Ikke sitt stille – du kan dø av det!

Livsfarlig å sitte stille

Lange økter i kontor- eller TV-stolen er ikke bra for deg, ifølge enda en studie.

14.9 2017 05:00

Kanskje på tide å røre på seg?

I hvert fall hvis vi skal ta denne ferske studien på alvor.

– Hvis du har en jobb eller en livsstil der du må sitte i lengre perioder, foreslår vi at du tar en pause for å røre litt på deg hver halvtime, sier Keith Diaz ved Columbia University i New York.

– Det kan redusere risikoen for å dø, sier han i en pressemelding.

Diaz understreker at forskningen hans ikke sier nøyaktig hvor mye aktivitet som er best.

Den nye røyken

Selv om det også finnes studier som viser at stillesitting kanskje ikke er så livsfarlig likevel, viser hovedvekten at det ikke er lurt å sitte for lenge verken i kontorstolen eller i sofaen.

– Denne studien er enda et bidrag til forskningen som viser hvor farlig det er for helsa vår med lange stillesittende perioder, sier Monika Safford ved Cornell University.

– Sitting er den nye røykingen, sier hun i samme pressemelding.

Tre artikler fra Norges idrettshøgskole som er publisert her på forskning.no, sier mye av det samme:

Uavhengig av trening

Diaz, Safford og kollegaene observerte aktiviteten til nesten 8000 amerikanere, alle eldre enn 45 år. I løpet av fire år døde 340 av dem.

I statistikken fant forskerne en tydelig sammenheng mellom dødsfallene og hvor lenge deltakerne satt stille i løpet av dagen. Hvor lang tid det gikk mellom hver bevegelse hadde også betydning. De med de lengste sitteintervallene hadde størst risiko for å dø.

Effekten av mye og langvarig stillesitting var uavhengig av andre faktorer som alder, kjønn, kroppsmasseindeks og treningsvaner.

– Funnene antyder at det ikke er tilstrekkelig å være aktiv eller bevege seg bare en bestemt tid på dagen, sier Diaz til Reuters.

Studien har ikke sett nærmere på hvorfor de 340 døde og kan ikke konkludere med at det er en årsakssammenheng. Den sier heller ikke si om hyppigere aktivitet kunne redusert dødsrisikoen.

Forskerne mener det er en styrke ved studien deres at deltakerne var utstyrt med et akselerometer, et apparat som måler den faktiske bevegelsen. Lignende studier har ofte basert seg på at folk selv rapporterer hvor mye de rører på seg.

Riktig nok hadde de bare på seg dette akselerometeret i én uke, så de har ikke fanget opp eventuelle endringer i livsstilen i løpet av de fire årene.

Referanse:

Diaz, Safford mfl: Patterns of Sedentary Behavior and Mortality in U.S. Middle-Aged and Older Adults: A National Cohort Study. Annals of Internal Medicine, september 2017, doi: 10.7326/M17-0212.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse