Nordsjøens tapte kontinent

Under Nordsjøen ligger restene av et urgammelt slettelandskap som ble oversvømmet da isbreene smeltet. Ved hjelp av et datasimulert landskap kan vi nå se det sunkne kontinentet igjen - for første gang på 8 000 år.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Forhistorisk landskap - lavland er grønt, høyland er brunt. Den lille skrå firkanten oppe til høyre er et lite format av neste bilde."

En gruppe av geologer, arkeologer og ingeniører ved University of Birmingham er travelt opptatt med å kartlegge urlandet mellom Storbritannia og Norge. I over 10 000 år var dette vidstrakte sletter der mennesker levde og jaktet. Men for ca. 8 000 år siden smeltet isbreene, vannet steg og Nordsjølandet var dømt til undergang.

Seismiske data og pollen

Ved hjelp av seismiske undersøkelser, geologiske prøver og datateknikk oversetter det britiske teamet informasjon om den undersjøiske berggrunnen til landskap og topografi.

- Vi samarbeider med universitetets arkeologer for å sikre at det komplekse landskapet blir naturtro, forteller professor Bob Stone, dataingeniør og medarbeider i universitetets North Sea Visualisation Team.

- Topografien i det dataskapte landskapet baseres på seismiske data, og vegetasjonen baseres på pollen og planterester fra geologiske kjerneprøver tatt fra havbunnen.

Kartlegger bergarter

"Seismiske data får frem konturene av en forhistorisk elv (til høyre i bildet)."

De seismiske målingene er foretatt ved å sende ut lydbølger fra havoverflaten og fange opp de reflekterte lydbølgene fra havbunnen.

Lydbølger brytes i overgangen mellom ulike bergarter, og data om hvor lang tid lyden tar gjennom jordskorpa gjør det mulig å kartlegge sammensetning og lagdeling av bergarter under havbunnen.

Dermed får forskerne fram konturene av eldgamle, tildekkete landskapsformer.

Forhistorisk kjempeelv

Reflekteringen av lydbølger avhenger av type bergart, og kan vise ulike sedimenttyper. Slik kan man kartlegge for eksempel forhistoriske, begravde sandårer.

"En 8 000 år gammel dag i Nordsjøen, slik dataprogrammet ser det. (Databilde: Eugene Ch'ng)"

På denne måten har forskerne funnet spor av et digert elveleie som skar gjennom Nordsjølandet fra nordvest mot sørøst. Elva var på størrelse med Rhinen, over 600 meter bred og minst
27 kilometer lang - ifølge sporene så langt.

Føler fram data

I tillegg til det datasimulerte landskapet forskerne kikker rundt i, føler de seg også fram. De geofysiske dataene er omfattende og vanskelige å tolke bare med synsinntrykk.

Siden fingrenes følesans er mer avansert, er det lagt inn ekstra data i bildene som gir inntrykk gjennom en “følepenn”. Trengs flere detaljer, kan forskerne bruke datahanske eller drakt.

Vil dekke hele Nordsjøen

Foreløpig dekker det undersøkte landskapet 140x70 kilometer, men prosjektleder Vincent Gaffney har større vyer.

"Plantene er valgt ut fra pollen hentet opp fra berggrunnen. (Databilde: Eugene Ch'ng)"

- Vi ønsker å utvide prosjektet til å visualisere hele det sunkne landområdet mellom Storbritannia og det nordlige Europa, og gi forskere ny innsikt i menneskenes liv på Nordsjøkontinentet, sier han.

Blir prosjektet utvidet, er det britiske teamet interessert i samarbeid med forskere i andre land rundt Nordsjøen - Norge inkludert.

Powered by Labrador CMS