Måseegg fulle av gift

En analyse av måseegga fra i fjor viser at de er fulle av PCB og andre nye miljøgifter. Statens Næringsmiddeltilsyn går nå ut og advarer kvinner og barn mot å spise måseegg.
27.4 2002 07:00

Nord i landet blir måseegg oppfatta som en delikatesse, men det kan det fort bli en slutt på. Norsk Polarinstitutt har, i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn (SNT), undersøkt fjorårets egg. Konklusjonen er at de inneholder høye nivåer av PCB, dioksiner, bromerte flammehemmere og andre nye miljøgifter.

Prøvene kommer fra Alta, Kongsfjord, Sommarøy og Vardø, og hver av dem består av 20 måseegg fra artene gråmåse og svartbak.

Skader forplantningsevnen

Bare ett måseegg øker belastningen på kroppen fra PCB og dioksin med ti prosent på årsbasis. Giftnivået dobles hos en som spiser ti måseegg i året, sammenligna med en som ikke spiser disse eggene.

Foster og spedbarn er mest følsomme for helseskader forårsaka av PCB og dioksiner, særlig når det gjelder endringer i forplantingsevnen. Miljøgiftene samles opp i kroppen over tid fordi de brytes ned sakte, så unge kvinners inntak av miljøgifter er viktig også før en graviditet.

De aktuelle miljøgiftene er også tidligere påvist i urovekkende konsentrasjoner i måseegg, og SNT har vært ute med advarsler før. At advarslene skjerpes i år henger sammen med ny kunnskap om miljøgiftene.

Grenseverdien halvert

Flere internasjonale ekspertgrupper vurderte i fjor ny kunnskap om helserisikoen knytta til inntak av PCB og dioksiner. Konklusjonen var at helserisikoen ved inntak av PCB og dioksiner var større enn tidligere antatt, og resultatet ble en betydelig senking av grensenivået (tolerabelt ukentlig inntak - TWI).

På bakgrunn av dette har SNT valgt å gå ut og anbefale at barn og kvinner holder seg helt unna å spise måseegg. Andre grupper anbefales å begrense inntaket.

Vanlig kosthold ikke innafor grensa

I følge SNT befinner nordmenn flest seg allerede litt over grenseverdien. En nordmann i dag får ved vanlig kosthold i seg dioksiner og PCB som omtrent tilsvarer tolerabelt ukentlig inntak, skriver tilsynet i en pressemelding. Dermed reduseres sikkerhetsmarginen for helseskade, selv om de som spiser måseegg gjennomsnittlig ikke får i seg mer enn fem eller seks egg i året.

Konsekvenser av for høyt inntak av disse miljøgiftene kan være svekket immunforsvar, dårligere forplantningsevne, utvikling av kreft og endringer i hormonbalansen.

Lite kunnskap om nye gifter

Kunnskapen om de andre miljøgiftene som er funnet i måseeggene, som polyklorerte naftalener (PCN), bromerte flammehemmere og toksafener er mindre kjent, og SNT og Polarinstituttet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av funnene av disse stoffene.

Når det gjelder dioksiner og BCB er man mest bekymra over langtidsvirkningene av oppsamling i kroppen. Et inntak av miljøgifter som er større enn anbefalt i noen perioder antas ikke å være knytta til noen helserisiko, så lenge totalinntaket av giftene ikke blir for høyt over tid.

Det er forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø som står bak forskningsprosjektet på måseegg.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

Østlandsforskning

Kvinner i Forsvaret bruker ulike strategier for å føle seg verdsatt, viser ny forskning. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Journalistikken utvikler seg så raskt at medieforskerne nesten ikke klarer å holde tritt. Men det finnes fortsatt interessante forskjeller mellom nett og papir, ifølge en ny doktorgradsavhandling.

 

Universitetet i Bergen

En studie viser at astma er tre ganger så vanlig blant barn der fedrene røykte i ungdommen, enn blant ikke-røykere.

Siste fra forskningsmiljøene

Norges forskningsråd

For et tiår siden skulle nesten alle norske kommuner jobbe med omdømmebygging. Forskere har sjekket hvordan det gikk.

Universitetet i Bergen

Har du sprøyteskrekk? Da er det gode nyheter at vaksine med nesespray gir like god beskyttelse mot influensa som sprøytevaksine.

Universitetet i Oslo

Øst-ukrainerne snakker russisk og deler historie med russerne. Men etter at Russland gikk til angrep, ble innbyggerne ved grensen tvunget til å spørre seg selv: Hvem er vi, egentlig?

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.  

Forskere og fagpersoner slår alarm og mener at barna får for lite tid til lek. De er bekymret for at barnehagen blir en arena for formell læring på bekostning av leken.

Høstjakta er i gang. De aller fleste norske jegere vil skyte med blyammunisjon. Til tross for at nesten all forskning viser at bly er skadelig for helse og miljø.

 

Kraftig smog over Indonesia, Malaysia og Singapore i fjor kan ha ført til over 100 000 dødsfall, ifølge en ny studie.