Stilt overfor en alvorlig kreftdiagnose reagerer mennesker svært forskjellig.

Mens noen blir lammet av sorgen og mister troen på at de skal leve videre, fylles andre av ukuelig optimisme og vilje til å bekjempe sykdommen.

Men hvordan man reagerer mentalt har ingen betydning for kreftsykdommens utfall, i følge en ny, omfattende amerikansk undersøkelse.

I medisinske kretser er debatten velkjent. Mange har hevdet at kreftpasienter som klarer å mobilisere en sterk og positiv mental energi, kan klare å bremse eller til og med bekjempe sykdommen. Det har også blitt gjennomført flere undersøkelser for å påvise en mulig sammenheng mellom kreft og psykologi.

- Men mange av disse tidligere undersøkelsene har hatt store svakheter. Ofte har man sammenlignet pasienter med helt forskjellige former for kreft, eller så har antallet pasienter vært for lavt til at det blir statistisk interessant, i følge dr. James C. Coyne ved University of Pennsylvania.

Kreft i hode og nakke

Coyne har ledet arbeidet med den nye undersøkelsen, som blir publisert i desemberutgaven av tidsskriftet Cancer. Hele 1.093 pasienter pasienter deltok, og alle hadde sammenlignbar kreft i enten hode eller nakke. Pasientene fikk også en sammenfallende medisinsk oppfølging under sykdomsforløpet.

- Dette er trolig den største undersøkelsen av sitt slag noen sinne, kommenterer James C. Coyne.

Ved hjelp av omfattende og standardiserte skjemaer kartla forskerne pasientenes mentale tilstand og sinnsstemning. Pasientene måtte for eksempel gradere enighet eller uenighet i utsagn som “jeg har gitt opp håpet i kampen mot sykdommen” eller “jeg er stolt over hvordan jeg takler sykdommen”.

Forskerne fulgte opp pasientene under sykdomsforløpet. Mens studiet pågikk døde 646, eller over halvparten av pasientene. Når forskerne så sammenlignet sykdomsutfall og dødelighet i forhold til de innsamlede dataene for sinnsstemning under sykeleiet, ble konklusjonen helt entydig:

Pasientene som ga uttrykk for stor optimisme og tro på at de skulle klare å overleve sykdommen, hadde hverken større eller mindre sjanse for å overleve sykdommen enn de som hadde gitt opp håpet.

Dødeligheten for de optimistiske og de pessimistiske pasientene var like stor. Heller ikke når forskerne tok hensyn til faktorer som kjønn, alder og sykdomsstadier, fant de at sinnsstemningen har noen betydning for sykdomsforløp og utfall.

Norske forskere enige

- Denne ferske undersøkelsen styrker synspunkter vi har også i det norske forskningsmiljøet. En tidligere utført undersøkelse av norske kreftpasienter viste for eksempel at graden av håpløshet ikke innvirker på overlevelsestid, sier professor Gerd Inger Ringdal til forskning.no.

Ringdal er professor i helsepsykologi ved Psykologisk institutt ved NTNU i Trondheim, og har blant annet forsket på livskvalitet hos kreftpasienter og pårørende. Hun mener at norsk helsevesen og frivillige organisasjoner som Kreftforeningen generelt er flinke til å informere pasientene om at det ikke er påvist noen sammenheng mellom psykologi og bekjempelsen av kreftsykdom.

- Men det er viktig å få fram at alvorlig sykdom som kreft ofte innbefatter tunge psykisk belastninger for den som rammes og for de pårørende. Psykologisk behandling og psykososiale støttegrupper kan derfor ha en betydelig nytteverdi for bedring av livskvalitet og mestringsevne, sier Gerd Inger Ringdal ved NTNU.

Hun viser til at det de siste par tiårene har vært en sterk vekst i forskning på psykologisk behandling av disse pasientgruppene.

- Resultatene viser at de som får psykologisk behandling har en bedre psykososial tilpasning til sykdommen etter avsluttet kurs, enn de i kontrollgrupper uten slik støtte, sier Gerd Inger Ringdal.

I tillegg til psykologisk behandling peker hun på støttegrupper som et viktig tiltak.

- Støttegruppene kan gi økt innsikt i egen situasjon, og bidra til å redusere angst, uro og usikkerhet. Dette er vist blant annet gjennom en norsk (2003) og en amerikansk (1993) undersøkelse, som dokumenterer forbedring i livskvalitet, tilpasning og mestring. Dette skjer ved at pasienter og pårørende får støtte fra andre i en liknende livssituasjon, og at dette skjer i et trygt miljø, avslutter Gerd Inger Ringdal.

Les mer:

James C. Coyne, Thomas F. Pajak, Jonathan Harris, Andre Konski, Benjamin Movsas, Kian Ang, Deborah Watkins Bruner: Emotional well-being does not predict survival in head and neck cancer patients: A radiation therapy oncology group study. Cancer, published online: 22 Oct 2007.