Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ubaydullah Hussain er blant annet tiltalt for hatefulle ytringer etter at han skal ha hetset Amal Aden for hennes homofile legning. Dommen faller 7. februar i år. (Foto: Heiko Junge/ NTB scanpix)
Endringer i § 135 a:
• Strafferammen for lovovertredelse av straffelovens § 135 (a) ble skjerpet fra maksimalt to til tre års fengsel • at offentlig bruk av symboler av åpenbar rasistisk og/eller diskriminerende art (som for eksempel nazi-hakekors, Ku Klux Klan-hetter og liknende) også kan straffes med henvisning til § 135 (a) • at terskelen for å betrakte en rasistisk og/eller diskriminerende ytring som fremsatt offentlig ble senket.
Kilde: snl.no
- Det er grunn til å mene at det er skjedd en endring i høyesterettspraksis og at hatefulle ytringer har et svakere vern nå enn tidligere, sier Bjørnar Borvik.
Han er førsteamanuensis ved Juridisk fakultet på Universitetet i Bergen.
Det er også blitt gjort endringer i paragraf 135 a, som forbyr hatefulle og diskriminerende ytringer. Endringene kan gi rom for en strengere håndheving av forbudet enn før.
Blant annet ble rasistiske og diskriminerende symboler, som for eksempel hakekors, tatt med under begrepet ytring i 2003, slik at en kan dømmes for å bruke dette offentlig.
Denne uka har rettssaken mot Ubaydullah Hussein, som er tiltalt etter blant annet denne paragrafen, § 135 a, om diskriminerende eller hatefulle ytringer, pågått.
Siden paragrafen ble innført har bare en håndfull blitt dømt etter 135 a. Borvik mener likevel å se at at tidligere dommer fra Høyesterett tyder på at vernet for hatefulle ytringer i Norge er svakere nå enn tidligere.
§ 135 om hatefulle ytringer
Straffelovparagrafen lyder som følger:
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile legning, leveform eller orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne.
Paragrafen ble innført i 1970. Dette skjedde som et resultat av at norske myndigheter sluttet seg til FNs rasediskrimineringskonvensjon fra 1965.
Konvensjonen oppfordrer landene til å ikke bare kriminalisere oppfordringer til voldelige handlinger, men også spredning av ideer om rasehat og rasediskriminering.
Derfor fikk Norge refs av konvensjonens komité for behandling av klager etter at Bootboys-leder Terje Sjølie ble frifunnet for hatefulle ytringer i 2002:
Sjølie-saken
Annonse
Det var under en tale på Askim torg, 19. august 2000 på Askim torg at Sjølie, ifølge en artikkel i Dagbladet, kom med følgende uttalelser:
«Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene, som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker.»
(Foto: Universitetet i Bergen)
Ifølge Bjørnar Brovik ble Sjølie frifunnet etter 135 a fordi Høyesterett kom til at det ikke var framsatt konkrete trusler.
- Flertallet i Høyesterett mente derfor at han ikke kunne straffes for ytringene. Mindretallet mente derimot at det han sa inneholdt et grovt diskriminerende budskap rettet mot jøder, og at dette var tilstrekkelig for å dømme etter 135 a.
Det er sammenlignet med rettsaken mot Vigrid-leder Tore Tvedt noen år senere, at Borvik mener å se en strengere tolkning fra Høyesterett.
- Da Vigrid-leder Tore Tvedt i 2007 ble straffedømt for å ha framsatt antisemittiske uttalelser, sa en enstemmig Høyesterett at det er tilstrekkelig for å straffe at man kommer med en ytring som innebærer en grov nedvurdering av en av de gruppene som er vernet i paragrafen, sier Borvik.
Han tror at noe av årsaken til det som i hans øyne er en endring i norsk Høyesterettspraksis, er at praksisen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, der rasistiske ytringer har et svakt vern, kan ha smittet over på rettsaktører i Norge.
Ytringsfrihet og ytringsforbud
Borvik er selv blant dem som mener det er riktig å dømme noen for å ha framsatt hatefulle ytringer, selv om de ikke innebærer noen konkret trusler. Ikke alle er enig i dette.
I USA sitt rettsvesen står ytringsfriheten spesielt sterkt, og det er et krav at ytringen må kunne tolkes som en klar trussel for at personen skal kunne straffes for den.
En kronikk i Aftenposten skrevet av Civita-medarbeider Kristian Tonning Riise, som taler for å fjerne rasismeparagrafen, var ifjor et innlegg i en debatt om nettopp hva det betyr å forby visse ytringer i samfunnet.
I rettssaken som nå pågår, mot Ubaydullah Hussain, er et av forsvarer John Christian Eldens argumenter at ytringsfriheten også gjelder for ytringer vi ikke setter pris på, ifølge VG.
Ni av ti saker henlegges
Bare en håndfull personer er blitt dømt for hatefulle ytringer siden paragrafen ble innført i 1970.
- Det sier noe om at paragrafen er lite brukt, sier seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Ronald Craig.
Det antas at ni av ti saker der noen blir beskyldt for overtredelse av paragraf 135 a, henlegges av politiet, ifølge snl.no.
Samtidig åpnet det seg i 2012 et helt nytt forum som omfattes av lovforbudet mot hatefulle ytringer. Da bestemte regjeringen at også offentlige ytringer på Internett skulle kunne dømmes etter paragrad 135 a.
Det var etter at Høyesterett først bestemte at bloggeren Eivind Berge ikke kunne dømmes for oppfordringer til drap på offentlige tjestemenn, fordi det ikke var ytret i trykt skrift.
Ubaydullah Hussain er tiltalt for trusler mot to journalister og en forsker – samt hatefulle og diskriminerende ytringer mot jøder i Norge og mot forfatteren Amal Aden for hennes homofile legning. Han har erklært ikke straffskyld. Dommen i saken faller fredag 7. februar.
