Mennesker har to forskjellige former for intelligens, men det er bare den ene som kan trenes opp.

Hvor raskt kan du bli smartere?

Spør en forsker:

Det kommer an på personligheten din.

17.9 2017 05:00

En av våre lesere, Mads Haupt, vil gjerne bli smartere.

Han er imidlertid ikke så tålmodig anlagt, så han vil gjerne at det skjer i en fart. Derfor har han skrevet til oss for å få råd.

«Hvor raskt kan man øke intelligensen?» spør han.

Vi spør Anna Vedel, som er ph.d.-stipendiat ved Institut for Psykologi ved Aarhus Universitet i Danmark. Hun forsker på intelligens og sammenhengen mellom personlighetstrekk, studievalg og akademiske prestasjoner.

– Det kommer an på hvilken intelligens man snakker om, mener Vedel.

To forskjellige typer intelligens

Vedel forteller at det finnes to former for intelligens: flytende intelligens og krystallisert intelligens.

Den flytende intelligensen er den stort sett medfødt, og den kan man faktisk ikke gjøre så mye med. Den skyldes først og fremst gener.

– Den flytende intelligensen gjør at vi ser strukturer og mønstre, og den er stort sett genetisk bestemt. Den er veldig vanskelig å endre på, og den er rimelig stabil gjennom hele livet, forklarer Vedel.


Den flytende intelligensen er medfødt, og den kan man ikke gjøre så mye med. (Foto: Inara Prusakova / Shutterstock / NTB scanpix)

Det er vanskelig å bli mer intelligent

Den flytende intelligensen kan endres gjennom trening av «arbeidsminnet», som gjør oss i stand til å håndtere flere opplysninger samtidig.

Det kan dreie seg om øvelser i mønstergjenkjenning, der man trener på å håndtere flere stimuli, for eksempel lyd og visuelle stimuli, samtidig.

Og så snart man mestrer den ene typen oppgaver, skal man gå videre med den neste, slik at hjernen ikke får «hvile på sine laurbær».

Men det er ikke mulig å gjøre så store framskritt. Den krystalliserte intelligensen er mer fleksibel.

Den er et resultat av kunnskap. Det inkluderer for eksempel språklige ferdigheter.

– Den krystalliserte intelligensen kan man øke hele livet – også etter at man har fått grått hår. Det kan man blant annet gjøre ved å lære nye ting, nye ferdigheter, nye språk eller lignende, forklarer Vedel.


Den krystalliserte intelligensen kan trenes – for eksempel ved å lære språk. (Foto: ESB Professional / Shutterstock / NTB scanpix)

Det krever personlighet å øke intelligensen

Svaret på spørsmålet til Mads er altså at det tar like lang tid å bli mer intelligent som det for eksempel tar å lære et nytt språk.

Men det er flere faktorer som påvirker hvor mye innsats det kreves å heve den krystalliserte intelligensen. En av dem er den flytende intelligensen, men også andre personlighetstrekk kan spille inn.

En høy flytende intelligens gjør det lettere å lære nye ting og øke den krystalliserte intelligensen, men andre ting er også nødvendig.

– Ulike personlighetstrekk er avgjørende for evnen til å øke sin krystalliserte intelligens, sier Vedel.

Det kan for eksempel dreie seg om motivasjon, arbeidsomhet og nysgjerrighet, forklarer hun.

– Hvis intelligens er hjernens hestekrefter, er personlighet styringen som får alt sammen til å gå fremover.

Du kan lese mer om de fem personlighetstrekkene som påvirker evnen til å tilegne seg kunnskap i faktaboksen til høyre. 

Personlighet er et produkt av arv og miljø

Hvis man vil lære noe i en fart, må man med andre ord se seg selv i speilet og finne ut om man har det som skal til.

Både den flytende intelligensen og personlighetstrekk er vanskelige å endre, selv om de er et produkt av både gener og miljø.

De som foretrekker å se på fotball, vil neppe plutselig oppleve brennende lyst på å kaste seg over en bok om latinsk språkforståelse eller ungarsk kaldkrigshistorie.

– Den sterkeste faktoren for å kunne øke intelligensen er intellektuell nysgjerrighet, og det er ikke så lett å lære seg, sier Vedel.

Nysgjerrigheten driver folk mot nye utfordringer og muligheter til å lære noe nytt, men den flytende intelligensen avgjør hva du kan få ut av det.

– Så på den måten henger de to formene for intelligens og nysgjerrighet ofte sammen.


Det er best å påvirke hjernen i barndommen og ungdommen hvis man vil øke den krystalliserte intelligensen. (Foto: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix)

Personlighetstrekk utvikles i barndommen

Selv om man antagelig ikke kan gjøre så mye for å presse seg selv til å lære ting som man fra naturens side ikke synes er interessant, kan man prøve å gjøre noe for sine egne barn.

Mange av de personlighetstrekkene som gjør at man kan og vil lære nye ting og dermed øke sin krystalliserte intelligens, utvikles nemlig i barndommen og ungdommen.

Genetikk påvirker personlighet, men nysgjerrige og ivrige foreldre kan også påvirke barna.

Foreldre kan lære barna at de må arbeide hardt eller at de skal være nysgjerrige.

Samtaler om alt fra naturvitenskap til politikk kan også stimulere intellektuell interesse som vil vare resten av livet.

– Man bør likevel ikke presse barna til å utvikle en høyere intelligens, advarer Vedel.

Det er nok å snakke om alt mulig, ta seg tid til å diskutere når barna stiller spørsmål og sørge for at barna får mulighet til å stille sin nysgjerrighet, sier hun.

– Hvis man presser dem for mye, kan det ha motsatt effekt, siden barna kan bli stresset av å måtte prestere.

Barn har lettere for å lære enn voksne


Håndverkeren har like mye nytte av høy intelligens som molekylærbiologen. (Foto: Syda Productions / Shutterstock / NTB scanpix)

Det er i barndommen og ungdommen man virkelig kan øke den krystalliserte intelligensen.

Barns hjerner er mer plastiske, noe som vil si at de lettere danner forbindelser og nettverk mellom nevroner, noe som fører til nye egenskaper og forankrer ny kunnskap i hukommelsen.

Jo eldre man blir, jo mer «fastlåst» blir hjernen, og det blir vanskeligere å danne de forbindelsene som skal til for lære noe nytt.

Anna Vedel påpeker også at feilernæring og forurensning kan ha negative effekter på intelligensen. Men det er et mye større problem i fattige land.

Høy intelligens hjelper også håndverkeren

Man kan jo spørre seg om det er bryet verdt å forsøke å skaffe seg en høyere intelligens.

Det kan det nok være, for høy intelligens er forbundet med at man blant annet:

  • Klarer seg bedre på skolen
  • Klarer seg bedre på arbeidsmarkedet
  • Får høyere lønn
  • Lever sunnere
  • Lever lenger

Men høy intelligens er mye mer enn bare akademisk utdanning.

Håndverkeren har like mye nytte av en høy intelligens som molekylærbiologen.

– Tømmermesteren vil også ofte klare seg bedre hvis han har en høy intelligens, rett og slett fordi det gjør det lettere å lære noe nytt på fagfeltet, sier Anna Vedel.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Personlighet har betydning for intelligens

  1. Nevrotisisme – bekymring, temperament, pessimisme, sosial engstelse, impulsivitet og stressfølsomhet.
  2. Ekstroversjon – selskapelighet, dominans, aktivitetsnivå, spenningssøken, positive følelser og varme.
  3. Åpenhet – intellektuell nysgjerrighet, toleranse, eksperimentering, fantasifullhet, estetisk sans og følelsesmessig dybde.
  4. Omgjengelighet – tillitsfullhet, oppriktighet, ettergivenhet, beskjedenhet og sympati.
  5. Samvittighetsfullhet – selvdisiplin, ryddighet, følelse av ansvar, prestasjonsorientering, følelse av kompetanse og besindighet.

«Åpenhet» og «samvittighetsfullhet» har spesiell betydning for menneskers evne til å øke intelligensen.