Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - Les mer
Barn og unge med diagnoser som ADHD, Cerebral Parese og Downs syndrom kan ha god nytte av ulike teknologiske apper.

Slik blir unge med funksjonsnedsettelser mer selvstendige

Nettbrett og smarttelefoner hjelper barn og unge med funksjonsnedsettelser til å bli mer selvstendige. 

10.7 2016 04:00

E-helseforskerne Undine Knarvik og Marianne Trondsen har kartlagt erfaringer fra hele Norden om hvordan unge med funksjonsnedsettelser bruker velferdsteknologi på fritiden. Dette kan være snakk om apper som varsler om gjøremål og andre sosiale kommunikasjonsverktøy.   

Arbeidet er gjort Helsedirektoratets Nasjonale Velferdsteknologiprogram har gitt dem i oppdrag å kartlegge hvilke utprøvinger som er gjort og se på hva som må til for at barn og unge med funksjonsnedsettelser enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter med støtte fra velferdsteknologiske løsninger.

– Vi har fått et godt utgangspunkt for å kunne skrive våre anbefalinger, og vi har avdekket både nytte og utfordringer ved bruk av slik teknologi, sier Undine Knarvik.

Oppfølging vesentlig

Mye avhenger av forberedelser og ikke minst den digitale kompetansen hos menneskene rundt personen som skal bruke teknologien. Det nytter ikke bare å anskaffe den.

– Du må sette brukeren i sentrum og gjøre en kartlegging rundt akkurat den personen for å finne ut hva som er riktig teknologi. Så må du finne ut hva som trengs av opplæring, ikke bare for brukeren, men også i støtteapparatet rundt. Ofte er dette behovet undervurdert, forklarer Marianne Trondsen.

Kartleggingen er ifølge de to forskerne viktig fordi to mennesker med lik diagnose kan ha svært ulike utfordringer og svært ulike ressurser i nettverket rundt. Dette er også vesentlig for neste steg, nemlig oppfølgingen.

– Etter at teknologien er tilpasset bruker og bruksområde, og etter at opplæring er gitt, må det være tilgjengelig brukerstøtte både på selve teknologien og bruken av den. Hvis ikke er det lett å mislykkes, sier Trondsen. Forskerne påpeker i rapporten at det ofte mangler slik brukerstøtte. 

– På mange måter er denne gruppen ekstra sårbar for uforutsette problemstillinger knyttet til teknologien. Derfor er både kartleggingen på forhånd og den videre brukerstøtten så vesentlig, sier Knarvik.

Forskerne har sett at brukere får problemer på grunn av alt fra manglende kunnskap og motivasjon hos personene rundt, til at verktøyet de har rett og slett blir ødelagt fordi det ramler i gulvet eller ikke kan oppdateres på grunn av at komponenter kommer fra ulike leverandører.

Apper og smarttelefoner

Materialet som e-helseforskerne har kartlagt er noe begrenset. 

Forskerne er ikke overrasket over at det er få studier på området.

– Men det er et paradoks at vi tross uttalt satsing på denne gruppen ikke har kommet lenger. Vi har funnet betydelig mer dokumentasjon hva angår velferdsteknologi hos hjemmeboende eldre enn på denne gruppen, sier Knarvik.

Spennvidden både innen teknologi, diagnoser og alder er stort i de i alt 14 studiene forskerne har samlet kunnskap fra. De har funnet dokumentasjon på erfaringer med alt fra apper på en vanlig smarttelefon til avanserte roboter.

Teknologien er prøvd ut på relativt få brukere og det meste av utprøvingene er gjort med barn og unge med ADHD og/eller autismespekterforstyrrelser, Cerebral Parese, Downs syndrom og Aspbergers syndrom, opplyser forskerne. Studiene er til gjengjeld svært grundige.

I all hovedsak dreier mye seg om bruk av smarttelefoner og nettbrett med apper. Eksempler på slike er kalenderfunksjoner, varselsystem for gjøremål til navigasjonssystemer og sosiale kommunikasjonsverktøy.

Hensikten med teknologien har vært å gjøre den enkelte mer selvstendig og at hun eller han kan mestre aktiviteter i hverdagen gjennom struktur, rutiner og påminnelser. Hovedfokus ser ut til å være å gi støtte til sosial deltakelse og at brukeren kan gjennomføre daglige gjøremål. Mye av teknologien skal gi støtte til kommunikasjon mellom personene som har en relasjon til brukeren, for eksempel foreldre, fritidsledere og støttekontakt.

God tilpasning

– Felles for alle suksesshistoriene er at utstyret er godt tilpasset den enkelte brukeren og at det er gitt nok opplæring. Ikke bare av den som skal bruke utstyret, men også av personene rundt. Til slutt er det altså viktig med oppfølging, et sted med brukerstøtte som kan hjelpe når de står fast, sier Trondsen.

Dokumentasjonen viser ifølge forskerne hvilke muligheter velferdsteknologi gir akkurat denne gruppen.

Også barn og unge med funksjonsnedsettelser vokser opp i et digitalt samfunn. Mye hverdagsteknologi er allerede integrert i hjemmene deres. Motivasjonen for å ta i bruk velferdsteknologi, både hos brukere og apparatet rundt er som regel svært stor.

– Mye av teknologien ses på som relevant, nyttig og motiverende, både sett fra barnas og foreldrenes ståsted. Her er også eksempler på at velferdsteknologi kan gi foreldrene avbrekk, fordi den setter barna i stand til å i større grad aktivisere seg selv, sier Knarvik.

Følges opp i Horten og Drammen

Kunnskapsoppsummeringen som er gjort, er første del i et prosjekt som skal følges videre opp i kommunene Horten og Drammen.

Hensikten er å avdekke teknologiske muligheter og at kommunene kan lære av erfaringer som finnes. Basert på informasjonen som samles inn, vil kommunene velge ut velferdsteknologi for en gruppe barn og unge med familier, som det skal forskes videre på.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.