Nye teknologi gjør det mulig å sette små og avanserte sendere på dyr. Det skaper helt ny innsikt, blant annet om truede fiskearter.

En gruppe forskere har nå utgitt en artikkel som oppsummerer de siste 25 årenes fremskritt på området. De kommer også med noen forslag om veien videre.

– De teknologiske fremskrittene har virkelig endret på mulighetene for å følge dyrene i havet. Nå må vi sørge for å utnytte teknologien til både forskning og forvaltning, forteller seniorforsker Kim Aarestrup fra Danmarks Tekniske Universitet.

Små sendere

Artikkelen, som er publisert i Science, tar opp to forskjellige teknologier.

Den ene er såkalte pop-up-tags, som er en kombinasjon av en mikrodatamaskin og en sender. Senderne overfører dataene når enheten løsner fra dyret og stiger til overflaten.

Den andre er akustiske sendere, som overfører data via lydbølger i vannet.

Tidligere kunne forskerne bare sette sendere på store fisker som tunfisk og hai. I dag kan de sette dem på alle slags fisker, og utstyret kan også måle temperatur, dybde, saltinnhold eller andre ting.

– Det har vært et enormt fremskritt for forskningen vår, sier Kim Aarestrup.

Kollega er begeistret

Professor Michael Møller Hansen forsker på genetikk og evolusjon hos fisk ved institutt for biologi ved Aarhus Universitet.

– Det er i det hele tatt ingen tvil om at dette blir stort. Området er under enorm utvikling. Dessuten blir teknologien integrert i andre forskningsdisipliner, slik at vi kan lære enda mer om dyrene i havet, sier Hansen.

Han håper man kan koble data fra fiskemerking til genetiske undersøkelser. Dermed vil forskerne kunne se hvordan genetisk variasjon kommer til uttrykk i ulik atferd.

– Det vil gi oss verktøy som kan brukes til blant annet regulering av fiskeriet, sier Hansen.

Stør dukket opp i Canada

Ifølge forskerne bør lyttestasjoner i hele verden kobles sammen i et globalt nettverk som alle forskere har adgang til. Dermed kan alle forskerne bruke hverandres observasjoner.

Ifølge Kim Aarestrup gjorde man noe lignende langs den amerikanske vestkysten for noen år siden.

Her satte forskere akustiske sendere på grønn stør, som er en truet fiskeart. Forskerne ville spore vandringene i Stillehavet.

Til forskernes store overraskelse dukket mange av fiskene plutselig opp ved lyttestasjoner utenfor Canada.

– Det hadde man aldri fått høre hvis man ikke hadde laget dette nettverket av lyttestasjoner. Nå kan bevaringsfolk gjøre mer for denne arten. Det hadde kanskje vært nytteløst hvis man bare beskyttet dem i USA. Generelt ser det ut til at fisk vandrer mye mer enn man har trodd, forklarer Aarestrup.

– Hvis vi vil beskytte en art, er det viktig at vi vet hvor den lever.

Lærebøker var feil

Kim Aarestrup har selv ledet et forskningsprosjekt som tok i bruk den nye teknologien. Forskerne merket laks i en dansk elv med pop-up-tags.

Lærebøkene forteller at de ville svømme til Færøyene og deretter den sørvestlige delen av Grønland. Det gjorde de ikke. Alle laksene endte opp øst for Grønland, forteller Aarestrup.

Til nytte for andre typer forskning

Et globalt nettverk til oppsamling av data vil også være en gave til for eksempel oseanografer som prøver å forstå dynamikken i verdenshavene.

Normalt bruker oseanografene satellitter, eller bøyer som de legger ut i havene. Bøyene er utstyrt med instrumenter som måler på alle mulige forhold i havet.

Det er imidlertid noen områder oseanografene ikke kommer til, for eksempel under isen ved Antarktis og Arktis.

Ved polene lever det imidlertid massevis av hvaler og seler, og noen av dem er utstyrt med biologenes sendere.

Oseanografene kan dermed få adgang til en gullgruve av data omkring oksygenforhold, temperatur og saltholdighet.

Referanse:

Nigel E. Hussey mfl.: Aquatic animal telemetry: A panoramic window into the underwater world, Science, DOI: 10.1126/science.1255642 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.