De har fremdeles noe livaktig over seg, men disse sommerfuglene har stått dødsens stille i over 200 år. De er en del av insektsamlingen som ble starten på insektforskningen i Norge.

Disse sommerfuglene er over 200 år gamle

Forskerens favoritt:

De har en lang reise bak seg, både i tid og fra landene der de en gang fløy omkring. Samlingen som sommerfuglene er en del av, ble starten på insektforskning i Norge, forteller Geir Søli.

28.2 2017 04:00

Geir Søli legger en enkelt utformet og flat trekasse med glasslokk på kontorpulten sin.

Oppi kassa står store og små sommerfugler på rekke og rad, på nåler, slik du kanskje har sett dem på museer eller innrammet som pynt på veggen.

De bevingede insektene er fargesterke – én er nærmest leopardmønstrete, mens en annen er blå- og grønnglinsende. Enkelte av dem er store som småfugl, og åpenbart ikke hentet fra norsk natur.

Og – siden dagen da de sist vippet med de papirtynne vingene sine har det gått over 200 år.

– Dette var starten på hele insektsamlingen ved Universitetet i Oslo, sier Søli, og løfter lokket av kassa.


– Her ligger det veldig mye stor systematikk- og entomologihistorie, sier førsteamanuensis og insektforsker ved Naturhistorisk museum, UiO, Geir E. E. Søli.
(Foto: Marianne Nordahl)

Bygget opp samling

Akkurat denne sommerfuglkassa er bare en av 25 kasser i en samling som har en spesiell betydning for insektforskningen i Norge.


På de falmede lappene ved sommerfuglene kan vi skimte Daldorffs signatur. (Foto: Marianne Nordahl)

Kassene representerer starten på faget systematikk i Norge, hvor forskerne fulgte opp pionerarbeidet til den kjente svenske naturvitenskapsmannen Carl von Linné og tok fatt på å kategorisere dyr og planter, tegne dem og navngi dem.

Men hvordan havnet denne troppen med eksotiske insekter på Universitetet i Oslos naturhistoriske museum?

Historien begynner på slutten av 1700-tallet i København.

Naturforsker-kjendiser

Her befant det seg to velstående og over snittet naturbegeistrede samlere: den dansk-norske embetsmannen Niels Tønder Lund og Grev Ove Ramel Sehestedt. Sammen bygget de opp en stor og samling av insekter.

I samlingen sin hadde de insekter fra alle kanter av verden, men særlig fra de tidligere danske koloniene i Sørøst-Asia, som Sumatra, og det som da het Trankebar i India.

Men de håvet ikke inn insektene selv.

En av dem som besøkte disse koloniene og samlet sommerfugler der, var Dagobert Carl de Daldorff. Og det er nettopp han som har fanget sommerfuglene som står med utspilte vinger i kassa på Søli sitt kontor.

Vi finner navnet hans skrevet i sirlige bokstaver på lappene ved flere av sommerfuglene.

Samlingen til Tønder Lund og Sehested var av de største i sitt slag, og den ble undersøkt av datidens mest berømte zoologer. For eksempel har store danske entomologen Johan Christian Fabricius stått med nesa i samlingen. Han var elev av den enda mer kjente Carl von Linné.

– Her ligger det veldig mye stor systematikk- og entomologi-historie, sier Søli.

Fra danske til danske til Norges første universitet

En annen interessert ung mann som fikk studere denne samlingen, var Peter Vogelius Deinboll. Han skulle egentlig utdanne seg til lege, men måtte gi opp dette da han ikke tålte synet av blod, forteller Geir Søli.

– Den unge Deinboll og Niels Tønder Lund utviklet et varmt vennskap, og gjennom denne kontakten fikk Deinboll byttet til seg et stort antall insekter fra sin eldre læremester.

Så skulle noe tragisk skje.

I 1809 ble Tønder Lund bedt av kronprins Fredrik av Danmark-Norge om å være med i en midlertidig regjeringskommisjon i Norge.

Men – skipet han reiste fra Jylland med en januardag dette år, gikk ned utenfor Arendal, og Tønder Lund omkom.


Peter Vogelius Deinboll var født i København, men ble etter hvert kjent som både prest, politiker og naturforsker i Norge. Planteslekten Deinbollia er oppkalt etter ham, og han gjorde viktige funn i Øst-Finnmark og i de norsk-russiske grensestrøk.
(Foto: Wikimedia Commons, fri bruk)

Insektssamlingen som Deinboll hadde skaffet seg fra Tønder Lund, levde derimot videre. Deinboll hadde nemlig byttet legestudiene ut med teologi, og flyttet til Norge der han tok embetseksamen ved det nyetablerte universitetet i Christiania i 1815 – året etter at Norge gikk fra danske til svenske hender.

Med på flyttelasset til teologistudenten var samlingen med insekter, deriblant sommerfuglene som Geir Søli nå, 200 år senere, har fremfor seg på kontorpulten.

Jens Rathke som var professor i naturhistorie ved det som da het Det Kongelige Fredriks Universitet i Christiania, forsto verdien i samlingen og fikk den midlertidig plassert på Tøyen, forteller Søli.

Deinboll dro nemlig til Vadsø for å jobbe som sokneprest, men ville ikke ha med seg samlingen på den strabasiøse reisen til Finnmark. Han valgte å bli i Norge da Danmark og Norge skilte lag i 1814.

Etter mye om og men kjøpte universitetet etter hvert Deinbolls samling.

Borte i mange år

Selve kassa med sommerfuglene er ikke fra Tønder Lund og Deinbolls tid. De ble plassert i den etter å ha vært forsvunnet i lang tid, og deretter gjenfunnet i museets magasiner. 

– Samlingen som sommerfuglene er en del av, skal ha bestått av fire skap med rundt 5000 insekter, sommerfugler, biller, teger, fluer og veps, men tallene er noe usikre, sier Søli.

Men tiden gikk etter at samlingen kom til Tøyen, og etter noen tiår visste ingen ved universitetet helt hvor disse gamle insektene befant seg. 

Først på slutten av 1930-tallet bestemte en konservator, Leif Reinhardt Natvig, seg for å gå gjennom magasinene og lagrene på naturhistorisk museum i Oslo for å lete.

Og han fant.

– Da sto de litt her og der, men han klarte å finne kassene der de sto, og han satte dem opp i den samme rekkefølge som de en gang hadde stått i. Til det benyttet han gamle kataloger, brev og sånt.

– Vi har ikke full oversikt over verdien i Deinbolls samling, men tror det fortsatt kan skjule enkelte skatter, sier Søli.

Kilder: 

Den store danske, om Niels Tønder Lund

Norsk biografisk leksikon, om Peter Vogelius Deinboll

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord