Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Milliarder av fugler fra den nordlige halvkule trekker sørover om høsten og kommer tilbake om våren.
Det kan virke uforståelig på oss mennesker at fuglene hvert år finner fram til et bestemt område så langt borte, uten så mye som et lommekart.
Derfor er det lett å tro at de har retningen og målet dypt nedfelt i de små fuglehjernene sine, og at de der oppe i plogen flyr på ren autopilot.
Alternativet ville jo være at fugleflokken på vei mot Gran Canaria gjør hyppige og reflekterte avveininger, som de kvitrer om seg imellom.
Nei, sannheten er nok verken det ene eller det andre, mener professor i biologi ved NTNU, Jonathan Wright.
- Beslutningene i et fugletrekk er nok heller basert på en blanding av erfaringer og evolusjonsdrevet atferd, sier han.
Fugl i førersetet
- Dyr kan ta avgjørelser, selv om de ikke tenker bevisst som oss, sier Wright.
Han forsker i utgangspunktet ikke på trekkfugler, men på samarbeidende atferd og forhold mellom fugleforeldre og unger. Wright er blitt stadig mer interessert i hvordan dyr fatter beslutninger.
Det har vært gjort mange studier på dette spørsmålet. Noen av dem kan bidra til å skjønne hvordan en fugleflokk bestemmer seg for å pakke snippesken på høstparten.
Det er lett å se for seg en pilotjakkekledd Rotor McKvakk-and som kjekt hoier: Da drar vi, folkens! Men sånn er det nok ikke.
- Jeg tror nok at i en del fugleflokker er det å ta av mot varmere land om høsten en kollektiv beslutning, sier Wright.
Men det er vanskelig å vite hvor mye av atferden som skyldes individuelle avgjørelser som tilfeldigvis fører til at fuglene drar samtidig og følger den samme ruta, og hva som skyldes en faktisk felles beslutning, påpeker han.
Flere tar samme avgjørelse
En enighet blant flere individer vil oftere kunne gi den beste løsningen, statistisk sett, ifølge en artikkel i tidsskriftet TRENDS in Ecology and Evolution fra 2005.
Og det er nettopp denne innfallsvinkelen atferdsbiologer bruker når de ser på hvorfor dyr handler som de gjør: Hvilke beslutninger gir best nytte og hvilke avgjørelser vinner i evolusjonen?
- Vi snakker sjelden om instinkter i en svart-hvit sammenligning med bevisst tenkning og refleksjon, sier Wright.
Annonse
Man får ikke de beste svarene ved å ta utgangspunkt i hvordan mennesker tenker, ifølge ham.
Ulikt fra dyr til dyr
Hva som lønner seg, og hva som fungerer, kommer an på arten det gjelder.
Hvis dyra i en flokk er så få at de kan kommunisere med alle, slik kan situasjonen være blant for eksempel sosiale primater eller kjøttetere – og blant oss mennesker, kan flokken ta beslutninger ved at man kommer til en enighet gjennom en slags av forhandlende atferd.
I en stor fugleflokk er det mer sannsynlig at enkeltindivider fatter beslutninger basert på svært lokale forhold.
Slik selvorganisering, der individer følger ganske enkle regler og kriterier, er en sannsynlig mekanisme som driver en sånn gruppenavigering som fugletrekket er, ifølge forskerne bak artikkelen i TRENDS in Ecology and Evolution.
Samspill med naturens tegn
Forskningen sier også noe om hvordan fuglene forholder seg til endringer i naturen rundt seg, når de står foran den lange turen til overvintringsstedet.
Værforhold og mat kan ha innvirkning. For eksempel stimulerer lysets variasjon med årstidene fuglenes kjønnskjertler og trekkdrift, ifølge Store norske leksikon.
Man regner imidlertid med at en hormonproduksjon fra blant annet hypofysen gir hovedimpulsene som fører til utløsningen av trekket, heter det her.
Studier tyder også på fugler har endret migrasjonen i takt med klimaendringer, gjennom å følge temperatursvingninger fra år til år.
En studie i PLoS ONE tidligere i år, som riktignok var basert på amatørfugletitteres observasjoner, viste at alle de 18 nordamerikanske fugleartene som ble observert i studien tilpasset timingen av migrasjonen etter temperaturendringene.
Annonse
Det gjennomsnittelige ankomsttidspunktet hos alle artene var framskjøvet nesten en hel dag for hver grad vårtemperaturen økte.
Noen arter framskjøv migrasjonen med så mye som tre til seks dager for hver økte celsiusgrad, ifølge studien.
Navigerer halve jorda rundt
Fuglene ser altså ut til å forholde seg til erfaringer og omstendigheter når de skal trekke.
Men hva med selve reisen, som innebærer navigasjon? Hvordan holder fuglene orden på dette?
Ofte snakker vi ikke om en flyvningsdistanse på et steinkast eller to, men på opptil flere tusen kilometer av hav og land. Rødnebbternene for eksempel, flyr årlig fra Norge til Antarktis og tilbake.
En studie av rotter, gjort ved Kavli Institute of Systems Neuroscience (CBM) ved NTNU viser at hjernens kompass ligger nesten helt klart til bruk når et dyr blir født.
Annonse
Det skal bare noen justeringer den første levetiden til før navigasjonsegenskapene er på plass.
Det finnes også studier som tyder på at fugler som trekker om dagen kan orientere seg etter sola, og at de som trekker om natta bruker stjernene som veiviser.
I overskyet vær kan fugler utnytte jordmagnetismen, ifølge Store norske leksikon.
I tillegg til en medfødt evne til navigasjon, kommer erfaringer som dyra gjør seg i løpet av livet, som bygger ut kunnskapen.
For ja, dyr kan lære og de kan bruke erfaringer de gjør seg. Det blir feil å tro noe annet, mener Wright.
De lærer, selv om de ikke gjør det direkte av hverandre, slik vi mennesker kan overlevere bestefars kransekakeoppskrift på et ark til neste generasjon.
Det finnes for eksempel arter der de eldre fuglene i en flokk viser veien for de yngre.
Blant gjess er det slik. Disse flyr gjerne i familiegrupper mot varmen om høsten, ifølge Wright.
Ikke skarpt skille mellom arv og miljø
Fugler har altså både medfødte evner og bruker erfaringer de gjør seg, til å fatte de livsnødvendige beslutningene som fugletrekket krever.
Annonse
Men skillet mellom arvelige og miljømessige faktorer for trekkevnen er heller ikke helt klart opptegnet, for å komplisere det hele.
Arvelige og miljømessige faktorer samvirker og påvirker hverandre i evolusjonen av atferd.
Hvor veloverveid er mennesket?
Vi mennesker er også dyr, og må i likhet med andre vesener, som skilpadder, aper og trekkfugler, fatte beslutninger hele tiden.
Er du sikker på at destinasjonen for høstferien din var et fullstendig bevisst valg, og ikke basert delvis på ubevisste mekanismer i deg?
Noen ganger er det antakeligvis slik at vi på en eller annen måte har besluttet noe før vi helt skjønner at vi har bestemt oss, tror Wright.
- Vi mennesker gjør mye rart, og tror nok at valgene våre er mer bevisste enn de er, sier han.
