Det skal ikke alltid så mye til.

Et par skarve nisser. Et snev av nellik og kanel eller noen blinkende stjernelys i vintermørket. Og så sitter den som en god klunk rødvinsgløgg i mellomgulvet:

Julestemninga – en lun, krydret blanding av glede og nostalgi.

Men hva er egentlig julestemning?

Nylig tok et knippe danske nevrologer i bruke en hjerneskanner (fMRI) for å lete etter den spesielle følelsen. Og jammen fant de den ikke også.

Så på julebilder

Forsøket gikk som følger:

Forskerne huket inn ti forsøkspersoner som hadde tradisjon for å feire jul, og ti andre som ikke hadde det. Julegruppa bestod av etniske dansker, mens u-julegjengen var satt sammen av en god blanding pakistanere, indere, irakere og tyrkere.

Så fikk begge gruppene titte på 84 ulike bilder mens de lå i hjerneskanneren, som altså registrerer aktiviteten i de ulike delene av hjernen.

Noen av bildene hadde julerelatert innhold, som julekaker eller julebelyste gater. Andre hadde tilsvarende tema, som kaker og gater, bare uten noen kobling til jul.

Så, reagerte de to gruppene forskjellig på de ulike typene bilder?

Overraskende tydelig

Jada, skriver Anders Hougaard fra Rigshospitalet i en forskningsartikkel i julenummer av det vitenskapelige tidsskriftet BMJ.

Hos begge gruppene ga julebildene større reaksjoner i de delene av hjernen som prosesserer inntrykk fra øynene.

Men julegruppa fikk i tillegg økt aktivitet i flere andre områder. De inkluderte hjernedeler som er assosiert med åndelighet, følesans og opplevelse av å dele følelser med andre. Men også områder som styrer med fysisk aktivitet – hva nå enn det har med jula å gjøre.

Likevel var det et overraskende tydelig juleaktivitetsmønster i hjernen til de som vanligvis feirer jul, sier Hougaard til nettavisen Videnskab.dk. 

Kan være generelt nettverk

Videnskab.dk skriver at også hjerneforsker Albert Gjedde fra Københavns Universitet – som ikke var med på studien – ble litt forbløffet over det klare bildet.

Han tviler imidlertid på at nervenettverket forskerne oppdaget er strengt dedikert til jul. Det er antagelig mer generelt involvert i å bringe fram en spesiell stemning.

Et interessant framtidig eksperiment vil så klart være å se om liflige bilder fra hanukka og divali fyrer opp det samme nettverket hos jøder og hinduister, antyder forskerne bak studien i artikkelen i BMJ.

De innrømmer imidlertid at studien har sine svakheter.

En død laks tenker

Det kan for eksempel hende at det var systematiske forskjeller mellom bildene som ikke egentlig handler om jul. Julebildene kan for eksempel ha inneholdt mer rødfarge.

Dessuten er det mulig at menneskene i de to gruppene var forskjellige på flere måter enn ulikt forhold til feiring av jul, og at disse ulikhetene kan ha påvirket resultatene.  

Sist, men ikke minst er det vel også påkrevd å nevne at fMRI ikke akkurat er noe presist instrument for å måle komplekse følelser.

Mange forskere har argumentert for at slike undersøkelser bidrar lite til forståelsen av vårt indre liv. Kritikerne ble vel heller ikke mindre skeptiske overfor metoden etter at fMRI-bilder i 2009 viste hjerneaktivitet hos en død laks. http://prefrontal.org/files/posters/Bennett-Salmon-2009.pdf

Dermed konkluderer Hougaard og co en smule varsomt:

- Selv om funnene er muntre og spennende, bør de tolkes med forsiktighet.

Referanse:

Anders Hougaard m. fl., Evidence of a Christmas spirit network in the brain: functional MRI study. BMJ, desember 2015, doi: 10.1136/bmj.h6266.