Barn under 12 år har nytte av fedmebehandlingen, sier Randi Øverhaug på St.Olavs. Behandlingen virker dårlig for de over 12 år.

Barn med fedme forblir overvektige etter behandling

Er behandlingen av barnefedme i Norge mislykket? Vekt og BMI kan ikke være eneste mål, mener behandlerne.

11.10 2017 05:00

Et alvorlig overvektig barn har gått i behandling for fedme.

Behandlingen varer i måneder eller år på et norsk sykehus, med spesialister på fedme hos barn. Oppskriften er livsstilsendring, det vil si sunnere og lettere mat og mer aktivitet. Familien er med.

Hva er resultatet?

Mange ville kanskje tenke at siden dette er behandling for fedme, så vil et vellykket resultat være at barnet ble kvitt fedmen.

Det skjer svært sjelden.

I fjor kom en stor oppsummering av forskning på slik behandling fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Den viste at livsstilsendring som metode har liten virkning på vekta.

- Svært dårlige resultat

Barna som fikk behandling var i gjennomsnitt et BMI-poeng mindre enn de som ikke var i behandling. Det vil si at de bare ble et par kilo lettere enn de ville vært uten livsstilsbehandling.

– Per i dag er behandlingen av barnefedme mislykket, sa Jøran Hjelmesæth under et debattmøte som forskning.no holdt nylig.

Han er leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold – et av de største behandlingsstedene for barn og ungdom med fedme i Norge.

  • Du kan laste ned hele debattmøtet som podcast her, eller se video fra møtet under

forskning.no har snakket med forskere og behandlere på flere norske sykehus. Og Hjelmesæth er ikke alene om å være kritisk til resultatene.

–  Det er helt riktig som Hjelmesæth sier at resultatene for barnefedme er veldig dårlige. Om målet for behandlingen er at alle skal bli normalvektige av behandlingen, er det svært få som lykkes, sier Bjørn Magne Jåtun.

Han er seksjonsoverlege i pediatri ved Barne- og ungdomsavdelinga i Ålesund.

Normalvekt eller mindre fedme

Resultatene for barn og unge som går i behandling varierer. Noen får ingen effekt, noen går opp i vekt, mens andre oppnår noe mindre fedme, noen få går fra fedme til overvekt. Men er det noen som går fra fedme til normalvekt?

–  Når de kommer til oss, blir de ikke forespeilt at de skal komme innenfor normalkurvene, det ville være å lyve til dem, sier Jåtun i Ålesund.

Om de skal klare det, har de best sjanser om de starter behandlingen tidlig. Men også de med alvorlig fedme kan gå ned i vekt, selv om de ikke oppnår normalvekt.

Selv vektresultatene er dårlige for større barn, viser behandlerne til at behandlingen virker for de minste.

Rønnaug Ødegård er fedmeforsker ved NTNU og overlege ved barneklinikken på St. Olavs Hospital. Hun sier at barn under 12 år responderer godt på behandlingsopplegget. 

–  Det er realistisk for de yngste å komme ned i en normalvektkategori, sier hun.

Professor Pétur B. Júlíusson ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen er enig. Hver måned får de minst femten henvisninger. Det er femten barn, deres familier og fastleger som ber om hjelp til å gå ned i vekt.

–  Det avhenger av hvor tidlig barnet får hjelp, hvor uttalt fedmeproblemet er og hvor ressurssterke de voksne rundt barnet er. Hos yngre barn som er i vekst blir fedme mer et vekstproblem enn noe annet. Da blir utfordringen å få til en endret og forbedret vekstutvikling. Det ser ut at disse barna har større muligheter for å bli normalvektige, sier Júlíusson.

Jåtun er uenig i at det handler om ressurser hos de rundt barnet:

–  Ressurssvake er et upresist begrep, men det er absolutt ikke bare de med dårlig økonomi og helse som ikke klarer å følge opp. Vi har mer enn nok av såkalte ressurssterke familier som heller ikke mestrer utfordringen.

Hvis man bare ser på gjennomsnittstallene, er det lett å bli nedslått. Men de forteller ikke hele historien, mener behandlerne.

–  Det er noen som blir veldig mye bedre, mens andre blir veldig mye verre. Her er det store individuelle forskjeller blant pasientene, og gjennomsnittet blir bare en liten del av et veldig mye større bilde, forklarer Júlíusson.

Er behandlingen mislykket?

Hjelmesæth i Vestfold kaller behandlingen av barnefedme for mislykket. Jåtun i Ålesund peker på dårlige resultater. Men ikke alle behandlere ser det slik:

Júlíusson i Bergen mener heller ikke det er riktig å bedømme feltet som mislykket. Han sier at behandlingen fungerer for svært mange, men dessverre ikke alle.

Ødegård i Trondheim peker på resultatene varierer med barnets alder:

–  Behandlingen er ikke mislykket for de yngste. Men kommer man over 12 års alder er det få som responderer på den klassiske livsstilsbehandlingen. Dessuten er effekten av behandlingen vi gir i Norge på høyde med det beste du finner i utlandet, sier hun til forskning.no.

Andre mål enn vekt

Det behandlerne derimot er enige om er at vekta ikke er eneste suksesskriterium.

–  Det er helsegevinsten vi er på jakt etter - den de oppnår med livsstilsendringene. Og vi ser bedre resultater her enn på BMI, sier Bjørn Magne Jåtun.

–  Det vi gjør gir barn og unge bedre helse. Derfor kan dere ikke bare se på BMI, sier Rønnaug Ødegård.

