Synsk eller bare synestetisk?

Bakgrunn:Er du en av de utvalgte som kan se andre menneskers aura? Vel, i så fall er sjansene store for at du i virkeligheten er en av de få som har synestesi.
22.10 2004 05:00

Er menneskekroppen omgitt av en aura av farger som kan fortelle hvem vi er og hvordan vi føler oss? Noen hevder at de har evnen til å se denne mystiske utstrålinga med det blotte øye.

Slett ikke umulig, sier vitenskapen. Men fargefilteret rundt venner og kjente har antageligvis lite med personlige stråler og klarsyn å gjøre. I stedet kan det se ut til at de merkelige synene skyldes en krysskobling i hjernen, som gir et synsinntrykk sin egen farge.

Ett inntrykk, flere reaksjoner

Synestesi er en tilstand hvor stimulering av én av sansene gir opplevelser i en eller flere andre sanser. Dermed går det for eksempel an å smake lyder eller høre lukter, og ord og bokstaver få sine egne farger.

Forskerne tror rundt én av 2 000 mennesker opplever synestesi, og en sjelden variant av tilstanden gjør at folk forbindes med farger. Og da mener vi helt visuelt. Personen med den noe uvanlige koblinga av sanser ser virkelig et skinn av farger rundt familie og venner.

- Den sjeldne evnen til å se fargede auraer rundt andre har vært en viktig del av folklore og mystisisme gjennom tidene. Selv om mange som påberoper seg slike evner antageligvis er sjarlataner, er det også mulig at noen er født med synestesi, sier Jamie Ward fra University College London (UCL) i ei pressemelding.

Han leder et team av forskere som har undersøkt den uvanlige varianten av tilstanden.

James rosa og Hanna blå

Ett av tilfellene som ble undersøkt var ei jente som kunne se helt klare fargede felt rundt folk hun kjente. James ble for eksempel rosa, mens Hanna ble blå. Hvis navnet til en av kjenningene ble nevnt, fløt den spesielle fargen deres ut over hele synsfeltet.


“Det tar lengre tid å oppfatte ordene når de er skrevet med feil farge.”

Under forsøkene på å undersøke hvordan koblinga virket, fant forskerne ut at også følelsesladede ord kunne trylle fram farger. Negative gloser som hat eller frykt, hadde en tendens til å trekke med seg sorte, brune eller grå farger, mens positive ord gjerne ble rosa, oransje, gule eller grønne.

Men hvordan kan man vite at mennesker med synestesi ikke bare finner på hele greia?

Fargeforvirring

Forskerne fra UCL brukte flere tester for å sjekke om jenta virkelig så synene. Én av dem baserte seg på det faktum at vi alle blir en smule forvirret når navnet på én farge er skrevet med en annen.

Hvis ordet gul er skrevet med grønn skrift, eller blå står med rødt, tar det rett og slett lengre tid å oppfatte hvilken farge det er snakk om. Men for jenta med synestesi fant forskerne også en lignende forsinkelse når et navn ble skrevet i feil farge. Hun hadde altså vanskeligere for å oppfatte navnet James, som vanligvis ble forbundet med rosa, hvis det ble skrevet med blå skrift. Men hvorfor?

Koblingsfeil

Forskerne tror synestesi kan skyldes en litt uvanlig krysskobling i hjernen. Hvis nervetrådene oppe i tenkeboksen ikke trimmes godt når de utvikles, kan det bli koblinger mellom områder som egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre. Dermed kan altså synet av et ansikt trylle fram en farge.

Det er så klart vanskelig å bevise at det er synestesi som ligger bak troa på en aura, men forklaringa er ganske sannsynlig, mener forskerne. Det betyr i så fall at det ikke er mulig å trene seg opp til å se gløden rundt andre mennesker, slik mange av auratilhengerne tror.

Så vi vanlige stakkarer får altså nøye oss med ordinær utstråling.

Referanse:

J. Ward, Emotionally mediated synaesthesia, Cognitive Neuropsychology, Volume 21, Number 7, October 2004, p 761 - 772.

Lenker:

Cognitive Neuropsychology: Sammendrag av artikkelen
Nature: Auras may be generated in the brain

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord