Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fra venstre: Saul Perlmutter, Brian P. Schmidt og Adam G. Riess. (Foto: Kungl. Vetenskaps-akademien)
- Kosmologiens grunnvoller ble rystet i 1998, da to forskergrupper presenterte sine funn om universets akselererende utvidelse, skriver det svenske Nobelakademiet i en pressemelding.
Saul Perlmutter ledet den ene forskningsgruppa, kalt The Supernova Cosmology Project ved Lawrence Berkeley National Laboratory og University of California, Berkeley i USA.
Han får halvparten av årets Nobelpris i fysikk, som er på 10 millioner kroner.
Den andre forskningsgruppa ble ledet av Brian Schmidt. Den heter The High-z Supernova Search Team og hører til ved Australian National University i Australia.
I den australske gruppa kom Adam G. Riess til å spille en avgjørende rolle.
Schmidt og Reiss deler den andre halvparten av årets fysikkpris.
Supernovaer
De to gruppene konkurrerte med hverandre om å kartlegge flest fjerne supernovaer.
På 1990-tallet fikk de styrket verktøykassa si gjennom flere sofistikerte teleskoper på bakken og i rommet, samt kraftigere datamaskiner og nye digitale bildesensorer.
Gruppene kikket på en bestemt type supernova som er eksplosjonen av en kompakt stjerne like tung som sola men like liten som jorda.
Hubble Ultra Deep Field (HUDF) - et bilde av et lite område av universet i stjernebildet Smelteovnen på den sørlige himmelhalvkulen. Bildet representerer det dypeste vi har kunnet se ut i universet i synlig lys. På bildet kan man se rundt 10 000 galakser. (Foto: NASA/Hubble)
Én enkelt supernova av denne typen kan sende ut like mye lys som en hel galakse. Tilsammen fant forskerne over 50 av dem.
Begge gruppene oppdaget at lyset var svakere enn forventet – et tegn på at universet utvider seg stadig raskere.
Mørk energi
Konklusjonen er at dersom utvidelsen fortsetter, kommer universet til å ende i is.
Forskerne tror det er mørk energi som driver akselerasjonen, men de forstår seg ikke særlig godt på den mørke energien ennå.
Det forskerne mener å vite, er at den utgjør rundt tre fjerdedeler av hele universet.
Annonse
- Funnene til prisvinnerne for 2011 har hjulpet til med å avsløre et univers som i stor grad er ukjent for vitenskapen. Og nå er igjen alt mulig, skriver det svenske Nobelakademiet.
