Albert Einstein fikk Nobelprisen i fysikk i 1921. (Foto: Oren Jack Turner, Library of Congress)

Derfor ble Einstein en superstjerne

Da Albert Einsteins generelle relativitetsteori ble kjent av offentligheten, var det «breaking news». Men at Einstein ble en legende, var like mye et spørsmål om riktig tid og sted, forteller vitenskapshistoriker. 

Dansk forsker: Einstein ga vitenskapen et ansikt

Med Einstein fikk den naturvitenskapelige forskningen et ansikt og var ikke lenger bare et navn på papir.

Det fikk betydning for de neste generasjonenes vitenskapsmenn og -kvinner, blant andre Else Høyrup. Hun er pensjonert matematiker med vitenskapshistorie og vitenskapssosiologi som spesialfelt.

Einsteins har fulgt henne hele livet. Som barn opplevde hun faktisk å møte ham.

– Anledningen var at min far, fysikeren Niels Arley, var på besøk ved Institute for Advanced Study ved Princeton University, som på det tidspunktet var det helt store innen fysikk, og her møtte han Einstein. Ved siden av sto moren min med meg i barnevogn, og Einstein sa at jeg var en søt baby, forteller Høyrup.

Det var selvfølgelig ikke dette som gjorde at hun valgte naturvitenskapen, men Einstein var viktig for Else Høyrup og for andre ved å gi fysikken et ansikt.

– Det blir undervist i mye matematikk og fysikk uten bilder av de som står bak. Men når oppdagerne får et ansikt, blir det mer interessant. Forbilder som Einstein har betydd noe for karrieren min, og det har også gjort at jeg i senere arbeid nettopp har arbeidet med å sette ansikter på matematikere og fysikere, forteller Høyrup.

Fakta

Albert Einstein ble født 14. mars 1879 og døde 18. april 1955.

Han skaffet seg en doktorgrad i fysikk ved universitetet i Zürich i 1905 og var gjennom karrieren blant annet ansatt som professor ved universitetene i Zürich, Praha, Berlin og Princeton, USA.

Før den generelle relativitetsteorien utviklet Einstein den spesielle relativitetsteorien. Den hadde en avgrenset gyldighet, og derfor arbeidet han mot en mer generell teori.

Fra den generelle relativitetsteorien ble lagt i frem 1915 til forskere fikk testet om Einstein hadde rett, gikk det fire år. For å teste teorien var det nødvendig med en solformørkelse, og et par av disse kom og gikk uten at man fikk gjort forsøket. Det skyldtes dels første verdenskrig og dels overskyet vær.

Ved solformørkelsen i mai 1919 klarte to grupper av forskere – en på en liten øy utenfor den vestafrikanske kysten og en i det nordlige Brasil – å bevise at relativitetsteorien holdt vann.

Albert Einstein fikk i 1921 Nobelprisen i fysikk.

Kilde: www.denstoredanske.dk

25. november 1915 ble det prøyssiske vitenskapsakademiet presentert for ti ligninger.

Ingen visste på det tidspunktet at ligningene, som var kjernen i relativitetsteorien, ville revolusjonere vitenskapens verdensbilde.

Det var heller ikke mange som kjente til Albert Einstein, som sto bak ligningene.

Men det skulle endre seg. Albert Einsteins ansikt ble på kort tid kjent av alle, og den dag i dag er han synonym med genialitet, og en av de få vitenskapsmennene alle vet hvordan ser ut.

Men hvordan ble han så berømt? Var det fordi relativitetsteorien var så banebrytende?

Ja, sier Helge Kragh, som er professor emeritus og vitenskapshistoriker ved Københavns Universitet, samt forfatter av boken «Einsteins Univers». Men tiden og stedet for gjennombruddet – Europa like etter første verdenskrig – hadde like stor betydning, mener Kragh.

– Einstein ble berømt over natten. I 1919 var det en solformørkelse som gjorde det mulig å etterprøve en av relativitetsteoriens spådommer. Den viste seg å holde stikk – og viste at Newton dermed hadde tatt feil. Like etter ble Einstein en sensasjon på forsiden av engelske The Times, og fra da av var han berømt, forteller Kragh.

I løpet av det neste tiåret ble Albert Einstein mer og mer kjent. Ikke minst fordi han ofte var å finne i blader og aviser. Ofte var han på forsiden, til og med også i danske aviser. Albert Einstein hadde blitt kjendis.

– Einstein ble markedsført, men ikke strategisk og ikke i moderne forstand. Men han var populær i tabloidpressen. Han var et geni, men også en ung mann som tok seg godt ut, forteller Kragh.

