Allergi oppstår fordi immunforsvaret overreagerer på pollen.

Ingen forbindelse mellom allergi og dødelige sykdommer

– En stor lettelse, sier allergiforsker. 

29.10 2015 05:00

Pollensesongen er etter hvert over, og dermed kan millioner av mennesker som lider av høysnue se frem til en periode med mindre nysing, øyekløe og snørr.

Dessuten kan de glede seg over at allergien ikke ser ut til å øke risikoen for å få andre farlige sykdommer.

Dansk forskning tyder nemlig på at det ikke er noen sammenheng er mellom allergi og kreft, alvorlig hjertesykdom, autoimmune sykdommer og generelt en tidlig død.

– Jeg synes man kan puste lettet ut som allergiker. Hver femte av oss har jo høysnue, så jeg synes det er en stor lettelse at vi ikke må være ekstra bekymret for disse andre sykdommene, særlig kreft, sier Hans Jürgen Hoffmann, professor på lungemedisinsk avdeling ved institutt for klinisk medisin ved Aarhus Universitet.

Han har ikke vært med på å utføre studien, men forsker til daglig på høysnue og mulig behandling av denne allergien.

Den nye forskningen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Annals of Oncology.

Endrer ikke risiko

I den nye studien har forskere fra Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed i Region Hovedstaden brukt fem tidligere befolkningsundersøkelser til å undersøke om personer med høyfeber har endret risiko for:

  • Kreft
  • Autoimmune sykdommer, hvor immunforsvaret bryter ned kroppens egne celler
  • Type 2-diabetes
  • Iskemisk hjertesykdom, som gir innsnevring av blodårer til hjertet

De har dessuten sett på risikoen for å dø tidlig av andre tilstander, for eksempel slag og kreft. Forskerne har i alt fulgt 14 849 personer i gjennomsnitt i elleve år.

Det har det kommet fire vitenskapelige artikler ut av dette. Alle med samme resultat: Allergi endrer ikke risikoen for verken sykdom eller tidlig død.

Forvirring i immunforsvaret

Tidligere har en rekke sykdommer blitt mistenkt for å henge sammen med allergi.

– Det gjelder særlig autoimmune sykdommer fordi stigningen i antallet allergikere har kommet samtidig med at flere får de autoimmune sykdommene. Og immunologisk sett kunne man godt forestille seg at immunsystemet generelt reagerer for mye, men studien vår tyder altså ikke på det, sier klinisk professor ved institutt for klinisk medisin ved Københavns Universitet, Allan Linneberg, som har vært med på å gjennomføre studien.

Både allergi og autoimmune sykdommer, for eksempel leddgikt, skyldes at immunforsvaret feilreagerer. Ved allergi angripes uskadelige stoffer utenfra mens ved autoimmune sykdommer angripes kroppens egne celler.

Ved høysnue oppfatter immunforsvaret ved en feil pollen som en parasitt og starter en kjedereaksjon for å bekjempe denne ikke-eksisterende fienden. Det gir de velkjente symptomene med røde øyne og rennende nese.

Immunsystemet blir underbelastet

Har man en autoimmun sykdom, er det kroppens egne celler som ved en feil blir offer for immunforsvaret. Ved type 1-diabetes er det de cellene som lager insulin som blir ødelagt.

– Det er som om immunsystemet blir underbelastet i våre dager, nå som vi lever så rent og sterilt i byene. Så begynner det å reagere mot ufarlige ting, for eksempel pollen, forteller Hans Jürgen Hoffmann.

Han understreker samtidig at den nye studien tyder på at det altså ikke er noen sammenheng mellom et hyperaktivt immunforsvar som reagerer på pollen, og et hyperaktivt immunforsvar som reagerer på kroppens egne celler.


Allergi er irriterende og koster mye livskvalitet og mange sykedager. Men det ser ikke ut til å være farlig.

Allergi er ikke farlig

– Vitenskap er en masse brikker som samles og etter hvert gir et mer riktig bilde av virkeligheten. Denne studien peker alt i alt på at allergi ikke ser ut til å være veldig farlig, sier Allan Linneberg.

Han understreker at allergi påvirker livskvaliteten, gir flere sykedager og koster masse penger for pasientene og samfunnet.

– Men allergikere skal ikke være bekymret for at man dør tidligere enn andre, eller at de har økt risiko for farlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft.

Referanser:

Tea Skaaby m.fl: Specific IgE positivity against inhalant allergens and development of autoimmune disease. Autoimmunity, 2015. DOI: 10.3109/08916934.2014.1003640. Sammendrag.

Tea Skaaby m.fl: Atopy and cause-specific mortality. Clinical & Experimental Allergy, 2014. DOI: 10.1111/cea.12408. Sammendrag.

Tea Skaaby m.fl: The association of atopy with incidence of ischemic heart disease, stroke, and diabetes. Endocrine, 2015. DOI: 10.1007/s12020-014-0321-z. Sammendrag.

Tea Skaaby m.fl: Atopy and Development of Cancer: A Population-Based Prospective Study. The Journal of Allergy and Clinical Immunology in Practice, 2014. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.jaip.2014.06.010. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Allergi-antistoff

Forskerne har i alt fulgt 14 849 personer i gjennomsnitt i elleve år. 3994 av dem hadde økt mengde allergi-antistoff i blodet.

Allergi-antistoff, også kalt IgE, kan økes av mange årsaker. Allergi, men også røyking og for mye alkohol gir høyt IgE. Derfor har forskerne bare sett på den typen antistoffer som finnes når man har høysnue.

– Det innebærer at vi kan si med ganske stor sikkerhet at disse personene faktisk har allergi, sier Allan Linneberg.