Bakgrunn: "The Wealth of Nations"
Etter mange år forberedelser kom Adam Smith 9. mars 1776 ut med boken som til vanlig kalles "The Wealth of Nations". Boken er det første forsøket på å systematisere hva vi i Norge kaller sosialøkonomisk teori.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
“An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations” var intet lite verk. I førsteutgaven kom den i to bind på tilsammen nesten 1 100 tekstsider. Den hadde ikke noe forord eller noe register. Hele innholdsfortegnelsen sto i begynnelsen av bind 1.
Boken var da heller ikke noe hastverksarbeid. Mange av Smiths venner lurte på om han også var en av de mange lærde som snakket om boken som skulle komme, men som aldri fikk den ferdig. Han begynte trolig å arbeide med temaet allerede i 1749. Først 27 år senere kom det tykke verket ut. Boken er fylt av faktiske opplysninger, men regnes som svært klar og poengtert i formen.
Smiths berømte bilde: den usynlige hånd
Smith hevdet at en nasjons rikdom skyldtes hver borgers iherdige arbeid for egen interesse. Hver borgers drivkraft for å arbeide skulle være å oppnå goder eller unngå straffer. Som ledet av en usynlig hånd tjener da borgeren samfunnets interesse ved å tjene sin egen.
Nasjonens velstand var også avhengig av graden av arbeidsdeling. Smith har et berømt eksempel om produksjon av knappenåler:
En mann som lager knappenåler alene, klarer mellom én og 20 knappenåler per dag. Hvis man arbeidet mellom flere arbeidere slik at én trakk ut metalltråden, én rettet den ut, én kappet, én spisset, én slipte toppen og så videre, så regnet Smith ut at ti mann kunne produsere 48 000 knappenåler per dag. Det vil si 4 800 per dagsverk.
Frie markeder
Smith skal være den første som så arbeidsdelingen som vesentlig for økt produktivitet og velstand, selv om det i denne sammenheng må nevnes at tenkere så tidlige som Xenofon og Platon også tok opp arbeidsdelingen.
For at arbeidsdeling skulle kunne nyttes optimalt måtte man legge opp til størst mulig produksjon. Størst mulig produksjon fikk man når man hadde tilgang på størst mulige markeder. Derfor var Smith tilhenger av størst mulig frihet når det gjaldt vareutveksling, både nasjonalt og internasjonalt.
Handelsfrihet økte for Smith den enkeltes frihet til å arbeide for sin egen interesse. Fri handel og fritt næringsliv ga det gunstigste samfunnsmessige resultat.
Merkantilisme
Frihetens fiende var staten. Det var visstnok Smith selv som i “The Wealth of Nations” ga sin tids økonomiske politikk navnet merkantilisme. Smith brukte ordet som et skjellsord om en politikk som tok sikte på tjene en liten gruppe handelsmenn (merchants), men som etter Smiths mening ikke engang tjente denne gruppens interesser.
Det Smith så som den merkantilistiske politikk var svært forskjellig utformet i de forskjellige land. Hovedtrekket var at myndighetene blandet seg i forretningslivet med avgifter, monopoler og skatter. Målet var å oppmuntre til eksport av ferdigvarer, sørge for billig import av råvarer, og å hindre import av ferdigvarer.
Man ville altså stimulere innenlandsk produksjon. Dennne politikken hadde også som mål å sikre overskudd på handelsbalansen, og å øke gull- og sølvreservene. Merkantilisme blir da også brukt om en økonomisk tankegang der penger eller beholdningen av edle metaller blir forvekslet med en nasjons rikdom, og om en politikk der statlig styring og økonomisk nasjonalisme er bærebjelker.
Nullsumspill
Dessuten så merkantilistene handelen som et nullsumspill der ulike land var i direkte konkurranse om en begrenset velstand, ikke som om handelen kunne vokse og at flere land kunne høste fordeler av den samme handelen.
Smiths venn, filosofen David Hume (ja, det er han med biljardkulene), hadde vist at handel ikke var et nullsumspill om en avgrenset og begrenset mengde rikdom. Smith var helt enig med Hume, og så frihandelen som den beste vei til velstand.
Annonse
Smith så at ikke bare statlige reguleringer, men at også forretningsfolkene selv kunne true friheten ved sin ustanselige hang til å modifisere den frie konkurranse ved ulike typer samarbeid som begrenset det frie markedet.
Arbeidsverditeorien
Smith hevdet at all verdi blir frembragt av arbeid. Han hevdet at bytteforholdet i et “opprinnelig samfunn”, uten privat jordeiendom og kapital, ble forholdet mellom arbeidet som er nedlagt i varene.
Han viste som en av de første hvordan en vares pris - i et marked som fungerer - bestemmes slik at tilbudet blir like stort som etterspørselen.
Smith så ikke en nasjons rikdom som lik dens reserve av edle metaller. Han var nøye med å understreke at en nasjons rikdom var lik dens evne til å produsere ønskelige varer og tjenester ved arbeid, kapital og jord.
Smith ønsket å vitenskapeliggjøre økonomien og beskrive hva som var økonomiske nødvendigheter, heller enn å beskrive hva som var ondt eller godt.
Han så på enkeltindivider mer enn på fellesskap, selv om han altså mente det tjente fellesskapet også. Og han så på hvordan man skulle oppnå høyest mulig produksjon, og ikke på hvordan man skulle skape jevnest mulig fordeling. Smiths begrunnelser lå i hva som var samfunnsmessig nyttig.
Utgangspunktet for økonomisk debatt
“The Wealth of Nations” har siden vært startpunktet for nærmest alle forsvar for og angrep på kapitalismen. I senere år har mange hevdet at Smith ble misbrukt av liberalistene, og at Smith hadde mange innvendinger mot ren kapitalisme.
Her kan man vise til hans skrift “The Theory of Moral Sentiments” fra 1759, men også peke på mange deler av “The Wealth of Nations”. Thomas Krogh tar opp spørsmålet i en interessant artikkel om Smith i bokverket “Vestens tenkere”.
Det har vært uenighet om hvorvidt alt i “The Wealth of Nations” er originalt eller ei. Noen mener Smith kom med lite nytt i forhold til det tenkere som David Hume og Montesqieu allerede hadde kommet med. Uavhengig av om dette er riktig, så var det Smiths bok som slo gjennom. På sin tid var den til og med en slags salgssuksess.
Sosialøkonomiens far
Annonse
Det var “The Wealth of Nations” som skapte sosialøkonomien. Det er den mest innflytelsesrike boken om økonomi som noensinne er utgitt. Til denne dag har den også forblitt en av de mest innflytelsesrike og viktige bøkene innen faget. Hvis sosialøkonomien skal ha en far eller en grunnlegger, så må det være Adam Smith.
Noam Chomsky har sagt om Smith: “Adam Smith? you’re supposed to worship him - not read him.”
Se også:
Smith og smuler fra økonomiens historie
Les mer:
Smith gjorde mange små endringer til 2. utgave
Annonse
Vestens tenkere bind 2 (red Trond Berg Eriksen): Adam Smith, av Thomas Krogh
