Det er mye røyking i filmen «Mannen som elsket Yngve», en av de mest populære filmene på kino i 2008. Her er det Helge, kompisen til hovedpersonen Jarle Klepp, som damper i en av 26 røykescener. Filmen hadde aldersgrense 11 år. (Foto: Motlys/Sandrew Metronome Norge)

Påvirker røyking på film norske ungdommer?

Ikke-røykende tenåringer som har sett mange filmer med røyk i, sier oftere at de vil røyke.

Han trekker røyken verdensvant ned i lungene og smiler overbærende til Jarle, som hoster. «Nettopp begynt, eller?»

«Jeg har røyket i to uker nå. Det er jævlig godt, da.»

Det er akkurat da at Jarle Klepp blir venn med Helge Ombo i filmen «Mannen som elsket Yngve».

Får kule karakterer som Helge norske ungdommer til å begynne å røyke? Det er ikke godt å si.

Men den første norske studien som er gjort, tyder på at det er en svak sammenheng mellom røyking på lerretet og røyking i virkeligheten.

– Film har stor påvirkningskraft

16 prosent av de i overkant 800 tenåringene som svarte på spørreskjemaet om sine røykevaner hadde sett den norske filmen som kom i 2008. Enda flere av disse 15-20-åringene hadde sett andre røykfylte filmer som var populære det året.

Ikke-røykende ungdommer som har sett mye røyking på film, sier oftere enn andre ikke-røykere at det er en mulighet for at de kommer til å røyke tobakk det neste halvåret eller takke ja til en sigarett dersom de får tilbudet fra en venn.

– Film er et medium med stor påvirkningskraft, sier Gunnar Sæbø ved Folkehelseinstituttet. Han er en av to forskere bak studien.

Han sier medieforskningen tidligere har gitt mange eksempler på at idealer og rollemodeller på film kan bidra til at så vel unge som gamle endrer holdninger og atferd. Det er også en del studier som finner effekter av å se folk som drikker alkohol på film.

Og funnene til Sæbø og kollega Ingeborg Lund stemmer overens med studier fra andre land. Selv om forskere i noen land får tvetydige resultater når de leter etter sammenhenger mellom røyking på film og i virkeligheten.

Gangstere kjederøyker

Forskerne tok for seg de 56 mest populære filmene fra 2007-2008 og telte hvor mange scener karakterene røykte i eller der det var tegn til røyk, som for eksempel at en pakke sigaretter lå på bordet.

Suksessfulle, pene personer på film kan gjøre røyking glamorøst, mener medieforsker Gunnar Sæbø. (Foto: FHI/Nye bilder)

Flertallet av filmene er røykfrie. Derimot inneholder «American Gangster» hele 51 røykescener. Skuespiller Leonardo DiCaprio tenner ofte en sigarett i både «The Departed» og «Blood Diamond». Disse to filmene har i likhet med «Om forlatelse» og «Mannen som elsket Yngve» godt over 20 røykescener hver.

15-20-åringene hadde sett i snitt 13 av de 56 filmene. Noen av dem hadde altså ikke blitt utsatt for røykescener i det hele tatt, andre hadde sett mange.

Men en slik studie gir egentlig ikke noe svar på om film frister de unge til å begynne å røyke. Det påpeker Gunnar Sæbø selv.

– Vi har ikke spurt de unge om hvordan de tolker det de ser, bare om hvilke filmer de har sett. Der er det en stor, svart boks, sier mediesosiologen.

Glamorøse karakterer

Hva er det ved filmene som eventuelt kan gjøre ungdom mer interessert i røyking?

– Amerikansk forskning viser at det gjerne er heltene som røyker. De er suksessrike, pene personer som gjør røyking glamorøst, sier Gunnar Sæbø.

Det er få KOLS-pasienter i Hollywood-universet.

– Vi vet hvor farlig røyking er, men på film er det sjelden fokus på skadevirkningene.

Penélope Cruz som Maria Elena i filmen «Vicky Cristina Barcelona» fra 2008. (Foto: Scanbox entertainment AS)

Liv går opp i røyk

Samtidig røyker også skurker og andre typer seerne neppe vil være som.

Sæbøs egen forskning på norske filmer viser at det over tid er blitt færre røykescener og at røykerne i større grad er karakterer det ikke går så bra med.

– Etter hvert som røyking har blitt nærmest demonisert i samfunnet, kan folk som vil fortelle historier si noe om personene gjennom å utstyre dem med en sigarett: «Oi, de røyker! Da er de bad guys».

For å kunne vurdere om røyk på film gir ungdommene et mer positivt syn på røyking, er det nødvendig å finne ut både hvem som røyker, hvordan røyking blir framstilt i filmen og hva ungdommene tenker om de ulike scenene. Det er de norske forskerne i gang med, men resultatene er ikke klare ennå.

Slike studier er det få av fra andre land. De som finnes, viser faktisk at type scener ikke har noe å si, men Sæbø mener at de er av for dårlig kvalitet til at forskerne kan trekke sikre konklusjoner.

Spenningssøkende ungdom

De to norske forskerne har studert få av filmene som barna ser gjennom livet. Og mye annet kan påvirke de unge, som omgangskrets og det de opplever utenfor kinosalen.

– Vi vet for eksempel at det er langt viktigere om du har venner eller foreldre som røyker, sier Sæbø.

Men selv når venner og foreldre ikke røyker, finner forskerne en liten selvstendig effekt av filmrøykingen.

