Glem Jesu fødsel. Riktignok er jula i dag først og fremst en kristen høytid, en feiring av nettopp fødselen. Historisk har imidlertid ordet jul fint lite å gjøre med den kristne høytiden.

– Dette er et gammelt germansk ord, påpeker språkforsker Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø overfor forskning.no.

Ikke nok med at Jesu fødsel altså ikke har noe med ordet jul å gjøre, ordet henger sågar sammen med en hedensk feiring fra tida før jula ble en kristen høytid.

Ordet jul er historisk en felles nordisk betegnelse på den norrøne midtvinterfesten Jólablot, som ble feiret rundt midtvintersolverv. Med god mat og juleøl skulle solas tilbakekomst og gudene hylles.

Det var først etter kristningen av Norge at jula ble en kristen høytid.

Det er med andre ord knyttet til en hedensk skikk når man i Danmark sier Glædelig jul, i Finland sier Hyvää joulua, på Island sier Gleðileg jól og på svensk og norsk sier God jul.

Kommer ikke fra hjul

Det har vært en utbredt forestillingen om at ordet jul stammer fra ordet hjul, eller hjól som det het på norrønt, som betegnelse på årssyklusen. Dette avvises av etymologene.

– Det er ikke mulig å dokumentere at det skulle være en språkhistorisk sammenhengen mellom disse, sier Vangsnes.

Selv om ordet altså er knyttet til den gamle hedenske feiringen, vet ikke språkforskerne nøyaktig hva ordet kommer av.

– Det regnes som en gåte å finne ut akkurat hva det betyr, det har fortsatt ingen klart, sier Vangsnes.

Han påpeker imidlertid at dagens form ikke er den opprinnelige norske formen.

- Dagens form stammer fra dansk, sier språkforskeren.

På norsk het det opprinnelig jól, en form som fortsatt brukes i deler av landet, blant annet på store deler av Vestlandet. Formen brukes også på Island, der de som sagt ønsker hverandre Gleðileg jól.

Joyeux Noël

Mens de nordiske landene fortsatt bruker betegnelsen på den gamle hedenske feiringen, har andre europeiske land betegnelser som er direkte knyttet til den kristne høytiden.

Selv den franske republikken, som siden det historiske skillet mellom kirke og stat i 1905 har hatt en sekulær grunnlov, har en betegnelse som henviser direkte til Jesu fødsel. I det verdslige Frankrike forbereder man seg nå på å ferie Noël.

Ordet stammer fra natalis, det latinske ordet for fødselsdag.

Også de andre søreuropeiske landene har ord for jul som betegner fødselen. På spansk heter det Navidad, på portugisisk Natal og på italiensk Natale. På katalansk brukes ordet Nadal.

På engelsk heter det som kjent Christmas, som ganske enkelt betyr Kristmesse, mens det på tysk heter Weihnachten, som betyr vienatt.

Sol Invictus

Nettopp det at den hedenske festen sto så sterkt brukes ofte som en forklaring på hvorfor den kristne høytiden er lagt til akkurat denne perioden.

Det var kort sagt praktisk for Håkon den Gode å legge den norske feiringen av Jesu fødsel til et tidspunkt som allerede var innarbeidet.

På forhånd hadde dessuten 25. desember blitt gjort til en kristen høytidsdag i Roma. Datoen ble lagt til samme tid som en tradisjonell hedensk fest til ære for Sol invictus (Den ubeseirede sol), som var solguden i den senromerske statsreligionen.

Selv om jula i dag markeres som en kristen høytid er ikke sporene av den gamle hedenske tradisjonen visket ut.

Dagens feiring er en salig blanding av forskjellige tradisjoner, deriblant tradisjoner knyttet til Jólablot.