Flere pasienter skades under operasjon i Norge sammenlignet med i Sverige.

Flere pasientskader ved norske sykehus enn ved svenske

Det var flere kirurgiske pasientskader i norske enn i svenske sykehus i 2013, viser en studie. Av deltakerne fikk 90 pasienter så alvorlige skader at de døde.

8.4 2017 04:00

Det er ikke bare fleip når man sier at det farligste stedet man kan befinne seg, er på sykehus. I Norge ble det registrert ulike pasienteskader hos 13 prosent av sykehuspasientene, mot 14,4 prosent hos søta bror.

Studien omfatter i alt 30 000 norske og svenske pasientjournaler fra 2013 og ble nylig publisert i tidsskriftet BMJ.

Forskerne har sammenlignet alvorlige og mindre alvorlige pasientskader i de to landene, og de mener det er ubetydelige forskjeller i det totale omfanget.

Men fordelingen av skadetyper spriker mellom nabolandene. 

Flere komplikasjoner etter operasjon

En betydelig større andel norske pasienter fikk kirurgiske komplikasjoner.

Mens 1,9 prosent av pasientene som var operert på norske sykehus fikk kirurgiske komplikasjoner, rammet dette under halvparten så mange i Sverige (0,9).

Det var også en høyere andel norske pasienter som fikk alvorlige kirurgiske komplikasjoner.

– Flere pasienter får skader som gir varige mén i Norge, og det henger sannsynligvis sammen med økte kirurgiske komplikasjoner her, sier forsker Ellen Tveter Deilkås ved Ahus til forskning.no.  


– Flere pasienter ved norske sykehus får varig mén, noe som sannsynligvis henger sammen med økte kirurgiske komplikasjoner etter operasjoner i Norge i forhold til i Sverige, sier forsker Ellen Tveter Deilkås ved Ahus. (Foto: privat)

Hun er overlege, forsker og prosjektleder ved avdeling for helsetjenesteforskning ved Ahus.

Mens 0,7 prosent av norske pasienter fikk varig mén, fikk bare 0,4 prosent av de svenske pasientene så alvorlige skader.

Norske pasienter var også mer utsatt for lungebetennelse enn svenske.

Mer liggesår i Sverige

Riktignok var det høyere forekomst av andre pasientskader i Sverige, som liggesår, fallskader og andre uspesifiserte skader.

Blant annet var det dobbelt så mange pasienter som fikk trykksår i Sverige enn i Norge, nærmere bestemt 1,2 prosent.

Men studien tyder altså på at svenske kirurger er noe støere på hånden.

Pasientskader defineres som utilsiktede, fysiske skader som skyldes medisinsk behandling, og som krever tilleggsovervåking, tilleggsbehandling, eller ny innleggelse.

90 pasienter fikk dødelige skader

Studien omfatter alt fra infeksjoner og allergiske reaksjoner til mer alvorlige skader som blodforgiftning, lungebetennelser som hadde smittet fra pusteapparat og dødsfall.

Skadene er gruppert etter om de krever tiltak, om de fører til forlenget sykehusopphold, om de gir varig mèn, om de krevde livreddende behandling og om de medførte at pasienten døde. 

Om lag 0,3 prosent av sykehuspasientene fikk så alvorlig skade at det bidro til at de døde. Denne andelen var ganske lik i begge land. Det vil si at 90 av de norske og svenske pasientene som var med i studien, døde av feilbehandling i 2013.

Om vi ganger opp dette til det totale antallet innleggelser, vil det si at drøyt 5700 norske og svenske pasienter dør på sykehus som følge av pasientskader hvert år.

Urinveisinfeksjon mest utbredt

Infeksjon i urinveiene var den klart mest utbredte pasientskaden totalt sett. Det rammet 220 pasienter i Norge dette året. 

– Om vi ganger dette opp med det totale antall innleggelser, vil det si at nærmere 12 000 norske pasienter årlig får infeksjon i urinveiene på sykehus, sier Deilkås. 

I Sverige fikk rundt 285 pasienter urinveisinfeksjon samme år av et dobbelt så stort utvalg. 

