Det å vinne en nobelpris putter forskere i samme kategori som Albert Einstein, Marie Curie, Alexander Fleming og Niels Bohr. Her en minneplate for stifteren av nobelprisen, den svenske kjemikeren Alfred Nobel.

Forskere refser Nobelprisen: Urettferdig og med rammer som er utgått på dato

Nobelprisen gir et upresist øyeblikksbilde av hvordan vitenskapelige gjennombrudd blir til, ifølge kritikken.

5.10 2017 04:00

Siden 1901 har nobelprisene i fysikk, kjemi og medisin vært de høyeste anerkjennelsene for forskere innen de tre feltene. Men ifølge amerikanske forskere har tiden løpt fra nobelprisene.

Tidligere var vitenskapelige gjennombrudd knyttet til én person, men i dag er ting veldig annerledes. Gjennombruddene skjer ofte i et samarbeid mellom hundrevis av forskere.

Det gir derfor ikke mening bare å belønne bare et par av dem, ifølge kritikken.

– Nobelprisen kan ikke gis til mer enn tre personer for samme oppdagelse. Før var det nok, men det er det ikke lenger, forteller Shivaji Sondhi, som er professor i fysikk ved Princeton Univeristy.

– Landskapet for grunnforskning har endret seg, men det har ikke nobelprisen, sier Sondhi, som har skrevet en kritisk artikkel Nature Physics om saken sammen med Steve Kivelson fra Stanford University.

Nobelpris til feil person

Forskerne bruker oppdagelsen av Higgs-partikkelen som eksempel. I 2013 utløste det en nobelpris til Peter Higgs og Francois Englert.

Sondhi forteller at det teoretiske grunnarbeidet ble utført av en rekke andre forskere, og selve oppdagelsen ble utført ved CERN, med flere hundre forskere som burde vært kreditert.

– Problemet er regelen om at bare tre forskere kan motta nobelprisen for det samme arbeidet, sier Sondhi. – Det gjør også at bare lederne av forskningsgrupper vil kunne motta prisen, selv om tusenvis av andre forskere har vært med på arbeidet.


Fysikeren Peter Higgs mottok nobelprisen i fysikk av den svenske kongen, Carl XVI i Stockholms Koncerthus 10. desember 2013. (Foto: Alexander Mahmoud/Nobel Media AB 2013)

Opererer under stramme rammer

Shivaji Sondhi påpeker også at forskningsarbeid som ikke passer innen rammene, blir forbigått.

Blant annet gjelder det oppdagelser som superledere ved høye temperaturer. Igjen er det utført av en gruppe forskere.

– Dessuten skjer forskningsfremskritt så raskt i dag at det kan være vanskelig å finne ut hvor den opprinnelige ideen kom fra, når mange ulike forskningsgrupper bygger videre på dem, forklarer Sondhi.

Dansk forsker vil beholde nobelprisen som den er

Det finnes også enkelttildelinger som har blitt kritisert.

Det gjelder for eksempel nobelprisen i kjemi i 2007, da prismottakere Gerhardt Ertl selv ga uttrykk for overraskelse over at en kollega, Gabor Somorjai, ikke delte prisen med ham.

Den danske forskeren Karsten Flensberg vil likevel ikke endre på hvordan prisen deles ut.

Han er professor ved Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet.

– Jeg synes det er greit at å holde seg til tradisjonen, for det er fortsatt ofte enkeltindivider som kommer med de avgjørende ideene, sier Flensberg.

Foreslår endringer


Bare tre forskere kan motta samme nobelpris, og det er et kriterium som bør avvikles, mener to fremtredende forskere. (Foto: Paramonov Alexander / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskerne som står bak kritikken, foreslår et paradigmeskifte innen prisutdelinger.

De foreslår at for eksempel nobelpriskomiteen starter med å identifisere store vitenskapelige gjennombrudd og deretter finner ut hvem de mest fremtredende bidragsyterne har vært.

Det vil fjerne fokus fra enkeltpersonene og fokusere på selve forskningen.

– Ideelt bør alle som har deltatt i et bestemt arbeid, være med på å dele prisen. Dette bør imidlertid evalueres nøye, siden det er vanlige at forskere blir oppført som medforfattere av vitenskapelige artikler uten å ha deltatt aktivt i forskningen, sier Shivaji Sondhi.

Noen priser er endret

En annen mulighet er ifølge forskerne å anerkjenne livslangt forskningsarbeid.

Noen prisutdelingskomiteer har allerede gått i den retningen, blant annet Breakthrough Prize.

– Nobelutdelingen ser ut til å være begrenset av sine egne rammer. Det er ikke sikkert det i det hele tatt er mulig å endre på det, sier Sondhi.

Referanse:

S. Sondhi og S. Kivelson: «Time to fix science prizes», Nature Physics (2017), doi: 10.1038/nphys4246 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om nobelprisen

Nobelprisen er verdens mest prestisjetunge pris på feltene fysikk, kjemi, medisin, litteratur, fred og økonomi.

Nobelprisen ble etablert i 1901, og i dag følger det åtte millioner svenske kroner med prisen.

Prisen ble etablert av Alfred Nobel, som er mest kjent for å ha funnet opp dynamitt.

Prisen kan ikke deles ut til av avdøde personer.

CRISPR bør utløse neste nobelpris

Det kan være flere kontroverser på vei omkring utdelingen av nobelprisen.

For eksempel er de fleste forskerne enige om at oppdagelsen av det genetiske redigeringsverktøyet CRISPR bør utløse en nobelpris.

Problemet er bare at to amerikanske forskerpar har stått for de største bidragene til utviklingen av CRISPR – et forskerpar fra University of California og et forskerpar fra Broad Institute.

Men nobelprisen kan ikke deles mellom fire personer.

Samtidig er institusjonene involvert i et rettslig oppgjør omkring patent på CRISPR-teknologien.

– Her er det ikke bare nobelprisen som står på spill, men også virkelig store penger, sier Shivaji Sondhi.