Lengre dager med rikelig dagslys setter i gang en kjedereaksjon av hormoner hos de fleste skapninger.

Også hos fuglene herjer hormonene. Mange av disse hormonene er nær beslektet med våre egne og har velkjente navn som østrogen, testosteron, tyroksin og melatonin.

Inne i kroppen til fuglene skjer det nå store endringer. Kjønnsorganene som krympet i løpet av forrige sommer og høst, vokser seg store igjen. Egg- og sædceller begynner å modnes, og den delen av hannfuglenes hjerne som styrer sangen, øker.

Det vanskelige partnervalget

Om våren må hunnfugler som ikke har fast partner, velge en god hann.

Hunnene har grunn til å være kresne. For hunnen er det årets eneste mulighet til å få avkom og sørge for å få en make som hjelper til med å fostre opp ungene.

Hannen, derimot, kan bli biologisk far også til unger som vokser opp i andre reir, så han er ikke like hardt presset ved partnervalget.

Men hunnens valg av partner er svært viktig. Er hun uheldig, går det ett år til neste sjanse byr seg. Å miste en hekkesesong er svært alvorlig for en småfugl som bare lever noen få år.

Det naturlige utvalget favoriserer altså partnervalg med utsikt til å få flest mulig etterkommere med gode gener.

Hva velger hun på? Det gjelder å finne tegn som tyder på at partneren har gode egenskaper og vil hjelpe til med å fostre opp ungene. Han må bidra til levedyktig avkom som igjen kan spre genene hennes videre. Disse tegnene varierer svært mye mellom artene.

Utseendet

Hos mange arter har hannene en fargerik fjærdrakt. Sterke farger kan være bevis på at fuglene er sunne og velfødde, noe som gir hunnen tips om at han vil føre gode egenskaper videre til neste generasjon.

Fine farger kan tyde på at fuglen ikke er infisert av for mye lus, lopper eller bakterier som kan tappe den for krefter eller smitte henne.

Hos låvesvalen er stjertlengden et viktig trekk. En låvesvalehann med lang stjert får raskere make enn en «kortstjertet». Det kan resultere i tidligere egglegging slik at paret rekker også et andre kull og paret får flere unger på vingene.

Ulike karakteristika

Andre arter har andre tegn enn lang stjert. Hos gråspurv ser hunnene etter hannens svarte strupeflekk. Jo større denne strupeflekken er, dess høyere er hannen i det sosiale systemet.

Kjøttmeishannen har en markert svart bryststripe med noenlunde samme funksjon.

Hos blåmeis er det hannens farge på hodet som teller: Fargen på issefjærene reflekterer ultrafiolett stråling som er usynlig for oss. Hanner som har blå isse med sterk refleksjon av UV-stråling, er blant de mest dominante og foretrekkes av hunnene.

Lirypa har, i likhet med orrfugl, storfugl og jerpe, en stor blodrød kam over øynene. Denne kammen forsvinner etter hekkesesongen, men er om våren et viktig tegn på høy rang som hunnene ser etter.

Det er en fordel for hunnen om deres egne sønner arver de attraktive egenskapene fra faren. En gråspurvhann som har en stor strupeflekk nedarvet fra far har økt sjanse for å pare seg i den neste generasjonen.

Vurderer egenskaper ved sangen

Men ikke bare utseendet avgjør. Ofte sier hannens sang mye om hunnens framtidige make, og hun lytter nøye til sangen ved valg av partner.

En hann som synger mye og variert kobles til positive egenskaper som forteller at dette er en å satse på.

Flere studier har vist en sammenheng mellom sangaktivitet, reproduksjon og et spesielt trekk ved territoriet, nemlig mat.

I gode territorier kan hannen bruke mindre tid til matleting og mer tid til sang. Slike hanner tiltrekker seg en hunn raskere enn dem som synger mindre.

Hunner kan også bruke rike sangrepertoarer til å identifisere eldre og mer erfarne hanner.

Sangen som opptattskilt

Konkurransen om gode territorier avgjøres for en stor del ved hjelp av sang.

Sangen er en erklæring til andre hanner om at dette området hvor jeg synger, er opptatt, og at jeg er i god form og vil slåss for territoriet.

Hunnene hos svært mange småfugler bruker derfor sangen som hovedkriterium for å velge en hann å pare seg med.

Noen ukjente

Det finnes for øvrig arter der valget ennå er et mysterium. Hos granmeis streifer ungfugler rundt etter en partner allerede i juli.

I løpet av noen dager, eller faktisk et fåtall timer, finner hunner og hanner sammen og danner livslange parforhold. Men vi vet ennå ikke hvilke kriterier de velger etter i løpet av denne svært korte tiden.

Kriteriene hunnene velger etter kan altså variere. Men i bunnen ligger alltid muligheten for å få levedyktig avkom og en best mulig spredning av genene.