Smarttelefoner selger svært godt, og det er kun et spørsmål om tid før de overtar markedet fra de gode gamle som ikke gjør stort mer enn å ringe og sende meldinger.

Internett og sofistikerte applikasjoner gjør at vi har tilgang til enorme informasjonsmengder på smarttelefonene.

Det er snakk om milliarder av artikler, avanserte kalkulatorer, oppslagsverk og søkemotorer som finner svar på det aller meste. Stadig flere av oss vandrer rundt med et bibliotek i lommen.

Vil slik praktisk teknologi påvirke hvor villige vi er til å trene hukommelsen? Dette er en ny problemstilling og det finnes ennå ikke mye forskning på feltet. Forskere fra tre verdensdeler forteller her hva de mener om saken.

Krykker

Norman Doidge er praktiserende psykiater og forsker ved Columbia University i New York. Han mener smarttelefoner vil endre hvordan vi bruker hjernen.

- Det er logisk å gå ut i fra at vi er mindre villige til å pugge informasjon hvis vi allikevel bærer den med oss, og det kan virke som vi ser dette i dag.

Han mener at dette vil svekke hukommelsen.

- Regelmessig terping forandrer koblinger i hjernen, og dette generaliseres slik at vi blir i stand til å holde på mer informasjon. Våre nye maskiner blir som krykker.

- Dette betyr ikke at de ikke er godt for noe som helst – krykker kan være hjelpsomme, men de kan også overbrukes.

- Hjernen er en “use it or lose it”-hjerne og folk som ikke forstår dette, vil bli overrasket når de merker at hukommelsen svekkes over tid ved bruk av de elektroniske maskinene, sier han.

Hjernens tilpasningsevne

Doidge har forfattet bestselgeren The Brain That Changes Itself, en bok om hjerneplastisitet, altså hvordan hjernen bokstavelig talt forandres etter hvordan den brukes.

Han forteller at for å få til varige endringer i hjernen, for eksempel hvis en ønsker å trene hukommelsen, må en virkelig konsentrere seg, noe hyppig bruk av internett og smarttelefoni ødelegger for.

Daglig bruk av praktisk teknologi kan altså få følger, tror Doidge.

Hvorfor huske når en kan google?

Vi har for lengst sluttet å pugge telefonnummere. De lagres i stedet i digitale kontaktlister. Vil vi se en lignende utvikling når det kommer til annen informasjon?

Er retningssansen mindre viktig å vedlikeholde når mobilen har GPS? Er det nødvendig å huske hvor mange dommere det er i den britiske høyesterett, eller hvilken dato den første verdenskrig endte?

Er det nødvendig å huske hvordan en regner ut arealet av en sirkel når en kan finne frem den matematiske formelen med et par tastetrykk?

Et raskt og uvitenskapelig eksperiment viser at denne journalisten, med Google fremfor seg, bruker ett minutt og femtifem sekunder på hente frem følgende informasjon:

Den britiske høyesterett består av tolv dommere. Første verdenskrig endte 11. november 1918. Arealet av en sirkel er Pi gange sirkelens radius, opphøyd i andre. Ved andre forsøk, når effektive nøkkelord sitter friskt i minnet, er det hele over på førtini sekunder.

Mindre motivert

Chia-huei Tseng forsker på persepsjon og hukommelse ved University of Hong Kong, som er rangert som Asias beste universitet. Hun er enig i mye av hva Doige sier om smarttelefoner.

- Denne typen teknologi kan gjøre deg mindre motivert til å memorere informasjon, sier hun.

- Når du har muligheten til å lagre informasjon på en lett tilgjengelig enhet, vil du sannsynligvis ikke bruke like mye tid og krefter på å trene hukommelsen.

Hvorfor ta trappen når en kan ta heisen?

Nye utfordringer

Thomas Espeseth er postdoktor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han viser til en annen kulturell utvikling vi har vært gjennom.

- Det er klart man som regel blir flinkere til det man gjør mye av. Hvis man ikke lenger trener på det, så vil man se en viss tilbakegang på akkurat disse oppgavene, og sånn sett kan man kanskje påvise en forskjell i hjernen.

- Vi har for eksempel kommet fra en kultur med mye verbal læring – med fortelling av historier og eventyr – som vi kanskje er dårligere og mindre trent på i dag enn før.

Men Espeseth minner om at ny teknologi også betyr at vi får nye ting å lære og ny informasjon å behandle.

Vil holde hjernen aktiv

Han tror en rivende teknologisk utvikling og en krevende informasjonsflyt vil by på tilpasningsutfordringer som vil holde hjernen svært aktiv. Hjernen blir altså ikke utstyrt med krykker, men får tilgang til avanserte verktøy som vi må lære å bruke.

- Jeg tror rett og slett at vi får større kapasitet, sier han.

- Vi vil kanskje ha tilgang til mye informasjon som vi ikke behøver å memorere, men det er andre ting igjen som må huskes – for eksempel hvor vi finner denne informasjonen, sier han, og sikter blant annet til nettadresser.

Kompenserer

Chia-huei Tseng tror vi vil kunne tilpasse oss en fremtid med smarte telefoner og late mennesker.

- Det kan godt hende at nye generasjoner vil være mindre flinke til å pugge ny informasjon. Men vi tilpasser oss en slik verden, og det vil vokse frem andre kognitive utfordringer.

- Mennesket var, for eksempel, sannsynligvis i bedre fysisk form for hundre år siden, sammenlignet med oss som har bil og t-bane og kan komme oss rundt uten å bruke bena.

- Og det er OK, for vi er sannsynligvis intellektuelt sterkere for å kompensere for svekket fysikk. Jeg tror vi også vil kunne kompensere for svak hukommelse.

En med krykker har gjerne sterke armer.

Multitasking

Effektiv multitasking kan virke som en positiv følge av hyppig bruk av apper, søkemotorer og hyppig epostsjekking, mens vi egentlig holder på med noe annet. Norman Doidge er dog ikke overbevist.

- Konstant bruk av søkemotorer og slikt gjør oss ikke nødvendigvis til bedre multi-taskere. Det må vi i såfall forske på.

Doidge legger til at multi-tasking uansett er svært overvurdert. Studier har vist at hjernen bruker lengre tid på å ta inn ny informasjon ved bytte til andre oppgaver.

- Dette gjør at det er mye bedre og mer effektivt å utforme arbeidsoppgaver slik at man kan fokusere på det man holder på med, mener Doidge.

Smarttelefoner er kommet for å bli, og har nå fått følge av lesebrett. Forskerne er ikke enige om hvordan slik teknologi påvirker vår formbare hjerne – men påvirket, det blir den.