Geleklumpene er om lag en meter i diameter. Har du sett en av dem?

Hva er de megastore geleklumpene i havet?

I havet utenfor Vestlandet flyter det gigantiske geleklumper i havet. I år har flere sett dem. Forskere vil vite hva dette er. 

26.8 2017 04:00

– I sommer har dykkere observert flere av dem enn noen gang.

– Vi er en gruppe havforskere som gjerne vil vite hva dette er, sier professor Gro I. van der Meeren til forskning.no

Hun og kollegene i Bergen og Trondheim har ikke forskningspenger til å studere dette selv. Derfor ber de nå om hjelp fra dykkere, dykkerklubber og andre. 

Sju bare i juli og august

Dykkere har sett de enorme geleklumpene flere steder. Klumpene er nesten gjennomsiktige og måler om lag 1 meter i diameter.

Noen dykkere har klart å fotografere gigantklumpene.


Her er en av dykkerne som kom over en stor kapsel. Dette fotoet er tatt av Ronni Bless Bekkemellem.

Først antok man at dette var noe uhyre sjeldent.

Men i løpet av sommeren har diskusjonen gått på flere nettforumer, noe som tyder på at flere må ha sett dem. Forskerne har telt seg fram til at det kan ha blitt gjort om lag 15 observasjoner av geleklumpene i tidsrommet fra 2002 til 2017.

Bare i juli og august i år er sju av disse observasjonene gjort utenfor kysten av Norge.

To lignende observasjoner er gjort utenfor kysten av Sverige og en utenfor Alaska.

Det skal også være sett en diger geleklump utenfor Tyrkia.

Hva er det?

– Vi har fått flere henvendelser både fra dykkere og fra medier. Både VGTV og Sunnmørsposten har rapportert om dette, sier van der Meeren.

Er det blekksprutegg eller er det noe helt annet?

Er geleklumpene sjeldne eller er de tvert imot nokså vanlige?


Her er kjempegeleklumpene blitt observert langs kysten av Norge og Sverige. I tillegg er det observert en utenfor Alaska og en utenfor Tyrkia.

Gro I. van der Meeren og forskerkollegene hennes vet rett og slett ikke.

Kjempeblekksprut?

– På den andre siden av Atlanteren har vi kolleger som også er nysgjerrige på hva dette egentlig er.

– Får vi bare tak i en liten vevsprøve fra en av disse geleklumpene, så er vi tilbudt gratis hjelp til å foreta en genetisk analyse.

Det er blitt gjettet på at en kjempeblekksprut med slektsnavn Architeuthis kan stå bak kjempe-geleklumpene. Men det er omdiskutert.

Gro I. van der Meeren forteller at kjempeblekkspruter ikke lever tett innpå kysten. De finnes på tusen meters dyp ute i verdenshavene. Det gjør det mindre sannsynlig at dette er egg fra kjempeblekksprut.

Forskere i USA vet at det kan finnes noen akkarlignende blekkspruter som lager mindre geleegg en dette.

– Om noen bare kan hjelpe oss å få tak i en vevsprøve, så kan vi finne ut av dette, lover van der Meeren.


Gro I. van der Meeren er professor ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Nå ber hun og forskerkolleger om hjelp til å løse mysteriet med kjempegeleklumpene. (Foto: UiB)

Klarer du å få tak i en liten bit av en geleklump, så putt den i en plastpose og frys den ned. Ta deretter kontakt med forskerne, så ordner de resten.

Er det egg?

Når flest gelekapsler er sett utenfor kysten av Vestlandet i sommerhalvåret, kan det skyldes at det er flest av dem der.

Men det kan også bare skyldes at det er her flest driver med dykking om sommeren.

Dette vil forskerne gjerne ha svar på.

Selv om mye tyder på at det er samlinger av egg fra en eller annen blekksprutart som flyter rundt i havet, så mener forskerne at det foreløpig ikke er mulig å si noe sikkert.

Forskerne er ikke bare interessert i nye observasjoner. De vil gjerne også høre fra deg som måtte ha sett slike geleklumper tidligere år.

De vil høre om hvor og når du så geleklumpen, og på hvilket dyp? Kan du fortelle om temperatur og strømforhold er det også til god hjelp. Fløt den rundt eller lå den på havbunnen?

De vil også gjerne vite om du så noe som lignet på egg inne i gelemassen.

Ta kontakt her

Har du sett en kjempegeleklump eller vet om noen som har gjort det, så ta kontakt med Halldis Ringvold – post@buzzingkid.no – eller Gro I. van der Meeren – grom@imr.no

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse