Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - Les mer

Rask økning i bruk av helseapper

Hver femte nordmann har benyttet en helseapp, enten det er for å telle kalorier eller for daglig oversikt over kronisk sykdom.
1.2 2014 05:00


Helseapper brukes av stadig flere.

I en undersøkelse gjort ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) kommer det fram at 18 prosent av de spurte bruker eller har brukt en app i helseøyemed.

Forskerne synes dette er et høyt tall.

- Bruken av apper har kommet raskt, sier forsker Hege Andreassen ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST).

Ved forrige e-helseundersøkelse i 2007 var det ikke engang spørsmål om apper. Da var det mange som brukte diskusjonsforum på nett og tjenester som Dr. Online. De tallene har ikke økt.

Forskeren lurer på om folk har begynt å bruke apper i stedet.

- Sammenhengene mellom vår digitale hverdag og pasientrollen utvikler seg stadig, sier Andreassen.

Hverdagsteknologi

- Svært mange har smarttelefon i dag og vi har den alltid med oss. Det gjør apper lett å bruke på daglig basis, sier Line H. Linstad, avdelingsleder for forebygging og egenmestring ved NST.

Hun har fulgt apputviklingen over lang tid og mener at helseappene begynner å bli moden og nyttig hverdagsteknologi.

- Ting tyder på at apper fungerer og faktisk gir helsegevinst. Hvorfor de virker og for hvem må vi forske mer på. Vi tror det er et stort potensial i denne formen for helsekommunikasjon, sier Linstad.

Helsedirektoratets tobakksslutt-app Slutta.no er lastet ned av 150 000 på et år, og brukernes tilbakemeldinger er svært gode.

- Helseapper har gjerne vært private eller kommersielle initiativ. At myndighetene kom med slutta.no-appen er banebrytende, sier Linstad.

Legesamtalen endrer seg

En ting er appene for trening og kaloritelling. En annen er apper som kan hjelpe de som er kronisk syke og som trenger å ha oversikt over sin situasjon fra dag til dag.

- En app skal selvfølgelig ikke erstatte legebesøk. Men samtalen med legen kommer til å endre seg, sier Linstad.

- Pasienten kommer til å ha flere og ikke minst mer nøyaktige data med til legen. Forskjellige målinger, som for eksempel blodsukkerverdier for de med diabetes, blir enkelt tilgjengelig. I dag noterer diabetessykepleiere ned hver eneste verdi i kontakt med pasienten, noe som tar lang tid.

Helse 2.0

- Etter hvert vil appverdier kunne overføres direkte til pasientens journal, sier Linstad.

- Personvernhensyn og datasikkerhet er vanskelige utfordringer på veien, men vi kommer til å komme dit.

NST utvikler selv appen Diabetesdagboka i nær kontakt med både brukere og helsepersonell.

- Vi ser helt klart et behov for en slik direkte overføring av målingsdata. Vi jobber med å løse dette på en god måte. Brukervennlighet og trygghet er viktig, sier Lindstad.

Store helseforetak i USA bruker helseapper aktivt både i forebygging og oppfølging. Helsemyndighetene der har innført en godkjenningsordning for apper. I en jungel av helseapper, kan det være greit å ha noe å orientere seg etter.

- Slike godkjenninger har vi ikke i Norge ennå, men det jobbes mot CE-merking av apper i Europa, sier Linstad.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse