Yuval Noah Harari er historieprofessor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

- Mennesket kan overvinne døden

Men hvordan vil et slikt samfunn se ut? Vi har møtt den israelske historieprofessoren Yuval Noah Harari som har tatt populærvitenskapen med storm.

18.3 2016 04:00

Mennesker er fullstendig dominerende på jordkloden. Vi endrer landskapet for å mate mer enn sju milliarder folk, og vi bor i alle kroker av verden.

I løpet av de siste århundrene har vi gjort enorme teknologiske framskritt som ikke bare endrer samfunnene våre – i løpet av de neste årtiene kan vi til og med begynne å endre selve mennesket.

Vi mennesker har fått til så vanvittig mye sammenlignet med andre dyr. Men hvorfor ble det akkurat vi som skapte denne revolusjonen, og hvor er vi på vei?

Disse spørsmålene virker kanskje digre og uhåndterlige, men det har ikke avskrekket Yuval Noah Harari. Han er historieprofessor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

Harari har skrevet boken Sapiens: En kort historie om menneskeheten, og boka har nylig kommet på norsk. Han var også nylig i Oslo, og forskning.no møtte han for å spørre om hva han selv tror om menneskehetens framtid og om vi kan komme til å lure vår verste fiende, nemlig døden.

Men først, hvilke egenskaper har vi mennesker som gjør at vi har kunnet ta kontroll over landjorda?

For Harari er svaret ganske tydelig.

Historier som samler oss

– Mennesker har en utrolig evne til å samarbeide med totalt fremmede i store antall, sier Yuval Noah Harari til forskning.no. Vi møter ham på Hotel Continental i Oslo.

– Vi kan gjøre det på grunn av fantasien vår. Vi har evnen til å fortelle oppdiktede historier som spres blant millioner av mennesker, hvor mange også tror på de samme historiene.

Dette gjelder nesten alt vårt samarbeid på store skalaer, mener han.

– Det er spesielt tydelig i religion, hvor massevis av mennesker bygger kirker eller moskeer fordi vi forteller og tror på historier om en gud som sitter i himmelen.

Men religion er bare ett eksempel. Politikk eller økonomi er andre slike historier.

– Mennesker har en utrolig evne til å samarbeide med totalt fremmede i store antall.

Yuval Noah Harari

– To av de viktigste konseptene i moderne politikk er ideene om en nasjonalstat og menneskerettighetene.

– Begge to er fiksjoner som mange mennesker tror på. Ett fjell eller en elv er fysiske objekter, men selve nasjonen eksisterer bare i hodene våre. Du kan ikke ta eller føle på den norske, tyske eller israelske nasjonen.

– Det samme gjelder menneskerettighetene, som ikke er biologisk mekanisme. Det er ingenting i vårt DNA eller inne i kroppene våre som sier at mennesker har spesielle rettigheter.

Det samme argumentet kan brukes om økonomi, hvor for eksempel verdien av penger bare er en historie vi alle tror på. Derfor har penger verdi.

– I den moderne verden kan disse tingene oppleves som en del av den objektive virkeligheten. Det var det samme i middelalderen, hvor alle visste at de kom til himmelen etter at de døde. Det oppleves ikke som historier – selv om de er det.

Samarbeid

Vår evne til å tro på historier har gitt oss en stor fordel i konkurranse med andre dyr på jorden.

– De fleste andre dyr kan samarbeide i små grupper, som for eksempel sjimpanser.

– Bier eller maur kan samarbeide i store antall, men samarbeidet er basert på fastlåst genetisk programmering. Bier kan ikke bestemme seg for å avskaffe monarkiet og henrette dronningen.

Mennesker samarbeider på en helt annen måte, siden vi kan endre historiene våre underveis og tro på nye virkeligheter. Vi går fra monarki til kommunisme til demokrati, alt etter hvilke felles historier vi tror på.

I løpet av de siste århundrene har det menneskelige samarbeidet produsert teknologi og ideologier som kobler hele verden sammen. Flere og flere mennesker løftes ut av fattigdom, og velstanden øker. Revolusjonerende vitenskap og teknologi har for eksempel gjort det mulig å endre livets byggeklosser ved å manipulere gener.

Men vi vet ikke konsekvensene av dette moderne samfunnet. Vi er i en helt spesiell fase i fortellingen om menneskenes historie, mener Harari.

Post-mennesket

– For første gang i historien har vi ikke peiling på hvordan verden kommer til å se ut om 50 år, sier Yuval Noah Harari. 

Men vi har aldri kunnet se inn i framtiden, forklarer Harari. Det kan være at det skjer sosiale omveltninger, eller at det bryter ut en krig mellom naboriker, eller at mongolene plutselig invaderer. Ingenting av dette kan spås, men det er noen grunnleggende ting vi har kunnet forutse.

– Det har ikke vært noen grunn til å tenke at selve mennesket vil endre seg. De vil se like ut og ha de samme fysiske og mentale evnene og leve i de samme familiestrukturene 50 år i framtiden. Dette kunne du bare ta for gitt.

– For første gang i historien har vi ikke peiling på hvordan verden kommer til å se ut om 50 år.

Yuval Noah Harari.

Nå er dette oppe i luften. Det er veldig mye vi ikke vet, eller kan vite om samfunnet vårt om 50 år.

– Vi vet for eksempel ikke om det er noen jobber igjen til mennesker, kanskje det meste er tatt over av roboter? Vi vet ikke hvordan familier vil se ut, vi vet ikke engang om det kommer til å være et strengt skille mellom menn og kvinner.

Bio- og datateknologi kan bli så avansert at vi kan endre mennesker etter hvilke verdier og normer som utvikler seg i et samfunn, mener Harari.

Men hvis vi utvikler gudelignende krefter over vår egne kropper, hvorfor ikke fjerne menneskehetens største frykt – døden?

Et samfunn uten død

I boka til Harari skriver han at den vitenskapelige revolusjonens mål har blitt å utrydde døden. Han kaller dette for Gilgamesh-prosjektet, etter legenden fra Mesopotamia om kongen som ikke ville dø.

– Jeg tror det er mulig at vi kommer til å se mennesker som ikke kan dø av naturlige årsaker i løpet av et par hundre år, sier Harari. Jeg tror ikke utviklingen er uunngåelig, men det er mulig.

– Det er ikke lengre science fiction å tenke at vitenskapen kan løse biologiens store mysterier.

Men hvis dette skjer, hva slags konsekvenser vil det ha for samfunnet vårt?

– Hvis det noen gang skjer, vil det skape helt nye samfunnsproblemer, spekulerer Harari.

– Gjennom historien har døden utjevnet forskjellene mellom rike og fattige. Uansett om du er en konge eller en tigger, vet du at alle skal dø.

Kanskje en slik evig liv-behandling vil være veldig dyr, så det vil bare være de rikeste som har råd til å unnslippe døden.

– Du kan få en situasjon hvor den store majoriteten dør, mens de rike fortsetter å leve. Dette vil skape enorme, sinte, dødelige underklasser.

Samtidig vil det kanskje ikke være så greit å ha evig liv heller. Du vil fortsatt kunne dø i ulykker.

– Når du vet at du skal dø, er du også villig til å ta risikoer. Udødelighet vil skape massevis av angst.

Du kan dø i morgen mens du krysser gaten eller i sengen om 70 år, men du vet du skal dø.

– Hvis du vet at du faktisk kan leve evig så lenge det ikke skjer en ulykke, vil du være ekstremt forsiktig og lite risikovillig, mener Harari.

Verden kan bli snudd på hodet

Døden er bare et av aspektene ved mennesket som vi kanskje kan endre i løpet av de neste århundrene. Vi kan få operert inn implantater som gjør oss raskere og sterkere, og som kanskje kan endre våre mentale evner. Nytt liv kan oppstå i datamaskiner.

Da er spørsmålet: Hva har dette å si for menneskehetens framtid?

– Lever vi i menneskehetens siste dager?

– Ja, det tror jeg. Vi er på vei til å skape helt nye regler for livet på jorden. I fire milliarder år har livet blitt drevet av naturlig seleksjon, og det har vært bygget opp av biologisk materiale.

– Nå er vi midt i en dobbeltrevolusjon: Biologisk liv kan bli designet, og kunstig liv kan oppstå.

– Dette er den største revolusjonen siden livet oppsto på jorden, og vi har ikke peiling på hvor det kommer til å føre oss. Hva slags liv vil dominere planeten om flere århundrer?

– Vi klarer ikke å innbille oss hvordan det ser ut, fordi våre antagelser er basert på den organiske kjemien som skjer i hodene våre. Vi klarer ikke forstå hva slags mål eller ønsker denne nye formen for liv vil ha.

Blir vi lykkeligere av framskritt?

Hvis du synes tankene til Yuval Noah Harari er interessante, kan du høre på lydklippet under, som er tatt fra intervjuet forskning.no gjorde med ham i Oslo.

Her snakker han om lykke, og om teknologiske framskritt gjør oss til lykkeligere mennesker. Mot slutten snakker også Harari om hvilken science fiction-forfatter han liker best.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.