Måseegg fulle av gift

En analyse av måseegga fra i fjor viser at de er fulle av PCB og andre nye miljøgifter. Statens Næringsmiddeltilsyn går nå ut og advarer kvinner og barn mot å spise måseegg.
27.4 2002 07:00

Nord i landet blir måseegg oppfatta som en delikatesse, men det kan det fort bli en slutt på. Norsk Polarinstitutt har, i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn (SNT), undersøkt fjorårets egg. Konklusjonen er at de inneholder høye nivåer av PCB, dioksiner, bromerte flammehemmere og andre nye miljøgifter.

Prøvene kommer fra Alta, Kongsfjord, Sommarøy og Vardø, og hver av dem består av 20 måseegg fra artene gråmåse og svartbak.

Skader forplantningsevnen

Bare ett måseegg øker belastningen på kroppen fra PCB og dioksin med ti prosent på årsbasis. Giftnivået dobles hos en som spiser ti måseegg i året, sammenligna med en som ikke spiser disse eggene.

Foster og spedbarn er mest følsomme for helseskader forårsaka av PCB og dioksiner, særlig når det gjelder endringer i forplantingsevnen. Miljøgiftene samles opp i kroppen over tid fordi de brytes ned sakte, så unge kvinners inntak av miljøgifter er viktig også før en graviditet.

De aktuelle miljøgiftene er også tidligere påvist i urovekkende konsentrasjoner i måseegg, og SNT har vært ute med advarsler før. At advarslene skjerpes i år henger sammen med ny kunnskap om miljøgiftene.

Grenseverdien halvert

Flere internasjonale ekspertgrupper vurderte i fjor ny kunnskap om helserisikoen knytta til inntak av PCB og dioksiner. Konklusjonen var at helserisikoen ved inntak av PCB og dioksiner var større enn tidligere antatt, og resultatet ble en betydelig senking av grensenivået (tolerabelt ukentlig inntak - TWI).

På bakgrunn av dette har SNT valgt å gå ut og anbefale at barn og kvinner holder seg helt unna å spise måseegg. Andre grupper anbefales å begrense inntaket.

Vanlig kosthold ikke innafor grensa

I følge SNT befinner nordmenn flest seg allerede litt over grenseverdien. En nordmann i dag får ved vanlig kosthold i seg dioksiner og PCB som omtrent tilsvarer tolerabelt ukentlig inntak, skriver tilsynet i en pressemelding. Dermed reduseres sikkerhetsmarginen for helseskade, selv om de som spiser måseegg gjennomsnittlig ikke får i seg mer enn fem eller seks egg i året.

Konsekvenser av for høyt inntak av disse miljøgiftene kan være svekket immunforsvar, dårligere forplantningsevne, utvikling av kreft og endringer i hormonbalansen.

Lite kunnskap om nye gifter

Kunnskapen om de andre miljøgiftene som er funnet i måseeggene, som polyklorerte naftalener (PCN), bromerte flammehemmere og toksafener er mindre kjent, og SNT og Polarinstituttet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av funnene av disse stoffene.

Når det gjelder dioksiner og BCB er man mest bekymra over langtidsvirkningene av oppsamling i kroppen. Et inntak av miljøgifter som er større enn anbefalt i noen perioder antas ikke å være knytta til noen helserisiko, så lenge totalinntaket av giftene ikke blir for høyt over tid.

Det er forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø som står bak forskningsprosjektet på måseegg.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

NTNU

Hjertet må jobbe hardere i timene etter et usunt måltid med hurtigmat, spesielt dersom du har type 2-diabetes.

Nord universitet

Andelen pasienter som døde av blodforgiftning gikk ned med over 40 prosent etter at det ble innført relativt enkle tiltak på Sykehuset Levanger.

Universitetet i Stavanger

Kan vi si at Jan er et typisk forbryternavn fordi det er det vanligste navnet på dømte? Lever du lenger hvis du tar en lang utdanning? Hvis du ikke har snøring på statistikk, er det lett å tolke tall feil.

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Bergen

Med hjelp av mikrobobler kan pasienter med uhelbredelig kreft i bukspyttkjertelen leve dobbelt så lenge.


UiT Norges arktiske universitet

Utbredelsen av havisen har variert helt i takt med raske klimaendringer gjennom de siste 90 000 årene.

Universitetet i Stavanger
Under tellekanten:

Skolestart, matpakker og hverdag trenger ikke bety matstress og dårlig samvittighet for alt du har spist i ferien, ifølge forsker Elisabeth Lind Mellbye.

Trolig må du skylde på helt andre ting enn melkesyre når beina ikke vil løpe intervaller lenger. Melkesyre kan til og med beskytte beina mot å stivne tidligere.

Europas største stikkveps forsvant for 100 år siden. Nå vender den tilbake.

Selv små mengder olje kan påvirke veksten til polartorsk og føre til misdannelser og død.

Nord-Korea har skutt opp flere missiler og raketter som har havnet i havet. Forskere er ikke sikre på hvilke konsekvenser missilene som ligger på havets bunn kan få.