Lyden av dette kan være et mareritt for en misofoniker.

Blir du sint av smatting, kremting og tunge pust?

Da lider du kanskje av misofoni. Nå har forskere funnet en forklaring i hjernen.

9.2 2017 04:00

De fleste kan bli litt irritert på kollegaen som klikker konstant med kulepennen, svigerfar som smatter i seg maten eller naboen på lesesalen som kremter annethvert minutt.

For enkelt utløser slike lyder mer enn bare lett irritasjon. De kan rett og slett føle sterkt ubehag eller bli rasende. Dette kalles misofoni.

– Jeg kan bare beskrive det som en følelse av å ha lyst til å slå folk i trynet når jeg hører lyden av at de spiser, sier Olana Tansley-Hancock.

Som barn var måltidene sammen med familien uutholdelige. Lyden av spisende foreldre og søsken fikk henne til å rømme inn på rommet sitt.

I dag er Tansley-Hancock hjerneforsker ved Universitetet i Newcastle. Der har hun prøvd å finne ut hva som ligger bak lidelsen ved å se hva som skjer i hjernen til misofonikerne.

Tapp, tapp, tapp – feil i pannelapp

Den nylig publiserte studien konkluderer med at strukturen i pannelappen er annerledes hos personer med misofoni. Og de så en annen form for aktivitet i hjernene deres.

– Pasienter med misofoni har påfallende like særegenheter i hjernen, sier Sukhbinder Kumar, som har ledet studien, i en pressemelding.

Det er rett og slett noe unormalt i den delen av hjernen som sørger for å holde følelsene under kontroll. Og et annet mønster i hjerneaktiviteten som for andre hindrer avvikende reaksjon på lyder.

– For de som lider av misofoni, vil dette være gode nyheter siden det er første gang vi har vist at det er en forskjell i struktur og aktivitet i hjernen, sier Kumar.

Studien viste også at de plagsomme lydene førte til at pasientene svettet mer og fikk høyere puls.

Alltid beredt

– Folk som lider av misofoni, må ofte regulere livet sitt etter lidelsen, sier Miren Edelstein til New Scientist. Hun har ikke vært med på den omtalte studien, men håper konklusjonene vil bidra til mer forskning på misofoni.

Olana Tansley-Hancock har tatt sine forholdsregler.

– Nå er jeg alltid forberedt. Jeg tar med ørepropper hvis jeg skal ut og reise, og jeg ber om hodetelefoner på kino så jeg slipper å høre på folk som knitrer og spiser, sier hun i pressemeldingen fra Universitetet i Newcastle.

Referanse:

Kumar, Tansley-Hancock mfl: The Brain Basis for Misophonia. Current Biology, februar 2017, doi: 10.1016/j.cub.2016.12.048.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Misofoni og fonofobi

Misofoni og fonofobi kan sies å være ulike grader av lydintoleranse.

Misofoni er ubehag i forhold til bestemte lyder, uavhengig av lydstyrke. Hørselsbanene kan fungere normalt, men det er en unormalt sterk følelsesmessig reaksjon og det autonome nervesystemet som styrer kroppsfunksjoner som puls, åndredrett og svette.

Fonofobi er angst for eller aversjon mot bestemte lyder. Dette kan for eksempel dreie seg om kjøkkenlyder (kasseroller, smell ved lukking av skap, innsetting i eller uttak av oppvaskmaskin) eller miljømessige lyder som høy tale og biltrafikk.

(Kilde: Sansetap.no)

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Hun tilhører en gruppe stammere som du kanskje aldri har hørt om.