Flere av behandlerne mener at det kan komme langsiktige helseeffekter av å miste noen få kilo - spesielt hvis de varer helt til barna blir voksne. 

– Hvis du reduserer graden av overvekt og i tillegg er fysisk aktiv, så kan du kan ha en sunn og god helse selv om du fortsatt er overvektig, mener Jåtun.

I tillegg kan barna få hjelp med de psykiske problemene som ofte følger med fedmen.

–  Om det er antall fettceller i kroppen som det eneste parameter, så er det helt riktig at vi har et dårlig resultat. Men i og med at vi avdekker en hel rekke andre vanskeligheter som barna og ungdommene har, så kan vi henvise dem videre til rette instans, sier Jåtun.

Hva forventer pasientene?

Behandlerne er enige om at vekt ikke er eneste målet på suksess. Men hva forventer de som kommer – barn og unge med fedme og foreldrene deres?

Både på Haukeland og St. Olavs jobber de med forventningene til barna som møter til behandling.

–  Vi har alltid en forventningsavklaring når vi møter barn og ungdom for første gang. Der prøver vi å få frem hva de ønsker seg, samtidig som vi forklarer hva vi mener er rimelig og hva vi kan prøve å få til sammen, forklarer Rønnaug Ødegård ved barneklinikken til St. Olavs.

Hun mener dette ofte er vanskelig, da spesielt ungdommene har et brennende ønske om å lykkes, samtidig som behandlerne vet at de fleste over 12 år ikke klarer seg særlig godt.

Det kan være farlig, da det å skape fremtidshåp og tro på at det er mulig å gå ned i vekt vil være avgjørende for barna og ungdommene.

Det er ikke til å komme fra at frafallet i fedmebehandlingen er stort.

Veien videre for fedmebehandlingen

Jøran Hjelmesæth uttalte på forskning.no-møtet at veiing og måling er en nøkkel til å lykkes. 

–  Vi må tørre å veie, vi må tørre å telle kalorier og vi må tørre å måle. Hvis vi ikke tør det, så kommer vi ikke et skritt videre, mente han.

– Vi må balansere vekt opp mot andre problemer som de unge har, sier Jåtun. Han er opptatt av selvfølelse:

–  Hvis vi oppnår at barn som er overvektige allikevel prøver ut seg sjøl og er fysisk aktiv, så får de en mestringsfølelse som absolutt er mye verdt. Den tar de med seg i andre områder av livet.

Han peker også på viktigheten av å hindre at overvekt hos barn blir til fedme. Da er det viktig å starte tidlig, blant annet med screening på helsestasjonene fra barna er i førskolen.

– Forebygging er den beste behandlingen vi kan gi, sier han.

Ødegård i Trondheim har tro på skreddersøm:

–  Det er alt for få som lykkes i dag. Vi er på et primitivt nivå i fedmebehandlingen. Hvis du sammenligner det med behandling av andre sykdommer, så er det som om vi tilbyr alle typer pasienter samme medisin, altså disse livstilsbehandlingene, forklarer Ødegård.

Hun har tro på at behandlerne vil klare å skreddersy behandlingen til pasientene, slik at de klarer å få flere til å respondere på behandlingen.

Samtidig kan hun fortelle at klinikerne forsøker å finne helt nye måter å behandle barnefedme på, enten det er ved hjelp av medisiner, teknologistøttede behandling for å endre adferd, botoxinjeksjoner i magesekken eller operasjoner. Selv er hun kritisk til sistnevnte.

–  Vektkirurgi er et dårlig framtidsscenario for unge folk. Da blir de pasienter ut livet og har økt risiko for komplikasjoner, sier Ødegård.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Resultatene spriker

Når man ser alle pasientene i sammenheng, blir resultatene beskjedne. For mens noen av pasientene går mye ned i vekt, går noen opp mens de er i behandling.

Det blir tydelig når du ser på resultatene fra Poliklinikk for unge på Haukeland universitetssykehus.

Over halvparten reduserte sin grad av fedme etter ett-års livsstilsbehandling mellom 2012 og 2015, resten økte sin grad av fedme, ifølge en masteroppgave skrevet av Kristin Kommedal.

I tillegg sluttet rundt 64 barn med behandlingen av ulike grunner i løpet av disse tre årene. Det er en andel som er sammenlignbar med andre oppfølgingsstudier, ifølge Júlíusson.

- Fra før vet vi at barn med alvorlig fedme har tendens til å øke sin fedmegrad uten behandling. Yngre barn og barn med lavere fedmegrad viste bedre behandlingseffekt, skriver Júlíusson i en oppfølgingsepost til forskning.no

Det at ikke alle går ned i vekt, betyr likevel ikke at behandlingen er mislykket, ifølge professoren.

- Jeg vil derfor si at tiltakene våre for barn og unge fungerer for mange, men dessverre ikke alle. Det er definitivt behov for mer effektive behandlingsopplegg og forskning på dette området, mener Júlíusson.

Selv for de barna som gikk ned i vekt ved hjelp av behandlingen, var det ingen som ble normalvektige. Rundt 14 prosent av dem gikk fra å ha svært alvorlig fedme, til å bare ha fedme. Men hele 63 prosent av barna hadde fortsatt svært alvorlig fedme etter å ha gjennomgått behandlingen. 

Kun to av pasientene gikk fra å ha fedme til å kunne regnes som overvektige.

- Disse vektkategoriene er veldig grove parametre, og kan være misvisende. Det forekommer sjeldent at barn blir normalvektige, men det forekommer, vi har eksempler på det, sier Júlíusson.