Vi sov nakne og redde

Troll og spøkelser lusket omkring utenfor. Derfor var man i gamle dager så redde for mørket at man sov sammen i grupper.
6.9 2009 05:00


Maleriet Mareritt (1781) av den sveitsisk-ungarske maleren Johann Heinrich Füssli (1741–1825). (Foto: Wikimedia Commons, se lisens her)

Åtte timers søvn i vannrett stilling i et stille rom har ikke alltid vært idealet for den gode nattesøvnen.

Ny forskning i søvnens kulturhistorie viser at vi i gamle dager var så redde om natten at vi klumpet oss sammen med opp til tre i hver seng og ti i hvert rom.

Grynting og snorking var nemlig ingenting mot nattens overnaturlige farer.

Søvnens kulturhistorie

– Små barns angst for å sove alene i et mørkt rom om natten er et svært godt eksempel på at den måten vi i dag sover på, er tillært, sier Mikkel Venborg Pedersen, som er ph.d. i europeisk etnologi og seniorforsker ved det danske Frilandsmuseet, Nationalmuseet.

Han har skrevet en bok om søvnens kulturhistorie som bidrar med ny kunnskap om danskenes oppfatning av det å sove fra 1600-tallet og frem til midten av 1800-tallet.

Kildene til den nye kunnskapen er blant annet reiseberetninger, folkelivsskildringer, fortellinger samt gjenstander som alkover, senger, dyner og nattpotter.

Forskeren kan fortelle at mens vi i dag forklarer og behandler søvnløshet med psykologi og sovepiller, så vendte datidens dansker seg mot Gud.

Og mens de fleste i dag sover i vannrett stilling i lett påkledning, så sov man i gamle dager naken og halvveis sittende i sengen.

Natten var farlig

Selv om man ikke hadde bekymringer om ubesvarte e-poster, finanskrise og overvekt, så var det nok å gruble over i gamle dager.

Troll og uhyggelige marer ventet ute i mørket. Pedersen har et eksempel fra kildene på hvor redde man var for mørket:

En bondekone fra Fyn skulle finne en soveplass til en nyankommet gutt på 13 år, som skulle tjene på gården. Den voksne karen på gården var imidlertid bortreist, og gutten ville være nødt til å sove alene i kammerset. Men det kunne man ikke by ham.

Da måtte man heller la ham sove sammen med den 17-årige jenta som også tjente i huset.

Sjelden alene

Hvorvidt gutten var fornøyd med konas løsning på problemet eller ikke, sier historien imidlertid ikke noe om.

– Det kan godt tenkes at gutten var svært godt fornøyd, sier kulturforskeren og ler litt, men legger mer alvorlig til at det var svært skremmende for folk å skulle sove alene.

Datidens mennesker var svært sjelden alene, og det var sannsynligvis ikke en utbredt forestilling om at det kunne være en god ting å være alene, slik det er i dag, forteller Pedersen.

Man sov i grupper fordi man bedre kunne holde varmen sammen med andre. Men også fordi mørket den gangen var overveldende.

Den eneste tryggheten man hadde om natten, var at man var i guds hender. I stedet for en sovepille, brukte fortidens dansker derfor aftenbønnen til å berolige urolige hjerter, forteller forskeren.

Mørket ble overvunnet

I mørket levde folkefortellingenes overnaturlige vesener i beste velgående. Men da parafinlampen og det elektriske lyset ble mer og mer utbredt i løpet av 1800-tallet og 1900-tallet, ble fantasifostrene trengt ut i de mørke krokene.

Trollene og spøkelsene forsvant først helt da naturvitenskapen fra 1800-tallet så ut til å kunne gi en rasjonell forklaring på det meste, forteller Pedersen:

– På denne tiden trodde vi ikke lengre på varulver og marer. Til gjengjeld begyte vi å få de samme bekymringene vi har i dag.