Samtidig hadde Einstein et noe sammensatt privatliv og var en person som ikke blindt fulgte normene. Han hadde vært gift med en fem år eldre kvinne, og senere med grandkusinen sin. Samtidig tok han offentlig stilling til politiske spørsmål, ofte med kontroversielle holdninger.

– Einstein var statsløs i fem år og hadde ikke noe pass, og det passet ham fint. Han hatet stater, uansett om de var tyske, jødiske eller noe annet. Han mente de innskrenket individets frihet. Han ville ha foretrukket å være statsløs, men det var av praktiske grunner ikke mulig. Han var ekstremt uavhengig og satte individualismen veldig høyt, også høyere enn tilhørigheten til familien, sier Kragh.

Europeerne søkte nye sannheter

Her ser vi Albert Einstein og Niels Bohr i samtale om den forunderlige kvantemekanikken. De ble aldri enige om det fenomenet Einstein døpte «spooky action at a distanse»: At ting kan påvirke hverandre selv om de er fysisk atskilt. (Foto: Paul Ehrenfest)

Da Einstein slo igjennom, forsøkte Europa å komme seg på beina etter første verdenskrig.

– Første verdenskrig var et voldsomt traume. Før krigen hadde Europa vært det ledende kontinentet. Europeerne tok over kolonier, presenterte ny vitenskap og hadde de beste universitetene, forteller Claus Bundgård Christensen, som er førsteamanuensis i historie ved Roskilde Universitet, med mellomkrigstidens Europa som et av sine felt.

Det tilbakeslaget krigen brakte med seg, var enormt. Det gamle verdensbildet smuldret opp, og tilliten til tidligere tiders sannheter hadde fått en knekk.

– Nesten ingen hadde spådd hva krigen ville føre med seg av død og destruksjon. Det ble satt spørsmålstegn ved mange ting, også oppfinnelser og vitenskap. Blant annet lå oppfinnelser som giftgass og maskingevær til grunn for at så utrolig mange mennesker døde, forteller Christensen.

Mellomkrigsårene var derfor preget av rotløshet og en lengsel etter noe nytt.

– Det var behov for en ny måte å organisere seg på og noe nytt å tro på. Det ga seg uttrykk i kunst og i mote, og det skjedde også politisk. Mange søkte etter hvert svar i det nasjonalsosialistiske partiet Adolf Hitler sto i spissen av, forklarer Christensen.

Nye tider og nye tanker

Denne oppfatningen av at den gamle verden hadde spilt fallitt, var en av de grunnene til at Einstein ble så populær, mener Helge Kragh.

– Man hadde behov for nye sannheter. Einsteins arbeid ble symbolet på bruddet med fortiden, og sannheter som tidligere hadde vært innlysende. Med relativitetsteorien snudde han opp-ned på det verdensbildet Newtons lover var et uttrykk for, forteller Kragh.

Grunnlaget for relativitetsteorien er at lyshastigheten er konstant, og denne erkjennelsen har betydd en skjerping av oppfatningen av sammenhenger mellom årsak og virkning. Siden ingenting kan bevege seg raskere enn lyset, kan ikke en årsak ett sted øyeblikkelig medføre en virkning et annet sted.

Et annet viktig poeng er at Einstein viste at ikke alle tyskere var nådeløse krigere. Som vitenskapsmann viste han også at forskning kunne være noe annet enn en utvikling av bomber og giftgass.

– Einsteins forskning kunne ikke brukes til noe militært, men var mer av naturfilosofisk art. Den handlet om noen mer grunnleggende ting som lys, rom, tid og energi. Det var fredsommelig, og det likte folk. Han viste også at en vitenskapsmann ikke bare var militærets forlengede arm. Han hadde tatt avstand – også offentlig – fra krigens Tyskland, sier Kragh.

Alene om teorien

Albert Einstein var ikke så opptatt av alt oppstyret rundt seg. Han et ganske beskjedent menneske, forteller Kragh. Han mente selv at han ikke var noe geni.

– Han sa flere at relativitetsteorien var basert på andres arbeid. Han mente selv at han bare hadde forbedret andre teorier, forteller Kragh.

Men alle kunne se at han hadde fått øye på sammenhenger ingen andre hadde sett. Han var også en sliter, men det var det jo mange som var, mener Kragh. Det var ikke det som skilte ham fra andre.

– Relativitetsteorien var Einsteins alene. Det var ikke slik at det var andre som var på sporet av det samme, og at det bare var han som var først ute, sier Kragh.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS