For første gang viser en studie at menneskehjernen forbereder seg på spesifikke luktstimuli.

Hjernen utfører en foråndskoding før odøren når nesen, med utgangspunkt i maler den har lagret for forskjellige lukter, ifølge studien.

Vi ser også ut til å lukte det vi forventer å bli utsatt for, i større grad enn hva som faktisk stiger opp nesen.

Studien er utført ved Northwestern University, og er publisert i tidsskriftet Neuron. 

Viktig for dyr - og mennesker? 

Å kunne danne tidlige forventinger om lukter, anses som en viktig egenskap i dyreverdenen.

Forhåndskoding setter dyr i stand til å reagere raskere og med større nøyaktighet på luktstimuli i leveområdet.

For det moderne mennesket er det ikke like opplagt at forutsigelse av luktopplevelser har avgjørende betydning.

Forskerne bak den nye studien mener likevel egenskapen om å danne luktforventninger kan være nyttig for oss.

Er fløten brukbar? 

La oss si at du har litt skvett matfløte i skapet som har stått en stund - i kategorien kan kanskje brukes. Så har du ikke luktet med stor interesse på matfløte før.

Jo, jo denne lukter en smule syrlig, og du tenker; den skal kanskje gjøre det. Men greit å smake litt for å være helt sikker…

Smatt…gulp…urgh!

Du kjenner brekningen komme, den var sur ja. Kanskje hjernen har lært til nesten gang, hvem vet?

Danne et luktbilde

Postdoktor Christina Zelano mener i hvert fall at forhåndskoding av lukt kan gi oss  fordeler - og kanskje spare oss for noen kvalmende opplevelser?

Hun utdyper med et eksempel fra et annet kjent produkt innen meierifamilien.

- Hvis noen gir deg et stort glass melk, og spør om den er på vei til å bli sur, så har vi ingen visuelle tegn som kan hjelpe til med å avgjøre om melken er drikkbar. Derfor må vi feste lit til luktesansen

- Vår studie antyder at dersom hjernen kan danne seg et luktbilde av sur melk før du lukter på den, så vil du med større sikkerhet kunne fastslå om den faktisk er det, sier Zolano i pressemeldingen.

Mer om forskningen i denne videoen fra Northwestern University: 

Luktene: Vannmelon og plastilin

Forskerne benyttet hjerneskanninger (fMRI) for å kunne avdekke at hjernen danner seg en forventning om lukt på forhånd.

De to luktene som ble brukt I studien, var av vannmelon, og av bløt modellmasse, plastilin. Før hvert forsøk fikk deltakerne opplyst hvilken av de to luktene de skulle prøve å kjenne igjen.

En nedtellinpå en skjerm viste når deltakerne skulle gjøre seg klare til å få servert den ene eller andre lukten.

Etter å ha luktet, fikk de beskjed om å trykke på en knapp for å gi beskjed om de faktisk mente hadde kjent lukten eller ikke.

Vekslet mellom lukter

Noen ganger var lukten deltakerne ble utsatt for dem samme som ble varslet på forhånd, andre ganger serverte forskerne dem en annen lukt enn den forhåndsvarslede.

Og; noen ganger var lukten mer eller mindre kamuflert i en blanding av andre lukter.

Forskerne studerte mønstre i hjerneaktiviteten før og mens lukten faktisk ble registeret av nesen. De fant at aktivitetsmønstrene i større grad samsvarte når forventet lukt og faktisk lukt var lik.

Referanse:

Olfactory Predictive Codes and Stimulus Templates in Piriform Cortex
Christina Zelano, Aprajita Mohanty, Jay A. Gottfried Volume 72, Issue 1, 6 October 2011, Pages 178-187. doi:10.1016/j.neuron.2011.08.010 Sammendrag og videosammendrag.