Samtidig forandret oppfatningen vår av søvnen seg langsomt. Aftenbønnen forsvant ikke helt, men det ble i høyere grad medisinen og psykologien, snarere enn religiøsiteten, som kom til å prege vårt forhold til det å sove.

Vitenskapen forsøkte å forklare og behandle søvnløshet, og den satte standarder for hva og hvor mye som utgjorde en god natts søvn.

Søvn er kultur

I dag vurderer vi om det er best å sove lunt eller kaldt, og alle har oppfatninger om det er best å sove i en køyeseng, på en springmadrass eller på en sovesofa. På 1980-tallet var vannsenger en hit og senere slo futonene igjennom.

For søvn er ikke bare et naturlig fysisk behov. Den nattlige hvilen er også spunnet inn i en kultur som er menneskeskapt og foranderlig.

– Alle behov må forstås som kultur for å gi mening for oss. Det å spise er heller ikke bare naturlig. Vi har for eksempel bordskikk, sier Pedersen.

Bare nattlue

Det kan man også se på den måten vi sov på for tre og fire hundre år siden. Den gang sov allmuens dansker nakne, bare iført nattlue. Man sov halvt sittende fordi sengene var små og fylt opp med puter og dyner, og man ba aftenbønn.

Sengetidene var også annerledes. Man gikk til sengs etter den mengden arbeid årstidene krevde og åtte timers søvn var ikke et mål i seg selv.

Noen ganger sto man opp klokken fire om morgenen og gikk til sengs klokken elleve for å få gjort arbeidet om sommeren. Om vinteren kunne man til gjengjeld sove helt til klokken syv og gå til sengs igjen klokken ni.

Historien viser dermed oppfatningen vår av hvordan man sover riktig, endrer seg over tid. Pedersen er derfor ikke i tvil om at den måten vi sover på også vil forandre seg i fremtiden:

– For tiden oppfatter vi søvn som et medisinsk emne som man forsker på. Vi har for eksempel de siste 30 årene rotert babyer rundt i sengene deres fordi vi har diskutert om de skal sove på ryggen, på magen eller på siden.

- Det påvirker alt sammen den måten vi mener det er best å sove på. Og på et eller annet tidspunkt finner vi på noe som er like fremmedartet som fortidens måter å sove på, sier han.

Sov man bedre i gamle dager?

Med nåtidens fokus på søvnproblemer forårsaket av stress og bekymringer, så kan man kanskje tro at det var mye lettere å falle i søvn i gode gamle dager.

Men det er det vanskelig å si noe om, forteller Pedersen:

– De kan på den ene side ha sovet bedre fordi de var så utmattet etter dagens arbeid. På den andre siden sov de mer sammenklumpet, ofte tre i en seng, med lus og smådyr i rommet, for eksempel gjess.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Lenker:

«Tidligere opp og tidligere i seng …?» av Mikkel Venborg Pedersen

Sex på 1700-tallet (radiosending på DRs P1)

Grøss og gru fra fortiden (historie-online) 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

I Søvnens Favn

Mikkel Venborg Pedersens bok «I søvnens favn, om søvn og sovevaner på landet 1600 til 1850» er kommet ut på Museum Tusculanums Forlag.
 

En tur i høyet

Ektefolk kunne godt skaffe seg litt privatliv i sovekammeret til å drive med sex, selv om det var vanlig å sove mange sammen.

De hadde noen ganger en alkovedør eller sitt eget private sovekammer. Men gutter og jenter måtte finne sammen utenfor hvis de ville ha litt privatliv og ikke bli tatt i noe utuktig.

Mikkel Venborg Pedersen sier imidlertid at kildene er uklare når det gjelder sexlivet i gamle dager, ettersom det ikke var noe man snakket om.

Men den gang ble det, akkurat som i dag, født flest barn om våren, noe som betyr at barna var blitt unnfanget om sommeren, hvor det er fint å være utendørs.
 

Visste du

En mare er et overnaturlig vesen som ifølge gamle historier setter seg på brystet av den sovende, som da får mareritt.

Kilde: Wikipedia
 

Emneord