Prosjektet «Photovoltaic Mashrabiya», hvor Aurélie Mossé var inspirert av det tradisjonelle arabiske «Mashrabiya». Hun undersøkte hvordan et fotovoltaisk tekstil kunne endre form og produsere energi etter solens rytme.

Intelligente gardiner kan skape mer bærekraftige hjem

Gardiner er ikke bare pynt. Tekstiler kan bidra til et mer bærekraftig hjem – og bringe naturen nærmere byfolk.

12.4 2015 05:00

Naturens muligheter har ikke plass i et stresset storbyliv. Det har betydning både for miljøet og for helsen til hver enkelt. Det er den tanken Aurélie Mossé forfølger i doktorgradsprosjektet sitt. 

– Prosjektet er et forsøk på å bringe folk i byene nærmere naturen. Jeg har undersøkt hvordan kombinasjonen av stoff og ny teknologi kan gjøre hjemmet mer bærekraftig og samtidig bringe naturens rytme nærmere oss igjen, forklarer Mossé. Hun forsker ved kunst- og designskolen École nationale supérieure des Arts Décoratifs i Paris, og har nettopp forsvart doktorgraden sin ved Kunstakademiets Arkitektskole i København.

Prosjektet består av en rekke eksperimenter hvor hun har samarbeidet med andre forskere og utviklere av ny teknologi. De har tenkt på sammenhengen mellom moderne, intelligent teknologi og bruken og designen av tekstiler. 

Naturlig liv i stuen 

En av eksperimentene til Mossé viser hvordan det kan føre til mer miljøansvar å integrere naturen i hjemmet.

– Jeg ville vise hvordan tekstiler kan skape hjem som er mer bærekraftige. Jeg har sett på hvordan gardiner kan samle energi og endre form ut fra sollyset, sier Mossé. 

Via solceller trekker gardinen seg for når lyset er kraftig. Når solen er på sitt høyeste, dekker gardinen hele vinduet. Senere trekker den seg unna. 

En annen prototype er et tak med stoffblomster som åpner seg med vindens egen rytme. 

– Vi satte opp en vindsensor utenfor. Den informasjonen ble sendt videre til en mikrokontroll i taket. Det aktiverte blomstene, forteller Mossé. 


Med prosjektet «Reef» forsøker Aurélie Mossé å skape opplevelsen av «naturens tid» inne i en bygning. Koder ut fra hvordan vinden blåste, ble overført til materialer som hang i taket. De var utformet som sommerfuglvinger som foldet seg langsomt ut og inn, avhengig av impulsene fra vinden.

Resultatet ble en estetisk, nesten poetisk installasjon. 

Er for mye hjemme 

Det er lidelsen Sick Building Syndrome som har gitt Aurélie Mossé ideen om at det er for lite natur i hverdagslivet i byen. Personer med dette syndromet blir syke av bestemte bygninger. 

Symptomene kan være hodepine, svimmelhet, pustebesvær, irriterte øyne, irriterte luftveier eller irritert hud. Årsaken er dårlig luft, feil temperatur og mangel på naturlig lys. 

Mossé tror ikke blomstertak og intelligente gardiner kan fjerne slike problemer helt. Men hun håper de kan gi bedre balanse og ro.

– Kultur og natur har blitt betraktet som motsetninger innen design. Det har hatt konsekvenser for kropp og sjel. Det har også påvirket miljøet, mener Mossé. 

Design er ikke nok 

Lars Mølhave er enig i at interiørdesign og arkitektur ikke kan fjerne Sick Building Syndrome. Mølhave forsker på inneklima ved Institut for Folkesundhed ved Aarhus Universitet. 

– Det er en betegnelse for en rekke uspesifikke symptomer forårsaket av inneklima og kjemi i luften. Derfor er det vanskelig å forestille seg at design kan kurere det, sier Mølhave. Han tror likevel det vil hjelpe å føle seg mer vel innendørs.

– De tingene vi omgir oss med, har en betydning for hvordan vi har det. Det kan bidra til at Sick Building Syndrom blir et mindre problem, mener Mølhave. 


Aurélie Mossés «Reef»-prosjekt.

Tverrfaglig arbeid 

Aurélie Mossé håper at forskningen hennes vil vise arkitekter at det er mulig å tenke på økologi uten å gå på kompromiss med funksjonalitet eller estetikk. 

Hun mener samarbeid med andre faggrupper gir stor muligheter. 

– Det er viktig at man tenker på design og teknologi sammen. Ny teknologi er ikke bare praktisk, det kan også være estetisk. Tekstildesign kan ha en praktisk funksjon og være poetisk samtidig, sier Mossé. 

– Framover vil jeg ta for meg selve stoffet, og de håndverksmessige teknikkene som knytter seg til dette, sier Mossé. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.