Mange av oss synker ned i sofaen når den nyeste sesongen av favorittserien endelig kommer på Netflix. Og vips har vi slukt alle 13 episodene på én dag. Hvordan påvirker det oss egentlig? (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Er det skadelig å se TV 15 timer i strekk?

Spør en forsker: Breaking Bad, The Walking Dead, Game of Thrones. Det finnes mange TV-serier, og vi koser oss i timesvis. Men hva gjør det egentlig med oss når vi går berserk på TV-fronten?

Klokken forteller deg at du bør gå til sengs. Det er mange timer siden du logget deg på Netflix.

Men du må bare se om Walter White klarer å betale for kreftbehandlingen sin, eller om Rick klarer å holde zombiene unna.

Du er midt inne i et seriemarathon. På engelsk kalles det binge-watching, og det handler om å se mange episoder av en TV-serie på rad.

Men er det bra for oss?

En leser lurer på akkurat det: hvordan det påvirker oss, hjernen vår og sansene våre, når vi ser TV-serier i 10-15 timer i strekk. 

Andreas Lieberoth forsker på spillpsykologi ved Aarhus Universitet. Han kan avsløre at hjernen blir det den gjør.

Lærer å løse problemer

Hvis du bruker hjernen din aktivt til å løse problemer, vil den bli en god problemknuser. Når du i stedet sløver foran skjermen, får ikke hjernen slike muligheter.

– Den gode nyheten er at hjernen reparerer seg selv. Du blir ikke zombie selv om du i en kort periode i livet har lavt nivå av noen nevrotransmittere, eller om noen nerveforbindelser ikke blir trent. Det gjør bare at hjernen trenger litt tid på å komme tilbake i form, sier Lieberoth.

Forskjell på hva vi ser

Fakta

Topp 10 over de beste TV-seriene, vurdert av brukere på IMDB.

  1. Krigens brorskap/Band of Brothers (2001) med en rating på 9,5 av 10.
  2. Planeten vår (2006) med en rating på 9,5.
  3. Breaking Bad (2008) med en rating på 9,4.
  4. Game of Thrones (2008) med en rating på 9,4.
  5. The Wire (2002) med en rating på 9,3.
  6. Cosmos: A Spacetime Odyssey (2014) med en rating på 9,3.
  7. Cosmos (1980) med en rating på 9,2.
  8. Sopranos (1999) med en rating på 9,2.
  9. Rick and Morty (2013) med en rating på 9,2.
  10. Sherlock (2010) med en rating på 9,2.

Kilde: imdb.com

Hjernene våre blir ikke særlig aktivisert når vi bruker timesvis på TV-serier. Men det er forskjell på om vi flykter fra zombier i The Walking Dead eller henger på kafe med Friends.

De delene av hjernen som knytter relasjoner til andre mennesker, er også aktive når du ser på Friends på TV.

Reaksjonen er ikke like kraftig som i virkeligheten. Det sitter noen biter i frontallappene som forteller at det du opplever, ikke er ekte.

– Men det kan gi oss en dose av de kjemikaliene som er er knyttet til kjærlighet og vennskap. Og det kan være sunt og nødvendig for oss, sier Lieberoth.

Til gjengjeld kan uhyggelige og ubehagelige serier som The Walking Dead få alarmklokkene våre til å ringe når vi møter nye mennesker.

– Folk som bruker mye tid på å spille dataspill med zombier, får en aggressiv holdning også i virkeligheten. De blir ikke voldelige, men hjernen venner seg til å reagere med skepsis på nye mennesker, sier Lieberoth.

Ikke før sengetid

Men zombiene er ikke ditt eneste problem når du starter på den tiende timen av seriemarathonen. Det er også en god idé å holde øye med klokken.

Lyset fra skjermen kan nemlig ødelegge søvnen din.

– Det viser seg at det blå lyset fra fjernsynsskjermen ikke er spesielt bra for oss når vi skal sove. Så det er ikke lurt å se på TV rett før du skal legge seg. Det forstyrrer de delene av hjernen som holder styr på søvnhormoner, sier Andreas Lieberoth.

– Søvn er utrolig viktig for stort sett alle ting. Det er under søvnen hjernen har tid til å fordøye dagens inntrykk, regenerere og gjøre seg klare til å motta ting på en ny måte.

Stillesittende livsstil

Det er naturligvis ikke bare hjernen som blir påvirket når vi sitter klistret til skjermen i mange timer. Stillesittingen påvirker også kroppen. Det kan Mette Aadahl, seniorforsker ved Center for Forebyggelse og Sundhed, fortelle mer om:

– Hvis du bare sitter stille i mange timer, ser vi det på kroppen, sammenlignet med hvis du beveger seg. Det gjelder for eksempel nivået av insulin og noen av de forskjellige kolesteroltypene, sier Aadahl, som forsker på fysisk aktivitet og stillesittende atferd.

Det er ikke noe voldsomt helseproblemet hvis det skjer noen få ganger. Blir det en livsstil, for eksempel mange timer mange dager i uken, kommer konsekvensene.

– Det gir trolig økt risiko for hjerte- og karsykdom og type 2-diabetes. Risikoen er høyere jo mer du sitter, og hvis du er oppe i ti timer, er det virkelig en økt risiko i dødelighet, sier Aadahl.

Reis deg hver halve time

Aadahl understreker imidlertid at risikovurderingen fra studie til studie, avhengig av om forskerne tar høyde for andre faktorer, som kosthold og trening.

Det finnes heller ikke noe klart svar på hvor lang tid vi kan sitte stille før det får konsekvenser.

– Vi vet fortsatt ikke sikkert hvor ofte du bør reise deg og hvor lenge av gangen. Men de fleste er enige i at du bør avbryte stillesittingen en gang hver halve time. Men det er ikke klar dokumentasjon på dette, sier Aadahl.

Serier kan lade opp hjernen

Hvis du etter å ha lest forskernes dom desperat leter etter «logg ut»-knappen på Netflix eller HBO, så vent et øyeblikk.

Det kan nemlig være bra for hjernen å koble ut med TV-seriene, forteller Andreas Lieberoth.

– Da lader hjernen seg opp og gjør seg klar til å se ting på en ny måte. I en stresset hverdag kan vi ellers få litt tunnelsyn, avslutter han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS