I gater og smug i bydelen Kumartuli i megabyen Kolkata - tidligere Calcutta - ligger verksteder som produserer statuer av leire til religiøse festivaler.

De som bor og arbeider i Kumartuli tilhører kumarene - pottemakerkasten.

Her kan turister betale ved inngangen til bydelen om de vil ta bilder av arbeidere i sving med leirstatuer av gudene.

De enkle verkstedene er i mange tilfeller plassert ute på gata. Det kan føles som å reise tilbake til et før-industrielt, kastedominert India.

- Dette er det siste nabolaget i Kolkata dominert av én kaste, forteller den norske sosialantropologen Geir Heierstad.

Omdiskutert kaste

Han har studert betydningen av kaste i dagens India med utgangspunkt i innbyggerne i Kumartuli. Kastesystemet, med sin inndeling i høy og lav, er en viktig del av indisk historie og samfunnsliv.

Hvordan kaste skal forstås er et sentralt spørsmål for antropologer i og utenfor India. Heierstad mener at pottemakerne i Kumartuli viser at det ikke er noen motsetning mellom det moderne og kastetilhørigheten.

Førsteinntrykket av Kumartuli som et sted der tida har stått stille er nemlig feil. Snarere er bydelen med 2500 innbyggere et eksempel på et gammelt og nytt kan leve side ved side.

Feirer gudinnen

Heierstad beskriver historien til pottemakerne i Kumartuli i sin avhandling ved Universitet i Oslo.

Sentralt i deres historie står festivalen til ære for gudinnen Durga, samt kunstneren Gopeshwar Pal som i 1935 snudde opp ned på alle konvensjoner om hvordan Durga skulle se ut.

[gallery:1]

Feiringen av Durga er den viktigste religiøse markeringen i Kolkata.

Hver høst setter innbyggere og tilreisende millionbyen på hodet under den årlige festivalen til ære for henne. Da syder Kolkata av liv. Det handles gaver, nye klær og det spises god mat.

Men det er Durga som er hovedpersonen. Gudebildene som representerer henne kalles murtier, som kan oversette med statuer. Statuene av gudinnen er et midtpunkt i prosesjoner og midlertidige templer.

Drepte demonen

Durga er den krigerske moderguden som ble skapt av den felles innsatsen til de andre gudene. Hun reddet verden fra demonen Mahishasur og hans hær.

Demonen kunne ta forskjellige former. Under festivalen vises Durga mens hun dreper demonen - som i dødsøyeblikket er i ferd med å skifte ham fra bøffel til en menneskelig form.

Durga har ti armer, alle med forskjellige våpen gitt henne av de andre gudene, samt en løve som følgesvenn. Hun er seiersgudinnen som representerer at det gode vinner over det onde til slutt.

Den årlige festivalen, som kalles Durga Puja, er feiringen av Durgas seier.

De fleste av statuene som vises fram under Durga Puja lages i et av de om lag 180 verkstedene i Kumartuli.

Statuene av Durga skal lages på nytt hvert år av leire fra en sideelv av Ganges, og skal ved festivalens avslutning senkes ned i elva og ødelegges. I motsetning til keramikk som skal holde lenge, blir derfor ikke leiren brent.

Gammel tradisjonen

Kalkota ligger i Bengal. Hos aristokratene i Bengal ble det allerede tilbake på 1700-tallet populært å arrangere Durga Puja. Seinere tok rikfolk opp tradisjonen, noe som bidro til å markere deres status.

De rike og mektige trengte noen til å lage gudebildene i leire. Dette var grunnlaget for kumarenes første transformasjon fra pottemakere som arbeidet med tradisjonelle produkter i leire til gudebilde-skapere.

Da britene kom til Bengal gjorde de Kolkata til et kommersielt tyngdepunkt og mange bengalske handelsfolk og landeiere etablerte seg der. Pottemakerne kunne deler av året reise inn til byen for å bo hos rikfolkene og skape gudebildene, forklarer Heierstad.

Smaken var tradisjonell, og gudinnens ansikt kunne repeteres på nytt hvert år ved hjelp av støpte former. Hennes klassiske skjønnhet var beskrevet i de hellige skriftene – gul hud, bambusbladformede øyne og nese som et nebb.

Durga ble framstilt i et tablå sammen med barna sine, og statisk - med armen hevet for å gi demonen dødsstøtet. Demonen hadde forskriftsmessig grønn hudfarge og lå utstrakt for hennes føtter. Demonens bøffelham og Durgas løve hadde også sine foreskrevne roller.

Heierstad påpeker at få i Kolkata var helt sikre på hvordan en løve så ut. Dette skal være forklaringen på at den i noen framstillinger kunne ligne mer på en liten hest enn en levende løve.

Nytt marked

Mot slutten av britenes tid i India endret feiringen av Durga seg. I stedet for hoff og palass flyttet feiringen seg ut i byrommet. Den ble åpnet opp for folket ved at ulike sammenslutninger arrangerte sine egne, offentlige Durga Puja-er der alle kunne delta.

