I flere tiår har forskere trodd og håpet at det har eksistert vann på Mars. Nå som vannet er funnet, riktignok i form av is, er forskere i gang med å finne ut hvordan vannmassene har preget planeten.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) er en av tre sonder som går i bane rundt Mars. Den ser etter spor etter vannmasser og samler data om klimaet på planeten. Illustrasjon: NASA/JPL"
MRO og CRISM
Mars Reconnaissance Orbiter (MRO)
MRO tok av fra Cape Canaveral i 2005. På romsonden finnes en rekke vitenskapelige instrumenter og kameraer.
MROs oppdrag er å finne ut hva slags rolle vann har spilt i utformingen av Mars. Den skal også finne ut om vann har eksistert der lenge nok til at liv har kunnet utvikle seg.
Sondens oppdrag avsluttes i 2010.
Compact Reconnaissance Imaging Spectrometer for Mars (CRISM)
CRISM er et av seks forskningsinstrumenter ombord på MRO. CRISMs oppdrag er å dokumentere de spektrale fingeravtrykkene fra vannets aktivitet på Mars.
CRISM deler opp lys i 544 ulike bølgelengder. Instrumentet kan for eksempel finne leireaktige materialer, fordi de gir fra seg annerledes lys på grunn av vanninnhold.
Instrumentet brukes også til å kartlegge sesongforandringer i støv, isgasser og vanninnhold i overflatematerialer på planeten.
I tillegg til CRISM har MRO med seg et høydefinisjonskamera, et værkamera og en rekke annet utstyr for å gjøre tester av atmosfæren rundt den røde planeten.
Data fra Mars Reconnaissance Orbiter (MRO), en av de tre sondene som går i bane rundt Mars, viser at deler av landskapet er formet av store mengder vann. MRO befinner seg omtrent 300 kilometer over overflaten på planeten.
"Compact Reconnaissance Imaging Spectrometer for Mars (CRISM) kartlegger mineralforekomster på og under overflaten på den røde planeten. Data fra dette instrumentet viser at Mars tidligere hadde enorme vannmasser. Illustrasjon: NASA/JPL"
Dette instrumentet tar svært høyoppløselige bilder og deler opp lysets bølgelengder i forskjellige farger som brukes til å identifisere mineraler.
Leiremineraler forteller historien
I følge John Mustard og hans medarbeidere ved Brown University i Arizona, var vannmasser med på å forme flere av terrengene for mellom 4,6 til 3,8 milliarder år siden.
Mustard og hans kollegaer har gjort den første omfattende studien av informasjonen som er sendt tilbake fra fra CRISM.
Store deler av planeten er nå kartlagt og forskerne sitter med svært detaljerte oversikter over hva slags mineraler som finnes hvor på Mars.
I første omgang fokuserte forskerne på såkalte phyllosilikater, mineraler som minner om leire og som har bevart en slags oversikt over vanns interaksjon med steinen.
"Et bilde tatt med CRISM. De lysegrønne områdene viser forekomster av phyllosilikater, det leireaktige mineralet som kan fortelle oss om vannets historie på Mars. Illustrasjon: NASA/JPL/JHUAPL/Brown University "
De så på forekomster av phyllosilikater i avgrensede områder som i krater og daler over hele den røde planeten.
Blant høydepunktene er funnet av leiremineralene i deltaer i tre regioner, blant annet i Jezerokrateret. Disse oppdagelsene markerer første gang hydrerte silikater har blitt funnet i sedimenter som utvilsomt har vært under vann, skriver Mustard i sin studie.
Mildt og vått miljø
Forskerne fant også forekomster av mineralene tusenvis av andre steder i og rundt forskjellige krater, og også på de spisse toppene i midten av noen av fordypningene.
Dette tyder på at det befant seg vann mellom fire og fem kilometer under den tidens overflate på Mars, mener forskerne.
Mustard skriver i artikkelen sin at Mars ikke var en kokende varm gryte, men at kloden hadde et mildt og vannrikt miljø over lang tid. Han mener det er store sjanser for at liv kan ha eksistert på den røde planeten.
Annonse
Han forteller også at leiremineralene ble dannet ved relativt lave temperaturer, mellom 100 og 200 grader Celsius, noe som kan tyde på at liv kan ha eksistert på planeten.
- Enorme vannmasser
En annen studie, gjort av Bethany Ehlmann ved Brown University og publisert i Nature Geoscience i juni, tar for seg to bevarte deltaer i Jezerokrateret.
"De grønne områdene viser leireforekomster. Dette bildet er en kombinasjon av data fra CRISM og høydefinisjonskameraet ombord på MRO. Illustrasjon: NASA/JPL/JHUAPL/Brown University "
I dette krateret fantes en innsjø som var omtrent en tredel større enn Mjøsa. Deltaene tyder på at strømmer fra elver har ført med seg mineraler fra et 15,000 kvadratkilometer stort vannskille tidlig i planetens liv.
Ehlmann skriver at forkere ikke vet om elveleiet var et resultat av sporadiske eller jevne strømmer, men at det er klart at det var svært dramatisk og involverte enorme vannmasser.
- Gravplass for mikrober
Hun skriver at det ikke bare var nok vann i denne regionen til å forvitre steinmasser, men også nok vann til at det kunne strømme gjennom sedimentlag, føre med seg leirer, strømme til innsjøen og forme deltaet.
Alt tyder på at deltaene kan inneholde forekomster av organisk materiale.
Ehlmann skriver at leire som ble ført med vannskillet og ble liggende igjen i innsjøen vil ha fanget med seg levende organismer. Hun kaller det for en mulig gravplass for mikrober.
- Hvis mikroorganismer har eksistert på Mars så var dette vannskillet et flott sted å bo, skriver Ehlmann.
Kilder:
Annonse
J. F. Mustard et al., Hydrated silicate minerals on Mars observed by the Mars Reconnaissance Orbiter CRISM instrument, Nature, juli 2008, vol. 454, nr. 7202, s. 305-309.
Bethany L. Ehlmann, John F. Mustard et al., Clay minerals in delta deposits and organic preservation potential on Mars, 18 May 2008, Nature Geoscience
