Sykling til og fra jobben kan redusere risikoen for å utvikle overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesteroltall og forstadier til diabetes.

Så mye sunnere blir du av å sykle

Det er store helsegevinster ved å bruke sykkelen til jobben. Men bare om arbeidsplassen din ligger mer enn en kilometer unna.

15.12 2016 04:00

Hvis du er en av de som pakker vekk sykkelen om høsten, kan du nå få litt motivasjon til å fortsette syklingen:

To store skandinaviske studier viser at det har betydelige positive effekter på helsen.

Sykling til og fra jobben, med minst en kilometer hver vei, reduserer risikoen for overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes. Alt dette kan føre til hjerte- og kar-sykdommer. Det viser den ene studien, som bygger på svenske data.

Den andre studien bygger på danske data og viser at sykling kan redusere risikoen for hjertesykdom. Bare en time på sykkelen i uka har en effekt.

– Sykling er helsefremmende uansett om det er trening eller transport. Dette er viktig informasjon for de mange som ikke har tid til å trene. Det er lettere å ta sykkelen til jobben enn å finne tid til treningssenteret, sier førsteamanuensis Anders Grøntved. Han er forskningsleder ved Institut for Biomekanik ved Syddansk Universitet og med på begge studiene.

Lønnsomt for samfunnet

– Det er veldig bra for samfunnet hvis flere tar i bruk sykkelen i stedet for passive transportformer. Det bør myndighetene arbeide mer med, mener Grøntved.

En lignende oppfordring kommer fra Kristian Overgaard, som er førsteamanuensis ved Institut for Folkesundhed – Idrett ved Aarhus Universitet. Han er ikke selv involvert i de to studiene, men har gått gjennom dem.

– Det er viktig at helsemyndighetene oppfordrer folk til å bruke aktiv transport, men det er også nødvendig å bedre infrastrukturen – også utenfor de store byene, sier han.

Biler tar ofte for mye plass, påpeker han.

Bra for trafikken og lufta

Sykling har også andre positive effekter, påpeker Anders Grøntved.

– Sykling skaper bedre plass trafikken og reduserer forurensningen, noe som er et stort problem i alle større byer i verden, sier han.

Derfor vil resultatene særlig være nyttige i mange land. Ifølge Anders Grøntved er det et gigantisk potensial for å utvikle sykkelkulturene:

– Det er mange steder – for eksempel i Asia – hvor de tidligere hadde en sykkelkultur, som har blitt skjøvet ut til fordel for mopeder og biler. Disse resultatene kan bidra til å sette sykling på dagsordenen igjen, mener Grøntved.

Mange år, tusenvis av personer

De to studiene bygger på observasjoner av to grupper, en i Danmark og en i Sverige.

I den ene studien fulgte forskerne 53 723 dansker i alderen 50 til 65 år gjennom 20 år. Da studien startet, ble deltakerne spurt om sykkelvaner og andre livsstilsfaktorer. Fem år senere fylte ut de et lignende skjema. I 20 år registrerte forskerne tilfeller av hjertesykdom blant deltakerne.

Det er et viktig forbehold når det gjelder resultatene. Siden forskerne bare har informasjon om sykkelvaner i starten og fem år etter, vet de ikke om deltakerne har endret vaner de siste 15 årene.

– Vi vet ikke om deltakerne fortsatte med å sykle. Dette er en kilde til usikkerhet, som gjør estimatene våre ekstra forsiktige, forklarer Anders Grøntved.

Likevel er resultatene ganske klare. De som syklet regelmessig, minst en time i uken, hadde mellom 11 og 18 prosent lavere risiko for hjertesykdom.

Den andre studien fulgte forskerne 23 732 svensker, med en gjennomsnittsalder på 43,5 år gjennom 10 år. Da studien ble avsluttet, var det en betydelig forskjell mellom syklistene og de som brukte passiv transport.

Syklistene hadde:

  • 39 prosent lavere risiko for overvekt,
  • 11 prosent lavere risiko for høyt blodtrykk
  • 20 prosent lavere risiko for høyt kolesterol
  • 18 prosent lavere risiko for forstadier til diabetes

Jo mer sykling, jo større effekt

Ut fra dataene er det umulig å påvise om det er selve syklingen som fører til bedre helse. For de som sykler kan på andre måter være forskjellige fra de som kjører bil . 

Forskerne har forsøkt å utelukke andre livsstilsfaktorer som utdanning, røyking, alkohol- og matinntak.

Resultatene viser også at jo lenger personene syklet, jo mer ble risikoen for hjerte/kar-sykdommer redusert.

– De som har mindre enn én kilometer til jobben, hadde ingen signifikant forskjell fra de som ikke sykler. Det er overveiende sannsynlig at det å sykle mer enn en kilometer hver vei, har en god effekt på blodtrykk, mengden av fett i blodet og risikoen for forstadier til diabetes, forklarer Anders Grøntved.

Gjelder trolig alle aldersgrupper

Selv om studiene bygger på data fra middelaldrende personer, er det ifølge Grøntved ingenting som tyder på at effekten skulle være annerledes for andre aldersgrupper.

– Vi kan ikke påvise det ut fra dataene våre, men jeg har ingen grunn til å tro at det skulle være annerledes for yngre eller eldre personer, sier han.

Det vil likevel være enkelte tilfeller hvor sykling ikke har den store effekten:

– For personer som trener fem ganger i uken, vil det ikke ha så mye å si å sykle tre kilometer til jobben, sier han.

Underbygger annen forskning

De nye studiene stemmer ifølge Kristian Overgaard godt overens med det forskerne allerede vet om de gunstige effektene av fysisk aktivitet.

– Flere studier vier at all fysiske aktivitet, ikke bare den typiske treningen, har en gunstig effekt. Det er en tydelig nedsatt dødelighet blant personer som sykler til jobben. Og det er mange studier som viser at det er sunt å gå, sier han.

– Dokumentasjonen av effekten av å sykle til jobben blir nå enda mer overbevisende, sier Overgaard.

Referanser

Anders Grøntved m.fl: Bicycling to Work and Primordial Prevention of Cardiovascular Risk: A Cohort Study Among Swedish Men and Women. Journal of the American Heart Association 2016, Doi: http://dx.doi.org/10.1161/JAHA.116.004413 Sammendrag.

Kim Blond m.fl: Prospective Study of Bicycling and Risk of Coronary Heart Disease in Danish Men and Women. Circulation 2016, Doi: http://dx.doi.org/10.1161/CIRCULATIONAHA.116.024651 Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.