Eksplosiv økning i åpen publisering

Det siste tiåret er antallet åpne vitenskapelige tidsskrifter mangedoblet, og bransjen er fortsatt i sterk vekst.
16.6 2011 05:00


Vitenskapelige artikler publisert som open access-artikler leses hyppigere. Men de blir ikke oftere brukt av andre forskere. (Foto: iStockphoto)

Open Access-publisering er fagfellevurderte vitenskapelige artikler som publiseres slik at de er tilgjengelige for alle - ikke bare for abonnentene. Internett var nødvendig for at en slik publiseringsmodell skulle bli mulig, og med stadig flere internettilkoblinger rundt om i verden har også flere og flere åpne journaler dukket opp.

Forskere ved HANKEN School of Economics i Helsinki i Finland har regnet ut nøyaktig hvor mange.

De har kartlagt både Open Access-tidsskrifter og -artikler i perioden 1993-2009, og funnet at den åpne publiseringen er tidoblet i løpet av disse årene.

I 2009 ble nærmere 8 prosent av alle fagfellevurderte vitenskapelige artikler publisert under en Open Access-lisens.

18 prosent flere tidsskrifter årlig

Da studien ble avsluttet i 2009, eksisterte det 4769 åpne tidsskrifter, som til sammen har publisert rundt 191 000 artikler. Siden år 2000 har antallet Open Access-tidsskrifter økt med 18 prosent årlig i gjennomsnitt, og antallet åpne artikler har økt med hele 30 prosent per år.

Til sammenligning økte det totale antallet fagfellevurderte tidskrifter, uavhengig av publiseringslisens, med 3,5 prosent årlig i samme periode.

Det at det blir flere av dem, betyr nødvendigvis ikke at de blir viktigere. forskning.no har tidligere fortalt at Open Access-artikler ikke siteres noe oftere enn tradisjonelle, lukkede artikler.

Open Access-publisering kan ifølge forskerne, ledet av doktorgradsstudenten Mikael Laakso, deles inn i tre faser:

Først kom pionerfasen, fra 1993 til 1999. I denne perioden var det ildsjeler, fortrinnsvis forskere eller grupper av forskere som startet tidsskriftene, gjerne basert på frivillig arbeid. Veksten i antall artikler og tidsskrifter var voldsom, men det totale antallet var fortsatt lavt.


Den røde linjen viser økningen i antall tidsskrifter, den blå viser antall artikler (Bilde: M. Laakso m.fl./PLoS One)

Så, i innovasjonsfasen, fra 2000-2004, kom flere av de store Open Access-tidsskriftene vi kjenner i dag. Det gjelder for eksempel BioMedCentral og Public Library of Science – som har publisert denne studien i tidsskriftet PLoS One.

Den siste fasen kaller forskerne konsolideringsfasen. Fra 2004 til 2009 ble det ikke startet opp fullt så mange nye åpne tidsskrifter som tidligere – men vekstraten ligger fortsatt på rundt 20 prosent årlig.

Økonomiske nyvinninger

En stadig utfordring er å skaffe penger til å drive publisering uten abonnenter, selv for online-tidsskrifter som ikke har trykke- eller distribusjonskostnader.

Det har ført til flere økonomiske nyvinninger i bransjen, skriver forskerne:

Noen tidsskrifter har snudd hele modellen på hodet, og tar betalt av forskeren – heller enn leseren – for å få publisert artikkelen. Dette gjelder også en del tradisjonelle, abonnementsbaserte tidsskrifter, der forskeren kan få sin egen studie publisert som en Open Access-artikkel mot en avgift.

Denne avgiften dekkes gjerne av andre enn forskerne selv. For eksempel har National Institute of Health i USA presset på at den forskningen de finansierer skal fritt tilgjengelig for alle.

Samtidig har de åpnet for at utgiftene knyttet til en slik publisering kan inkluderes som en egen post når forskerne søker om midler. Noen universiteter har dessuten valgt å øremerke penger nettopp til å komme inn i Open Access-tidsskrifter.

En stor andel av tidsskriftene som så dagens lys i startfasen av Open Access-publiseringen eksisterer fortsatt i dag, skriver Laakso og kollegene.

De mener studien viser at det åpne modellen er levedyktig og en reell konkurrent til tradisjonell vitenskapelig publisering.

Kilder:

M. Laakso m.fl. The Development of Open Access Journal Publishing from 1993 to 2009 PLoS One, publisert online 13. juni 2011

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.