Hvem hadde æren for å spre den klassiske greske kulturen til Midtøsten og vest-Asia? Så langt har svaret vært Alexander den store og hans felttog. Men utgravninger i Israel tyder på at han var over hundre år for sent ute. Så kanskje hærføreren ikke var like stor som kulturimperialist?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Alexander den store
Alexander den store (356?323 f.Kr.) ble konge av Makedonia i 336 etter faren Filip 2.
Alexander ledet felttoget mot Perserriket 334?323 og er kjent for å ha skapt et hellensk verdensrike.
Han beseiret perserkongen Dareios 333, erobret Egypt og grunnla Alexandria.
Etter hans død falt riket sammen, men felttoget åpnet for en utveksling av gresk og orientalsk kultur; hellenismen oppstod, mens gresk ble verdensspråk.
334-326 f.Kr: Kong Alexander og hans makedonske og greske tropper braser gjennom Syria, Libanon, Israel, Egypt, Persia, Mesopotamia og helt inn i India. Det unge militærgeniet har visjoner om et storrike med ett folk og én kultur - den greske.
"Kong Alexanders rike strakk seg fra Hellas, inn i Nord-Afrika, og hele veien til India."
Gresk før Alexander
Det var Alexanders hærtog som spredte hellensk kultur, religion og språk til Midtøsten og sørvest-Asia - ifølge opplest og vedtatt tradisjon. Men utgravninger i den gamle fønikiske byen Dor i Israel viser gresk påvirkning lenge før Alexander.
- Vi har inntrykk av at helleniseringen i Dor - innføringen av gresk kultur - begynner på 500-tallet f.Kr. og tar av rundt år 400. I så fall skjedde det før Alexanders tid, sier forskningsleder Andrew Stewart, professor i kunsthistorie og klassisisme ved University of California.
Tusenårig ringvirkning
Men hvorfor spiller det noen rolle når den greske kulturen spredde seg til naboområdene?
Helleniseringen av Midt-Østen skapte et felles kulturområde fra øst-Europa til India og åpnet opp for ny kontakt og handel - og banet indirekte vei for Romerriket, kristningen av Europa og det bysantiske imperiet mange hundre år senere. Det hadde ringvirkninger for Europa helt opp til moderne tid.
20 års utgravninger
Stewart og hans kolleger fra Israel, USA, Canada og Sør-Afrika har drevet utgravninger ved Dor i til sammen 20 år. Blant de over 100 000 gjenstandene de har funnet er en statue av den greske bevingete seiersgudinnen Nike, rester av et ødelagt gresk tempel og et overdådig mosaikkgulv.
Mosaikken viser en maskert mann fra gresk komisk teater, og skulle trolig skape party-stemning i et bankettrom.
- Dette er avansert gresk håndverk av toppkvalitet, påpeker Stewart.
Lite gresk etter Alexander
Så spørs det om de greske funnene bare er en tilfeldighet. Sett at noen av innbyggere ganske enkelt hadde sansen for gresk kultur og ønsket å imponere naboene med en gudinnestatue eller to?
Men da burde arkeologene uansett ha funnet et oppsving i hellenske funn fra Alexanders tid, påpeker Stewart. Tvert imot virker det som helleniseringen har stoppet opp og faktisk også avtatt etter at Alexander erobret området.
- Så langt vi kan se betyr ikke Alexanders erobringer noen forskjell i den greske påvirkningen, sier Andrew Stewart.
Eldre funn i vente
Derimot kan Dor i likhet med andre byer i området hatt gode greske forbindelser fra tidligere. Fønikerne var kjent som dyktige sjøfolk og kjøpmenn, og hadde tett kontakt med Hellas allerede fra 1400 f.Kr. Arkeologene regner med å finne enda eldre greske spor når de graver seg dypere i Dor.