Selvstyrekampen mot britene satte også et preg på feiringen. Den krigerske moderguden Durga kunne også assosieres med mor India som endelig reiste seg.

Økt etterspørsel etter gudebilder førte til at pottemakerne forlot landsbyen for godt og etablerte seg i sin egen bydel – Kumartuli.

Det var med ett skapt et helt nytt marked for kumarene, og et marked der folkelig smak, ikke aristokratiske tradisjoner forvaltet av adelige og rike forretningsfolk, var avgjørende.

Nyskaperen

I denne smeltedigelen kom én enkeltperson og snudde opp ned på alle konvensjoner: Gopeshwar Pal. Han var født inn i kumarkasten og hadde enestående kunstneriske evner. Han ble svært anerkjent og reiste blant annet til England og studerte skulptur i Italia.

Vel hjemme gikk han over til å lage verdslige skulpturer i bronse. Men han lagde også gudebilder i leire til en Durga Puja i 1935 og brøt alle regler. Durga sto alene, naturalistisk og med kraft i støtet som drepte demonen. Demonen vred seg i smerte.

Slik beskrives i hvert fall Gopeshwars nyvinning, som det ikke finnes fotografier av. At Gopeshwar virkelig levde er imidlertid ubestridt, og i de muntlige fortellingene i dagens Kumartuli ser man ham som den som store nyskaperen.

- Gopeshwar marker i deres oppfatning det viktige skillet mellom før og nå, sier Heierstad.

Sjokket over den nye uttrykksformen skal ha vært så stort at de lærde reagerte sterkt. Det var vanskelig å finne en brahmin (prest) som kunne gjennomføre den nødvendige velsignelsen av statuen.

Den nye stilen var imidlertid en suksess hos folket.

Innovasjon

Etter Gopeshwar Pal ville markedet ha nye, innovative løsninger. Ikke minst var det viktig med en original uforming for å vinne en av prisene for beste statue som deles ut under festivalen. Pottemakerne - kumarene - ble designere og innovatører.

- Publikum ville at kumaren skulle bli en kunstner som Gopeshwar, skriver Heierstad.

Durga endret utseende. Inspirasjon kunne finnes overalt. Hun kunne ligne på en vakker kvinne fra nabolaget eller en skuespiller. Jordisk skjønnhet erstattet himmelsk skjønnhet. Hun kunne framstilles som en fattig tigger eller en dronning.

”Det gamle ansiktet til Durga var uten liv, vi brakte liv tilbake i ansiktet hennes, liv inn i gudebildene,” forklarer Gour Chandra Pal, en erfaren kumar Heierstad har intervjuet i Kumartuli.

Demonen kunne på sin side bli utformet som en konge eller en undertrykkende brite.

Bollywood

Durga kan i dag finnes i et utall former, der den tradisjonelle Durga kan sees side ved side av Durgaer inspirert av Bollywood.

Man finner også tematiske opptog med inspirasjon fra det gamle Egypt, inkaene og Harry Potter. Midlertidige templer kan være utformet som kostskolen Hogwarts og selskaper som Pepsi kan være blant sponsorene.

- Etter hvert har grensene mellom festivalen og populærkulturen blitt helt utvisket, sier Heierstad.

Fantasi og religion går hånd i hånd.

- For kumarene skal den ideelle avbildningen gi både maksimal uttelling som utstillingsobjekt og som religiøs gjenstand, fastslår sosialantropologen.

Moderne og tradisjonell

Pottemakerne fikk råd til å investere i barnas utdannelse. Mange av barna som har vokst opp i verkstedene i Kumartuli har nå tatt universitetsutdannelse og kommet tilbake med nye ideer. Noen bruker internett og selger statuer på det globale markedet, for eksempel til indere bosatt i USA.

Produksjonen er effektivisert med airbrush-maling og i noen tilfeller plexiglass.

Likevel er virksomheten i stor grad kastebasert.

I dagens moderne markedsøkonomi har imidlertid kastetilhørighet dessuten fått en ekstra dimensjon. Nye ikke-kumarer prøver å komme inn på markedet for gudestatuer. Da kan kastetilhørigheten brukes som et salgsargument.

Selv om mange av de yngre har tatt utdanning innen kunst eller markedsføring, og noen driver det som best kan beskrives som moderne designbedrift, kan nedarvede tradisjoner fortsatt bety noe for salget.

Kjøper man en statue laget av en kumar fra Kumartuli er man sikret en forbindelse bakover i tid.

- Det ligger i blodet, hevdes det, også blant de unge.

Referanse:

Geir Heierstad: Images of Kumartuli Kumars - The Image-Makers of Kolkata. Changing Notions of Caste and Modernity during the Last Century. Avhandling for  PhD-graden, Universitetet i Oslo 2009.