I de siste fem årene har 611 mennesker som ikke var sveitsiske statsborgere valgt å begå assistert selvmord i Sveits. De fleste er tyskere og engelskmenn.

I den nye studien oppsummeres tidligere forskning som har kartlagt antallet utlendinger som kommer til Sveits med mål om å begå assistert selvmord.

I perioden mellom 2001 og 2004 dro 255 utlendinger til organisasjonene som tilbyr assistert selvmord, og antallet har mer enn doblet seg siden den gang.

Forskerne har bare sett på tall fra delstaten Zürich, siden det er hit de fleste utlendingene reiser.

Fire organisasjoner i Sveits tillater assistert selvmord for tilreisende utlendinger, og alle har strenge krav om at pasienten må ha dømmekraften i behold.

Blant annet må pasientene ha fått en såkalt håpløs progonose av legen sin, eller ha svært kraftige smerter. Noen krever også at sykdommen skal være dødelig, og kravene varier en del mellom organisasjonene.

Ikke-dødelige sykdommer

I perioden 2008-2012 var 58 prosent av utlendingene kvinner. Det var også et stort aldersspenn, fra 23 til 97, mens gjennomsnittsalderen var 69.

Folk fra 31 forskjellige land valgte å dra til Sveits i perioden, hvor de største gruppene var 268 tyskere, 126 briter og 66 franskmenn. Rapporten viser at ingen nordmenn er med i statistikken til klinikkene som er med i studien.

Forskerne har også sett på hva slags sykdommer pasientene led av. En stor andel av dem hadde sykdommer som ikke var dødelige i nær framtid, som ulike nevrologiske og revmatiske sykdommer.

Forskerne tror andelen av ikke-dødelige sykdommer er voksende både hos utlendingene og sveitserne, siden forholdene mellom diagnosene har endret seg siden perioden mellom 2001 og 2004.

Blant annet har nevrologiske sykdommer gått forbi kreft, men tallene er ikke direkte sammenlignbare, siden de tidligere studiene har sett både på tilreisende og sveitsere.

Den nye studien har bare kartlagt tilreisende. Forskerne mener likevel resultatene kan tyde på at flere med ikke-dødelige sykdommer velger assistert selvmord.

Den største gruppen av pasientene hadde nevrologiske sykdommer som ALS, multippel sklerose eller lammelser.

En stor del av pasientene hadde også forskjellige former for kreft eller revmatiske sykdommer som kroniske smertelidelser eller osteoporose. Pasientene i oversikten kunne også ha kombinasjoner av flere sykdommer.

– Retten til selvbestemmelse

– Jeg tror det primært handler om at folk vil ha retten til å bestemme over sitt eget liv, sier Lars Johan Materstvedt til forskning.no. Han er professor i filosofi ved NTNU og tidligere forsker i Kreftforeningen, og har arbeidet med etiske og kliniske problemstillinger knyttet til assistert selvmord.

– Flere av disse sykdommene er ikke dødelige på kort sikt, og folk vil foregripe forfallet og sykdomsutviklingen ved å sette strek selv. Det ser vi også i Nederland.

– Jeg mener også dette er et utslag av den stadig sterkere individualismen vi ser i den vestlige delen av verden.

Han tror den generelle økningen av tilreisende handler om at det har blitt mer oppmerksomhet og bevissthet rundt temaet, samtidig som det nesten ikke er lovlig noen andre steder i verden.

Endrer selvmordsturisme lovgivningen?

Selvmordsturistene, som forskerne kaller dem, kommer fra land hvor assistert selvmord er forbudt. Forskerne ville også se om reisingen hadde noen effekt på lovgivningen i de tre største landene, som var Tyskland, Storbritannia og Frankrike.

Det viste seg alle landene hadde hatt større offentlige debatter om temaet de siste årene, og det har også blitt foreslått lovendringer. Noen har blitt forkastet og noen er fortsatt under arbeid.

– Det er gjerne en debatt som dukker opp i disse landene når pasienter som er kjent gjennom media drar til Sveits for å begå et assistert selvmord, forteller Materstvedt.

Sveits har ingen lov

Det spesielle med Sveits er at assistert selvmord er tillatt gjennom et hull i lovverket, som gjør det mulig for leger å skrive ut dødbringende medikamenter som pasienten kan ta selv.. Det er ingen egen assistert selvmord-lov.

– Den sveitsiske legeforeningen sier at det ikke er legens oppgave å ta liv, men det er opp til hver enkelt leges samvittighet, forteller Materstvedt.

På grunn av det juridiske hullet kan organisasjonene selv velge om de vil ta i mot utlendinger, og om de tillater pasienter som ikke er helt i slutten av livet får hjelp til å begå selvmord.

Materstvedt forteller at det finnes en liten håndfull steder i verden hvor assistert selvmord er regulert gjennom egne lover, og det er under debatt i flere andre land.

Quebec i Canada, fire delstater i USA og Nederland, Belgia og Luxembourg tillater assistert selvmord, med noen vesentlige variasjoner mellom lovene.

Mange av disse lovene krever at pasienten forventes å dø i nærmeste framtid for å få tilgang til lege og begå assistert selvmord.

– Dette gjelder også lovforslaget som diskuteres i Overhuset i Storbritannia i disse dager, som ligner lovene i de fire amerikanske delstatene hvor det kreves at man har 6 måneder med forventet levetid igjen, sier Materstvedt.

– Det betyr at denne loven vil ikke omfatte flere av pasientene som velger å dra til Sveits, som lider av sykdommer man ikke dør av i nærmeste framtid.

I Norge ble assistert selvmord sist vurdert i 2005, og da sa Justiskomiteen nei til endringer i straffeloven på dette punktet, så det er fortsatt ulovlig i Norge.

– Det kommer nok hit også, men det kan ta lang tid, tror Materstvedt.

Referanse:

S.Gauthier m.fl: Suicide tourism: a pilot study on the Swiss phenomenon: doi:10.1136/medethics-2014-102091.  British Medical Journal.