Hva er déjà vu?

Bakgrunn:

Hva vi vet om fenomenet og hvorfor vi ikke vet mer.

22.2 2006 05:00

Déjà vu er følelsen av at noe du opplever er en slags reprise på en hendelse som har skjedd deg før. Det hele er oftest over på noen få sekunder og etterlater deg i fin form, muligens bortsett fra et øyeblikk av forfjamselse.

Forskerne har funnet ut en hel del om hvilke type mennesker som oftest får déjà vu. Men til tross for at to tredjedeler av befolkningen har opplevd fenomenet, har vi temmelig lite sikker viten om hva som forårsaker den forunderlige følelsen.

Det er ikke så rart.

Flyktig forskningsobjekt

Det å forske på déjà vu er omtrent like enkelt som å undersøke spøkelsesopplevelser: Vi er ikke helt sikre på hva vi ser etter, og aner ikke når eller hvor fenomenet kan dukke opp.

Eller som psykologiprofessor Alan S. Brown skriver i bladet Psychologist:

- For å få et klart vitenskapelig grep på et psykologisk fenomen må to saker være på plass: en sannsynlig årsak og en spesiell observerbar oppførsel. Uheldigvis mangler déjà vu begge deler.

Likevel har forskerne kommet fram til noen mulige forklaringer som er ganske sannsynlige.

Forsinkelser i hjernen

En av løsningene på déjà vu-gåten kan være forsinkelser i banene som sender inntrykk fra sansene til hjernen, tror noen forskere.

De tenker seg en situasjon hvor flere like sanseinntrykk fra omgivelsene raser inn mot hjernen samtidig, men ett av inntrykkene suser litt saktere enn de andre.

Det betyr altså at hjernen allerede vet hva som skjer, et millisekund før den siste meldinga tikker inn.

En slik sammenheng kunne kanskje også forklart hvorfor flere som opplever déjà vu føler at de kan forutsi hva som kommer til å skje.

Anfall eller ekte opplevelser

En annen idé går ut på at hjernen kan få små anfall i delene som driver med gjenkjenning. Dermed kan hjernen kanskje stokke litt om på hva som er kjent og ukjent?

Noen forskere tror til og med at følelsen av å ha opplevd noe før faktisk stemmer. De mener hendelsene ligner på noe vi har sett eller gjort tidligere, men som vi ikke husker bevisst. Det kan også være snakk om hendelser fra drømmer.

Dessuten er det mulig at de mystiske déjà vu-ene rett og slett skyldes uoppmerksomhet, tror noen.

Sett, men ikke sett

Er oppmerksomheten din tilstrekkelig fokusert om én ting, kan faktisk andre inntrykk bli skyflet rett ut i underbevisstheten.

Kommer du for eksempel inn i lobbyen i et hotell mens du samtidig snakker i telefonen, er det ikke sikkert du registrerer statuen rett foran deg, forklarer Alan S. Brown, som har studert og sammenlignet forskning som er gjort på déjà vu.

Etter at du har avsluttet samtalen, og kaster et nytt blikk på skulpturen, kan du få en underlig følelse av at du har sett den før. Hvilket du da så klart også har, men ikke husker.

Disse hypotesene om årsakene til déjà vu er foreløpig bare spekulasjoner. Men det finnes faktisk ett og annet vi vet om det flyktige fenomenet.


 

Fredag kveld hos venner

Forskerne har funnet ut at omtrent to tredjedeler av befolkningen har opplevd déjà vu, og at de fleste av disse har hatt følelsen mer enn én gang. Og tidspunktene er ikke helt tilfeldige.

Det ser ut til at de fleste hendelsene skjer innendørs i sosialt lag, gjerne om kvelden i slutten av uka. Mye tyder også på at du lettere opplever déjà vu når du er sliten. Særlig hvis du hører til de utsatte gruppene i samfunnet.

Forskere har nemlig funnet ut at unge voksne har flere déjà vu-opplevelser enn tenåringer og gamle. Dessuten skjer det oftere med folk med lang utdannelse og høy inntekt.

Drømmere og globetrottere

Du har til og med større sjanse for å få den spesielle følelsen hvis du reiser mye, skriver Brown.

Det kan så klart henge sammen med at mennesker med høy utdannelse og inntekt generelt reiser mer.

Men det kan også skyldes at mennesker som stadig vanker på nye steder oftere har muligheten til å gjenkjenne plasser de aldri har vært.

Det samme gjelder for drømmere. Det har nemlig vist seg at folk som husker drømmene sine oftere opplever déjà vu enn mennesker som glemmer sine nattlige eventyr.

Og det kan jo i så fall stemme med hypotesen om at opplevelsen skyldes at hendelsen ligner på noe man har drømt. De som husker mange drømmer har vel også større sjanser for å forveksle dem med saker som skjer på ordentlig?

Jeg mener, hvis du for eksempel tenker at denne artikkelen virker veldig kjent, kan den jo kanskje minne om et fortrengt mareritt fra skoledagene?

Referanse:

A. S. Brown, A Review of the De?ja` Vu Experience, Psychological Bulletin, 2003, Vol. 129, No. 3, 394-413.

Lenker:

Psychological Bulletin: A Review of the Déjà Vu Experience
The Psycologist: Getting to grips with déjà vu

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Déjà vu

En subjektiv, men feilaktig følelse av samsvar mellom en opplevelse i nåtid og en udefinert fortid. (V. M. Neppe, The psychology of déjà vu, 1983) 

Eller med andre ord, en følelse av å ha opplevd det samme før, når man opplever noe for første gang.

 

Emneord