Personlighet har også vist seg å være viktig. Spenningssøkende ungdommer er mer troende til å prøve røyking, og kan også tenkes å være typen som oppsøker actionfylte filmer med mye røyk i.

Men også de roligere ungdommene i den norske studien er mer sårbare for røyking om de har sett røyking på film. Og det er jo ikke bare actionfilmer som er røykfylte.

– Ikke fraråde foreldre

Mange av faktorene som kan påvirke de unge, har forskerne imidlertid ikke undersøkt. De vet for eksempel ikke hva slags utdanning og inntekt foreldrene deres har, noe som har en viss betydning for hvem som begynner å røyke og i hvert fall for hvem som fortsetter å røyke.

Og hva synes ungdommene egentlig om røyking?

– Jeg ville spurt om holdningene til røyking, sier Audun Beyer, medieviter ved Universitetet i Oslo (UiO).

Er ungdommene positivt innstilt til røyking, er de nok mer troende til å takke ja til en sigarett uavhengig av hvilke filmer de har sett, mener Beyer.

Han synes Sæbø har gjort en god studie og tar høyde for viktige faktorer som påvirkning fra foreldre og venner. Men også han peker på at det er svært begrenset hvor mye studien kan si.

– Det er tusen mulige forklaringer på den lille effekten av filmene. Vi kan i hvert fall ikke ut fra dette fraråde foreldre å la barna se filmer med røyking i, sier han.

Usikkert om film påvirker

Forskerne vet ikke hva som kom først, tanken på røyk eller filmene, fordi de ikke har fulgt ungdommene over tid.

Forskerne antar også at ikke-røykende ungdommer som svarte at de sannsynligvis ikke kom til å røyke, er troende til det likevel. Kun de som svarte at de definitivt ikke kom til å takke ja til en sigarett, ble betraktet som lite sårbare.

– Det kan innvendes at det er ulogisk, men når du ikke vil avvise noe fullstendig, kan du jo oppfattes som delvis åpen for det, sier Sæbø.

Det er også mulig at ikke-røykerne også omfatter ungdommer som røyker litt allerede, for eksempel på fest. De måtte selv definere om de var røykere eller ikke, og annen forskning tyder på at mange festrøykere anser seg selv som ikke-røykere.

Mye amerikansk forskning

Beyer har forsket på blant annet hvordan nyheter kan forme holdninger, og mener hans egne studier kan kritiseres for det samme som Sæbøs.

– Det er mange av denne typen studier fordi de er billigere å gjøre enn studier som kan gi bedre svar på om mediene får folk til å endre meninger eller atferd, sier han.

For å undersøke grundigere må forskerne følge ungdommene over tid. Noen amerikanske studier gjør det. De viser at unge som ser mye røyking på film, oftere begynner å røyke seinere.

Ettersom det ikke er gjort slike studier i Norge, er det vanskelig å si om det samme gjelder her.

– Dessverre er en stor andel av studiene om medienes påvirkning generelt gjort i USA, sier Beyer.

Vil ha 18-årsgrense på røykefilmer

Sæbø tror en av årsakene til at det er forsket så mye på filmrøyk i USA, er at det er sterke organisasjoner som vil forby røyking i offentligheten. De ser på Hollywood-filmer som tobakksindustriens reklamekanal. Ikke helt uten grunn, da det har blitt avslørt samarbeid om produktplassering i tidligere tider.

Men aktivistene overdriver, synes Sæbø.

– Det er en krig med alle midler. Jeg er kritisk til å sidestille filmindustrien og tobakksindustrien. Da synes jeg man retter baker for smed, sier han.

Filmer med røyk bør få 18-årsgrense, mener de amerikanske aktivistene. Også Verdens helseorganisasjon har sluttet seg til denne anbefalingen.

Skjuler sigaretter

Etter at undersøkelsen til Sæbø og Lund ble gjort har sigaretter blitt gjemt bort i norske butikker. Nå snakker helseministeren om å forby logo på sigarettpakkene.

– Det er noe av den samme tankegangen om at synlighet påvirker i seg selv, sier Sæbø.

Forskeren ved Folkehelseinstituttet tror likevel at en aldersgrense på filmrøyk er lite realistisk, i hvert fall i Norge. Her er andre politiske virkemidler mer aktuelle. Medietilsynet ser heller ikke ut til å bry seg om røyking når de setter anbefalte aldersgrenser for filmer. Også filmer uten aldersgrense inneholder røyk.

– Om du ser film som ren reklame, kan jeg forstå ønsket om reguleringer ut fra et folkehelseperspektiv. Men jeg mener filmmakere må kunne avspeile virkeligheten slik den er, sier han.

Automatisk 18-årsgrense på film med røyking grenser til sensur, mener førsteamanuensis ved UiO Audun Beyer.

– Det handler om kunstnerisk frihet. Dessuten er den eventuelle effekten av røyking på film så liten. Det er mye annet som påvirker mer og som man heller kunne jobbet med for å hindre folk i å begynne å røyke.

Referanser:

Gunnar Sæbø og Ingeborg Lund: Exposure to smoking in films and smoking behaviour among Norwegian 15- to 20-year-olds: a cross-sectional study. Nordic Journal of Social Research, 6/2015. DOI: org/10.15845/njsr.v6i0.639.

Folkehelseinstituttets faktaark om tobakksrøyking på film.

Powered by Labrador CMS