Politifolk er ikke flinke nok. Politihøgskolen vil ha etterutdanning. Politidirektoratet gjennomgår saken, men kan ikke si noe om eller når det eventuelt vil komme endringer.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange politifolk er usikre på de riktige pågripelsesteknikkene. (Foto: Lasse Biørnstad)
Polititjenestemenn er ikke flinke nok til å arrestere. Ofte bruker de unødig makt. En fersk rapport fra Politihøgskolen som forskning.no skrev om 6. juni, viser at det særlig gjelder de som gikk ut av Politihøgskolen før 2006.
– De har i gjennomsnitt uforsvarlige ferdigheter, sier fagleder Aun Hunsager Andresen ved Politihøgskolen i Stavern, som har utført undersøkelsen. Nå etterlyser han tiltak fra Politidirektoratet.
– Ingenting i undersøkelsen tyder på at det gis tilstrekkelig trening til mannskapene som gikk ut av Politihøgskolen den gang grunnopplæringen var for svak, sier han.
Politidirektoratet har foreløpig ingen planer om å gjøre endringer, men henviser til lokal trening.
– Det er viktig at politiet vet hvordan vi skal anvende makt, skriver Jørn Schjelderup, sjef for politioperativ seksjon i Politidirektoratet, i en epost.
Pepperspray er ikke skadelig, men smertefull. Bruken er høyere hos tjenestemennene som er utrygge på sin egen arrestasjonsteknikk. (Foto: Anne Lise Stranden)
Politidirektoratet gjennomgår nå hvilke kompetansekrav som stilles til innsatspersonell og hvordan vi skal trene for å vedlikeholde kompetansen, skriver han.
Rapporten fra Andresen vil være et av mange elementer de skal se på i den forbindelse, bekrefter han.
– Vurderer dere krav til etterutdanning i arrestasjonsteknikk for tidligere utdannede polititjenestemenn?
– Dette inngår i den lokale treningen som de ulike innsatskategoriene har, svarer han i en epost.
– Tar ikke i bruk forskning
Aun Hunsager Andresen er ikke fornøyd med svaret.
– Jeg hadde forventet at de hadde dratt til litt mer, siden forskningen viser at den lokale treningen ikke har tilstrekkelig effekt. Jeg er spent på hvor mye Politidirektoratet er villig til å endre, sier Andresen.
Tidligere forskning på politiets ferdigheter har ikke ført til noen store endringer. Vi kan ikke forvente at politiets trening endres over natta på bakgrunn av ny forskning, men nå burde Politidirektoratet samlet sett ha et godt grunnlag for å gjøre endringer, mener han.
Allerede i 2009 konkluderte hans kollega Anders Lohne Lie ved Politihøgskolen med at mange politifolks operative ferdigheter i bruk av fysisk makt ikke var gode nok.
Annonse
Justiskomiteens leder Hadia Tajik har i en annen sammenheng refset politiet for at de ikke nyttiggjør seg forskningen tilstrekkelig.
– Dere må også selv bli flinkere til å ta i bruk kjent forskning i det strategiske politiarbeidet, uttalte hun til VG.
Dødsfall og hjerneskade
Batong øker risikoen for skade, og brukes mer der politimennene oppgir at de er utrygge på pågripelsesteknikk. (Foto: Anne Lise Stranden)
Bruk av feil teknikk ved pågripelser gir økt risiko for skader på de som blir arrestert. Skadelige grep ved pågripelser kan få dødelig utgang. I 2006 døde en arrestant i Trondheim under pågripelse. Senere har en annen person fått hjerneskade etter pågripelse i Telemark.
Etter 2006 har opplæringen for studenter ved Politihøgskolen blitt grundigere, og de øver nå på å pågripe med motstand fra arrestanten.
– Men dette hjelper jo bare de som er utdannet de senere årene, påpeker Andresen.
De yngste polititjenestemennenes ferdigheter er i gjennomsnitt gode nok, viser undersøkelsen som fagleder Aun Hunsager Andresen ved Politihøgskolen i Stavern har utført.
Kompetansekrav må ledsages av etterutdanning for dem som utdannet seg før 2006, mener Andresen ved Politihøgskolen i Stavern.
Han fant store forskjeller i ferdigheter da han undersøkte to politidistrikter. De yngste var klart bedre til å pågripe med riktig teknikk.
Mange av de eldste politimennene rapporterte at de er usikre på egne ferdigheter.
Annonse
Bruken av batong eller pepperspray er også høyere i distriktet med flest eldre politimenn. Over halvparten av dem har tydd til disse hjelpemidlene fordi fordi de er utrygge på de anbefalte teknikkene, ifølge rapporten.
– Dette er urovekkende, fordi pågripelsene da blir mer smertefulle, og det øker skaderisikoen, sier Andresen. Han viser til politiets maktpyramide. Politiet skal ikke bruker mer makt enn nødvendig, på grunn av at maktmidler øker skaderisikoen.
– Trenger trening
– Det er viktig å gi etterutdanning til eldre politimenn, fordi pågripelsesteknikken deres er mangelfull, sier fagleder Aun Hunsager Andresen ved Politihøgskolen i Stavern. (Foto: Anne Lise Stranden)
Alle har en effekt av trening på pågripelse. Faglederen mener derfor at alle politimenn med tidligere utdannelse, bør få tilbud om etterutdanning. Andresen mener at Politidirektoratet ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til den kunnskapen forskningen har gitt.
Da Eugene Obiora mistet livet i 2006, fikk det ingen konsekvenser for de involverte polititjenestemennene. Retningslinjene i politiinstruksen ble endret: Det ble advart mot grep som kan være skadelige om arrestanten holdes for lenge i feil stilling.
– Politidirektoratet har for stor tro på at retningslinjer for ansvarlig teknikk er nok i seg selv. Det er treningen som påvirker ferdighetsnivået, ikke instrukser og rundskriv, innvender Andresen.
Han mener at skader kan forhindres hvis polititjenestemenn blir tilbudt en faglig oppdatering som vedlikeholdstreningen i sin nåværende form ikke kan gi.
– Direktoratet bør ikke lukke øynene for at risikoen for skader er der, siden ferdighetsnivået er så ujevnt. Må vi vente til det skjer en alvorlig ulykke igjen? spør Andresen.
Andresen understreker at han har gått tjenestevei for å informere om rapporten sin, men opplever ikke påfallende interesse fra Politidirektoratets side.