I alt inngikk om lag 11 000 tilfeldig utvalgte journaler fra norske sykehus og 19 000 journaler fra svenske sykehus i analysen.

Hva skyldes forskjellene?

Hva kan årsakene være til disse forskjellene mellom Sverige og Norge?


Ifølge amerikanske forskeres estimater fører medisinske feil til
251 000 dødsfall årlig i USA. Feilbehandling utgjør ifølge dem den tredje største dødsårsaken i USA, nest etter hjertesykdommer
(611 000 dødsfall) og kreft (585 000 dødsfall). Kols er på fjerdeplass med 149 000 dødsfall. (Ill: BMJ)

– Det har vi ikke informasjon om. Men vi vet at pleiefaktoren er lavere i Sverige enn i Norge, sier Deilkås.

Det kan forklare at svenske pasienter er mer utsatt for liggesår og fallskader, mener hun.

Forskjellen i kirurgiske skader kan muligens kobles til at Sverige begynte tidligere med sentralisering av sykehusfunksjoner, ifølge forskeren.

– Sentralisering av kirurgi har skjedd senere i Norge, og graden av sentralisering er omstridt. Slik sett kan vi muligens forvente nedgang i slike skader fremover i Norge, sier hun.

Flere opereres i Norge?

Men det er også mulig at en større andel av sykehuspasienter i Norge opereres sammenlignet med i Sverige.

– Det har vi ikke undersøkt, sier Deilkås. 

Forskerne mener studien bør være en oppfordring til både svenske og norske myndighetene om å sørge for bedre pasientsikkerhet.

Den norsk-svenske studien ble tatt initiativ til gjennom Nordisk ministerråd, og hensikten var å kartlegge forskjeller for å forsøke å finne måter å redusere skadene på. 

I Norge lanserte regjeringen en nasjonal pasientsikkerhetskampanje i 2011 for å øke kompetansen og redusere pasientskadene.

Tredje største dødsårsak

I en annen studie publisert i BMJ i mai 2016, hevder to forskere ved Johns Hopkins Hospital i Baltimore, USA, at feilbehandling utgjør den tredje største dødsårsaken i USA, nest etter hjerte-karsykdommer og kreft. Kols kommer på fjerdeplass.

De analyserte seg frem til at 251 000 amerikanske dødsfall kan skyldes pasientskader.

– Dette er ikke noe nytt i fagmiljøet, hevder Ellen Tveter Deilkås.

De amerikanske forskerne etterlyser rapporteringsmuligheter for slike dødsfall i den offisielle dødsårsaksstatistikken.

Referanser:

Ellen Tveter Deilkås mf: Exploring similarities and differences in hospital adverse event rates between Norway and Sweden using Global Trigger Tool. BMJ, 21. mars 2017. doi:10.1136/bmjopen-2016-012492

Martin A Makary mf: Medical error—the third leading cause of death in the US. BMJ. 3. Mai 2016. doi: https://doi.org/10.1136/bmj.i2139

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Slik ble studien gjort

Analysen er basert på 30 000 journaler, hvorav 11 000 var tilfeldig utvalgt fra norske sykehus og 19 000 journaler var fra svenske sykehus. Journalene gjaldt pasienter over 18 år som var i minst et døgn på et sykehus for planlagt eller uplanlagt behandling, med unntak av psykiatri og rehabilitering.

I Norge omfattet undersøkelsen 21 sykehus med akuttbehandling, alle unntatt ett, samt to små sykehus uten akuttbehandling.

I Sverige var alle 63 akuttbehandlingssykehus med.

De undersøkte journalene omfatter 1,9 prosent av alle innleggelser i Norge og 1,4 prosent av alle innleggelser i Sverige.

Journalene er undersøkt med metoden Global Trigger Tool, som brukes i alle norske og svenske sykehus for å måle forekomsten av pasientskader.

Forskerne vedgår at det er en liten mulighet for at forskjellene til en viss grad kan komme av at metoden for registrering av skader ikke ble identisk praktisert, selv om metoden er lik i begge land.

Studien inneholder ikke demografiske data eller andre opplysninger om pasientene.