Om lag 200 medlemmer av det afrikanske hadzafolket lever som jegere og sankere på fulltid. Ny forskning tyder på at det gir dem en helt unik, mangfoldig og sunn sammensetning av tarmbakterier. (Foto: Human Food Project, Jeff Leach)

Har et folk i Tanzania nøkkelen til et sunnere og friskere liv?

Det afrikanske hadzafolket har mange flere tarmbakterier enn folk fra Vesten. Det er et sunnhetstegn, sier forskere.

Hadzafolket

Det finnes omkring 1000 hadzaer, men det er mindre enn 200 av de som lever som jegere og sankere på fulltid.

Hadzaene er blant de siste befolkningene i Afrika som lever slik.

Forskerne har bare undersøkt tarmbakterier fra de hadzaene som lever som jegere og sankere på fulltid.

Forskningens detaljer

Forskergruppen sammenlignet tarmbakteriene til hadzaene og befolkningen i 16 andre land.    

Det viste at:

  • Tarmfloraen i folk fra industrialiserte land er dominert av bakteriefamilien Bacteroidaceae. I Vesten utgjør bakteriefamilien i gjennomsnitt 21 prosent av tarmfloraen, mens det bare er 0,8 prosent hos hazdaene.
  • Tarmfloraen hos ​​folk fra Amerika hadde vesentlig flere antibiotikaresistente gener enn hos ​​hadzaene.
  • I alt var det fire bakteriefamilier i hadzaene som særlig endret seg i løpet av årstidene. Flere av disse forsvant nesten helt på slutten av en sesong.
  • Hadzaene hadde flere enzymer til å bryte ned plantekarbohydrater enn folk med vestlig livsstil og diett.

Kilde: Science

Forfedrene våre har gjennom evolusjonen gått inn i en symbiose med tusenvis av bakteriearter som blant annet hjelper oss med å trekke ut næring av maten og finjustere immunforsvaret.

Nå viser en studie at hadzafolket i Tanzania, som lever som jegere og sankere, har mange flere bakteriearter i tarmen enn folk fra vestlige samfunn.

Samtidig lever de stort sett like lenge som oss, på tross av at de ikke har adgang til et moderne helsevesen.

Og sammensetningen av bakteriene i tarmene til hadzafolket endrer seg med årstidene.

– Det er viktig at vi lærer fra hadzafolket nå, siden denne livsstilen er i endring. De kan sitte på nøkkelen til hvorfor flere sykdommer blir stadig vanligere i vestlige samfunn, skriver Justin Sonnenburg, en av forskerne som står bak studien, i en e-post til videnskab.dk.

Han er førsteamanuensis ved Stanford University School of Medicine.

Unngår de autoimmune sykdommer?

Forskerne har fulgt hadzaene i to år, og de kan se at de unngår mange av de sykdommene som er vanlig i Vesten – for eksempel tarmkreft, kronisk betennelse i tykktarmen og Crohns sykdom.

Det er slående at de er så sunne og friske, sier professor Oluf Borbye Pedersen fra Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research ved Københavns Universitet.

– Et mangfold av bakterier i tarmen er forbundet med bedre helse, sier han.

Tidligere forskning har vist at det kan styrke immunforsvaret, ifølge Pedersen.

– Om det er sånn at hadzaene faktisk slipper unna tarmsykdommer, må vi undersøke nærmere – men det er veldig spennende, sier han.

Det er særlig utenom regntiden at hadzaene går på jakt og spiser kjøtt. (Foto: Human Food Project, Jeff Leach)

Kostfiber kan gi flere bakterier

Hadzaene spiser over 100 gram kostfibre om dagen, mens vi i Vesten bare får i oss 15 gram, sier Justin Sonnenburg i en pressemelding fra Stanford University.

Det kan være en av grunnene til at de har en sunnere tarm.

– Vi vet at fiberrik mat fører til flere tarmbakteriearter. Det samme gjør en fysisk aktiv livsstil. På en måte kan man si at studien underbygger de offisielle danske kostholdsrådene, sier Oluf Borbye Pedersen.

Hygiene og medisinbruk kan også spille inn på bakteriesammensetningen i tarmene.

Vi har aldri levd så hygienisk før og spist så mye bearbeidet mat, sier Pedersen. Samtidig bruker vi mye antibiotika, noe som reduserer mangfoldet av bakterier.

– Det er ikke vitenskapelig bevist, men det bidrar sannsynligvis til at det er så mange allergikere og autoimmune sykdommer i Vesten, sier han.

Hadzafolket har en bakteriesyklus

Forskergruppen har fått avføringsprøver fra 188 hadzaer som lever som jegere og sankere, og de har notert hva de spiser gjennom årstidene.

Avføringen avslørte hvilke bakterier personene i studien hadde i tarmene, og det ble sammenlignet med prøver fra folk i industrialiserte samfunn.

Det viste seg at både kosthold og tarmbakterier skifter når regntiden kommer.

De mer sjeldne bakterieartene som inngår i syklusen, finnes ikke hos folk i Vesten.

– Sammensetningen av bakterier endrer seg i løpet av få dager når vi skifter kosthold, og det ser vi også hos hadzafolket. Spørsmålet er om det har betydning for helsa at vi ikke har denne syklusen. Det krever mer forskning, sier Pedersen.

Under regntiden har hadzaene mer på fokus samle frukt og bær. (Foto: Human Food Project, Jeff Leach)

Forsiktig med steinalderromantikken

Vi må være forsiktige med å sammenligne oss selv med hadzaene, sier Henrik Bjørn Nielsen, som selv forsker på tarmbakterier ved det uavhengige forskningsinstituttet Clinical-Microbiomics.

– Resultatene i artikkelen er interessante, men vi må være forsiktig med å romantisere livsstilen til jegere og sankere. Vi har ikke levd slik på over 10 000 år i Europa, og vi vet at det har skjedd en biologisk tilpassing siden den gang. Vi har blant annet blitt i stand til å fordøye laktose, som finnes i melk. Det er mulig at vi også er genetisk tilpasset en landbrukskultur, sier Nielsen.

– Artikkelen viser ikke om tarmfloraen er årsaken til den lavere forekomsten av visse sykdommer, eller om den bare en konsekvens av en annen livsstil.

Likevel ser Nielsen positivt på artikkelen.

– Det er spennende at hadzaene har en syklus i tarmbakteriene. Det vil være interessant å se hva det kan bety. Det kan vi håpe videre forskning kan avklare. 

Referanse:

S.A. Smits mfl: «Seasonal cycling in the gut microbiome of the Hadza hunter-gatherers of Tanzania», Science (2017). doi: 10.1126/science.aan4834 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS