Kvinner som har blitt utsatt for plantevernmidler i nærmiljøet under graviditeten, har høyere risiko for å føde undervektige og misdannede barn.

Plantevernmidler kan skade ufødte barn

Plantevernmidler skader ikke bare barn gjennom den maten de spiser. Skaden kan skje allerede i mors liv.

5.9 2017 04:00

Hvis kvinner blir utsatt for store mengder plantevernmidler i nærmiljøet, stiger sannsynligheten for at de føder for tidlig eller får barn med misdannelser.

Barn av kvinner som er utsatt for store mengder plantevernmidler under graviditeten, veier også mindre ved fødselen enn andre barn.

Det viser en stor amerikansk studie der forskere har undersøkt mer enn en halv million fødsler i San Joaquin Valley i California, der en tredjedel av USAs grønnsaker og to tredjedeler av landets frukt blir produsert.

Bønder i området er derfor storforbrukere av plantevernmidler.

– For de fleste fødsler betyr det ikke noe for barnet at moren har blitt utsatt for plantevernmidler under graviditeten. Men når mødre er utsatt for ekstreme mengder, kan det bli en negativ effekt, forteller hovedforskeren bak studien, Ashley Larsen fra Bren School of Environmental Science & Management, i en pressemelding.

Den nye studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

Det kan også være usynlige skader


Ikke alle former for effekter av plantevernmidler kan observeres ved fødselen, så plantevernmidlene er kanskje enda mer skadelige enn studien viser, mener dansk forsker. (Foto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix)

De nye resultatene er i tråd med tidligere studier, som også har vist en sammenheng mellom plantevernmidler og skader på barn.

– En rekke mindre studier, noen utført av landbrukssektoren i California, har vist det samme, forteller Helle Raun Andersen, som er forsker ved Institut for Miljømedicin ved Syddansk Universitet. Hun forsker også på skadelige effekter av plantevernmidler på ufødte barn.

– Man har blant annet undersøkt plantevernmidler i urinen til gravide kvinner og funnet en sammenheng med barnas fødselsvekt og intelligens senere i livet.

Andersen er derfor ikke overrasket over det nye resultatet. Faktisk er situasjonen enda mer alvorlig, mener hun.

– Alle former for effekter er ikke kjent ved fødselen. Vi er blant annet bekymret for funksjonsforstyrrelser, for eksempel nedsatt intelligens eller andre ting som gjør at barn klarer seg dårligere på skolen eller utvikler sykdommer senere i livet, og det vil ikke framgå av denne studien, sier Andersen.

Derfor er det tankevekkende at forskerne finner en så klar sammenheng, mener hun.

Undersøkt mer enn en halv million fødsler

De amerikanske forskerne har samlet inn data for mer enn en halv million fødsler i San Joaquin Valley fra 1997 til 2011.

Data for fødselsvekt, fødselstidspunkt og eventuelle misdannelser er koblet til registre over mødrenes adresser under graviditeten og estimater for hvor utsatt de har vært for plantevernmidler.

Der det ble brukt 4200 kilo av det aktive stoffet i plantevernmidler i 2,6 kvadratkilometer omkring hjemmet, var det mange flere problemer i forbindelse med graviditeten.

Kvinnene:

  • Fødte barn som veide mindre enn andre barn (13 gram i gjennomsnitt).
  • Hadde kortere graviditet (gjennomsnittlig ni timer kortere).
  • Fødte oftere før termin, noe som vil si før 37. uke (en stigning på åtte prosent).
  • Opplevde oftere at barna ble født med misdannelser (en stigning på ni prosent).

Samlet sett var risikoen for enten å føde for tidlig, føde et undervektig barn eller føde et barn med misdannelser 5–9 prosent høyere.

– Hvis vi kan finne ut hvorfor disse ekstreme nivåene blir brukt i landbruket, særlig i nærheten av boliger, kan politikere og helsepersonale arbeide for å redusere bruken, blant annet ved å informere landbrukssektoren om den faren, sier Ashley Larsen i pressemeldingen.


Risikoen for en for tidlig fødsel, undervektig barn eller et barn med misdannelser var 5–9 prosent høyere for kvinner som var utsatt for store mengder plantevernmidler. (Foto: FamVeld / Shutterstock / NTB scanpix)

Gjelder også i Danmark

Forskjellen ble først synlig for de kvinnene som ble utsatt for aller mest plantevernmidler, men danske Helle Raun Andersen tror effekten er mer utbredt.

Det kan også gjelde i Danmark.

– I Danmark drives et intensivt landbruk. Det vil avgjort være en eksponering i landbruksområder, i tillegg til det de får gjennom maten. Jeg vil ikke avvise at det også kan ha en effekt. Men det er vanskelig å undersøke, for vi vet ikke hvor mye plantevernmidler som brukes i nærheten av den enkelte boligen, sier Helle Raun Andersen.

Barn av gartnere lærer språk sent

Andersen har vært med på å gjennomføre en studie blant kvinner som arbeider i gartnerier i Danmark.

Her fant forskerne en sammenheng mellom barns utvikling og hvor mye plantevernmidler mødrene ble utsatt for under graviditeten.

Barna hadde lavere fødselsvekt og økt tendens til å være overvektige i skolealderen, og særlig jentene hadde en langsommere språkutvikling.


I Danmark drives et intensivt landbruk, så resultatene fra USA kan trolig overføres til danske kvinner, mener førsteamanuensis Helle Raun Andersen. (Foto: oticki / Shutterstock / NTB scanpix)

– I den amerikanske studien ser vi bare toppen av isfjellet, altså de effektene som kan registreres ved fødselen. Mange effekter vil man først kunne oppdage senere i livet, forteller Andersen.

Umulig å peke på de farligste kjemikaliene

Forskerne peker på at det foreløpig er umulig å skille effektene av de ulike plantevernmidlene. Noen kan være veldig skadelige, mens andre ikke er det.

– Det er en av svakhetene ved den nye studien, mener Andersen.

Ashley Larsen påpeker også at vi vet for lite om hvordan forskjellige kjemikalier interagerer med hverandre i miljøet.

– Derfor kreves ytterligere arbeid for å forstå hvilke kjemikalier eller kombinasjoner av kjemikalier som er farlige, sier hun.

Referanse:

A.E. Larsen, S.D. Gaines og O. Deschênes: «Agricultural pesticide use and adverse birth outcomes in the San Joaquin Valley of California», Nature Communications (2017), doi: 10.1038/s41467-017-00349-2

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse