Finansminister Siv Jensen (Frp) holder pressekonferanse om statsbudsjettet 2018 i plenumssalen torsdag.

Ris og ros til regjeringens satsing på forskning og høyere utdanning

Regjeringen spytter inn 600 millioner kroner mer til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i 2018, og møtes med både hard kritikk og pene ord.

12.10 2017 15:18

– Med dette budsjettet fullfører regjeringen planene om opptrapping i langtidsplanen. Siden 2015 har det gitt oss 557 nye forskerstillinger, 400 millioner kroner til vitenskapelig utstyr og 400 millioner kroner til større deltakelse i forskningssamarbeidet i EU, sier kunnskapsminister Henrik Asheim (H).

Tilskuddene til de varslede opptrappingene og de langsiktige prioriteringene i langtidsplanen har med forslaget i statsbudsjettet økt med totalt 2,9 milliarder kroner i perioden 2015 til 2018. Langtidsplanen ble lagt fram i 2014, og staker ut kursen fram mot 2024.

Av de 600 millioner kronene går 175 millioner til forskningsinfrastruktur, 79 millioner skal stimulere til større deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon – Horisont 2020, og 350 millioner skal styrke de til sammen seks langsiktige prioriteringsområdene i langtidsplanen.

Kritisk til administrasjonskutt

I Forskerforbundet merker man seg at statsbudsjettet for 2018 er det fjerde budsjettet på rad der regjeringen tvinger universiteter og høyskoler til store kutt i administrasjonen. Kuttet er på 177 millioner kroner, og på fire år er beløpet kommet opp i 830 millioner, påpeker leder Petter Aaslestad.

– Disse «effektiviseringskuttene» har for lengst sluttet å være effektive. De er nå helt ordinære kutt som rammer kvaliteten på forskning og undervisning, sier Aaslestad.

– Kuttene vil bety dårligere oppfølging av studentene og lavere forskningskvalitet, sier han og fastslår at det blir umulig å nå målene i Kvalitetsmeldingen som Stortinget vedtok for under et halvt år siden.

Løftebrudd

Totalt øker midlene til forskning og utvikling (FoU) med om lag 300 millioner kroner til 35,4 milliarder, og utgjør med det 1,04 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). I 2017 er andelen 1,05 prosent. Resultatet vil forhåpentligvis gi et mer konkurransedyktig næringsliv og flere grønne, framtidsrettede og nyskapende jobber, sier kunnskapsministeren.

Det tror ikke Akademikernes leder Kari Sollien. Hun viser til at statsminister Erna Solberg i valgkampen lovet å øke investeringene til 1,25 prosent av BNP.

– Vi hadde forventet at regjeringen satset enda mer på forskning: Økte investeringer i kunnskap er helt nødvendig for å lykkes i omstillingen Norge står overfor. Dette er ikke tidspunktet for å spare oss til fant, sier Sollien. Hun sier regjeringen i årevis har drevet med “ostehøvelkutt”, med liten effekt på produktivitet og kvalitet.

Også i Forskningsrådet er man skuffet over løftebruddet fra valgkampen, til tross for at regjeringen fortsatt når målet om 1 prosent av BNP.

− Det kan vi ikke være fornøyd med når målet som ble fremmet i valgkampen, er 1,25 prosent, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen.

Livsvitenskapsbygget

NTNU-rektor Gunnar Bovim er på den annen side positiv til bevilgningene til langtidsplanen, og kaller det et godt signal til hele sektoren for universiteter og høyere utdanning. Ved Universitetet i Bergen savner rektor Dag Rune Olsen tydeligere prioriteringer.

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo er på sin side glad for startbevilgningen på 50 millioner kroner til Livsvitenskapsbygget – bygget som blir Norges største forsknings- og undervisningsbygg.

– Hele kunnskapsnasjonen Norge har grunn til å glede seg med oss i dag. Livsvitenskapsbygget som nå skal realiseres, vil få stor nasjonal betydning når det står ferdig i 2023, sier Svein Stølen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse