Næringslivet og Nav vil finne flere trygdesvindlere. Nå har de fått forskere med seg på laget, meldte Dagens Næringsliv i artikkelen Forbrytelsens matematikk på tampen av fjoråret.

Uten å be om samtykke vil forskerne bruke data om over 100 000 nordmenn fra Nav, Skatteetaten og Enhetsregisteret for å utvikle metoder som kan avdekke mer svindel. DNB og Gjensidige vil også bidra med data om sine kunder. De har også spyttet inn penger i forskningsprosjektet, som skal utføres av Norsk Regnesentral.

Men hva med personvernet til dem som er i registrene, kan forskerne få lov til slikt?», spør mange på sosiale medier.

Selv om de ikke har noe å skjule eller pønsker på svindel, er det mange som ikke liker tanken på at noen kan snoke i opplysninger om sykehistorikken deres.

Nav er «svindelpartner»

Kan forskere få tillatelse til å snoke i når og hvor lenge vi var syke og hva som feilte oss, uten å varsle dem det gjelder?

– Vi ønsker å bruke så mye relevante historiske data som mulig, som er tillatt, bekrefter assisterende forskningssjef Anders Løland i Norsk Regnesentral til forskning.no.

De har søkt Datatilsynet om konsesjon til registerstudien. Den inngår i en gruppe av prosjekter som kalles svindelavdekking i forskningssenteret Big Insight.

– Nav er vår svindelpartner i søknaden. Noe data kommer via Skatteetaten, men dette har Nav uansett direkte tilgang til, forklarer Løland.

– Vi mener dette er samfunnsnyttig grunnforskning, sier Løland.

Vil finne visse diagnoser

Forskerne vil prøve å utvikle en metode som kan bruke diagnoser og sykdomshistorikk for å beregne risiko for trygdesvindel. Mer konkret håper de å finne hvilke konkrete diagnoser som gir høyere risiko for svindel.

– Vi vil ikke identifisere enkeltpersoner. Vi vil heller ikke kunne rapportere eller diskutere resultater for enkeltpersoner med Nav, opplyser Anders Løland i Norsk Regnesentral.

Dette vil dessuten ikke være mulig, ifølge ham. Nav vil stå for kodingen av egne data dersom Norsk Regnesentral får godkjent konsesjonen de søker om.

Ifølge Løland vil det ikke eksistere eller tas vare på noen koblingsnøkkel ved overleveringen av data.

Mottakere av dagpenger og sykepenger

Søknaden om konsesjon innebærer ikke kontrollvirksomhet, understreker han.

– Dette er grunnforskning som skal utvikle en modell for fremtidig avdekking av trygdesvindel, forsikrer Anders Løland.

– Vi har søkt om data på ca 50 000 tilfeldige nordmenn som har fått dagpenger, og tilsvarende antall som har fått sykepenger.

Noen av disse personene er i begge gruppene, så det blir neppe så mange som 100 000 personer totalt, mener Løland.

Dataene skal av-identifiseres, forsikrer han. 

For hver person søker de også om tilgang til data om:

• Ytelser fra Nav
• Sykehistorikk (diagnose, hvor lenge personene har vært sykmeldt og hvor stor stillingsbrøk)
• Arbeidsforhold (blant annet yrkeshistorikk)
• Personlig økonomi (inntekt, blant annet)
• Navs oppfølging av brukere

9000 svindelmistenkte siste 13 år

I tillegg søker Norsk Regnesentral om tilgang til opplysninger om alle som vært anmeldt, dømt eller mistenkt for svindel med syke- eller dagpenger mellom 2002 og 2015.

Dette omfatter i underkant av 9000 personer. De vil også bruke Navs vurdering av om en konkret mistanke har ført til anmeldelse.

– Skal opplysningene kobles med skademeldinger fra forsikringsselskaper?

– Nei, vi søker bare om tilgang til anonymiserte data som Nav har tilgang til. Det skal ikke kobles data på tvers av prosjekter eller fra andre partnere i Big Insight, sier han.

Senteret skal utvikle ny metodikk for å velge ut sannsynlige svindlere.

• Les også: Byggebransjen misbrukte trolig sykemeldinger under finanskrisen

Datatilsynet: –  Ikke mulig å anonymisere

Eirin Lauvset er ansvarlig for behandlingen av konsesjonssøknaden, og innrømmer at beslutningen er vanskelig å ta.

– Å behandle store datasett med sensitive personopplysninger krever god internkontroll og gode rutiner. Vi har begrenset erfaring med Norsk Regnesentral som konsesjonssøker, sier hun til forskning.no.

Den opprinnelige søknaden var dessuten svært omfattende.

– Vanligvis søker forskere om innsyn i et utvalg variabler som skal svare på en hypotese de har, mens metodeutvikling slik denne forskergruppen gjør fungerer best med mest mulig opplysninger om hele befolkningen. Nå har de begrenset søknaden til innsyn i opplysninger om langt færre personer og med kortere varighet, sier hun.

– Synes dere anonymiseringen er sikker nok, for å ivareta personvernet?

–  Det er ikke mulig å anonymisere eller av-identifisere et datasett med så mye detaljer som det det er tale om her. I noen forskningsprosjekter er det tilstrekkelig for avidentifisering at koblingsnøkkelen slettes, men det er ikke tilstrekkelig i dette prosjektet, sier Lauvset.

–  Hvis opplysningene kommer i feil hender, er det mulig å identifisere enkeltpersoner, fordi opplysningene er så detaljerte. Identifisering gjøres desto enklere ved at mye opplysninger om oss ligger tilgjengelig på nett, forklarer hun.  

Lauvset kan ikke si når Datatilsynet blir ferdig med behandlingen av konsesjonssøknaden, men håper å bli ferdig snart.

• Les også: La ut sensitive persondata om 70 000 nettdatere fra De nasjonale forskningsetiske komiteene

Symptom-diagnoser mest aktuelle

Løland forklarer hvordan forskerne kan bruke diagnoser og sykdomshistorikk for å utvikle en metode for å avdekke svindel:

For å få sykepenger er det et sentralt vilkår at brukeren er syk, og at dette er dokumentert med en legeerklæring med en gyldig diagnose.

– Trygdesvindel innebærer at personen gir uriktige eller mangelfulle opplysninger. Når brukeren er arbeidsfør men likevel har fått en sykmelding, vil brukeren enten måtte få en lege til å tro at han er syk eller samarbeide med legen om å gi uriktige opplysninger. I begge tilfeller er det grunn til å tro at utvalget av mulige diagnoser vil være begrenset, sier Løland.

Brudd i ryggen og andre diagnoser som klart kan påvises gjennom undersøkelser, vil være mindre aktuelle enn diagnoser kun basert på symptomer, som vondt i ryggen, forklarer han.

Forskerne antar at det er høyest risiko for trygdesvindel når symptomdiagnoser er kombinert med sykefravær over en viss periode.

Lege Morten Laudal har engasjert seg i diagnosesetting helt siden Utøya-tragedien.

– Alle skjønte at ingen av foreldrene som hadde mistet barn på Utøya ikke kom på jobb mandagen etter. Veldig mange som er rammet av sorg, skilsmisse, arbeidskonflikt og alvorlig sykdom i familien, får diagnosen psykiske tilpasningsvansker.

– Jeg har ikke noe imot at forskerne prøver å finne likhetstrekk blant svindlere, men jeg tviler på at forskerne vil finne dem blant alle som er i en livskrise. På denne måten blir veldig mange personer urettmessig mistenkeliggjort. Forskerne burde kanskje lete også blant folk med personlighetsforstyrrelser, mener Laudal.

Blir ikke informert

Personene vil ikke selv få vite om innhentingen.

– Det vil i praksis være umulig å be 100 000 personer om samtykke, forklarer Løland.

Dersom forskerne skulle innhentet samtykke ville det undergravd Navs kontrollvirksomhet, ifølge ham.

– Dessuten ville vi da antakelig fått stort frafall, og kritiske skjevheter i datamaterialet, forklarer han.

Dataene blir anonymisert blant annet ved at hver person blir gitt et nummer. Adresse blir omkodet til Nav-kontoret de tilhører, som regel kommunen de bor i.

– Det er ikke mulig å kjøre denne kodingen tilbake igjen, for å finne konkrete personer, understreker Løland.

Mer målrettet svindelsøking

Formålet med prosjektet er å utvikle metoder for å velge ut kandidater som har høyest sannsynlighet for trygdesvindel. Det kan bidra til å gjøre Navs fremtidige, manuelle kontroller mer effektive.

– I dag velger Nav ut enkelte personer til kontroll for svindel. Hvis Nav får utnytte ny metodikk, vil fremtidige Nav-kontroller bli mer målrettet. Flere relevante personer vil bli kontrollert, mens noen personer som i dag velges ut, vil slippe. Men det forutsetter at Nav får endret sine lovhjemler, sier Løland.

I dag har ikke Nav lovhjemmel til å sammenstille disse registerdataene på en systematisk måte.  Forskerne håper de klarer å lage en robust modell som kan brukes på flere typer svindel.

Data om bank- og forsikringskunder

For å teste metoden ut med flere datasett, skal Norsk Regnesentral også bruke kundedata fra Gjensidige og fra DNB.

– All form for svindel har noen likhetstrekk. Vi vil derfor bruke persondata og svindelhistorikk om kunder i Gjensidige og DNB for å teste modellen ut, sier Løland.

Gjensidige er interessert i bidra for på sikt å finne flere forsikringssvindlere. DNB er på jakt etter kunder som driver hvitvasking av penger.

Skatteetaten som også bidrar med penger, stiller data til rådighet for å avdekke momssvindel.

– Men det er viktig å understreke at vi ikke skal koble sammen opplysninger fra Nav, Gjensidige, DNB eller Skatteetaten, selv om vi riktignok søker om innsyn i trygdesvindel fra Nav, sier Løland.

Skatteetaten fikk refs

I 2014 fikk et forskningseksperiment som Norges handelshøyskole gjorde sammen med Skatteetaten refs av flere.

Her ble 18 000 personer plukket ut etter mistanke om skatteunndragelse i 2011. Mistanken bygget på informasjon fra finansforetak og utenlandske myndigheter.

Personene ble tilfeldig inndelt i grupper som fikk tilsendt forskjellig formulerte brev. Noen fikk mer informasjon om hva skatteetaten visste om dem enn andre. Forskernes hensikt var å undersøke hvordan de ulike brevene påvirket selvrapporteringen av inntekt året etter.

Prosjektet fikk kritikk fra stortingsrepresentanter for å behandle skatteytere forskjellig.

Måtte snevre inn ønskelisten

Ifølge Løland er omfanget av deres prosjekt mindre enn Dagens Næringslivs artikkel påstår.

En illustrasjon i avisen er basert på et meldeskjema som Norsk Regnesentral sendte til NSD (Norsk senter for forskningsdata) i oktober i 2015. Søknaden er senere revidert.

– Siden da har vi snevret inn hvor mye data vi søker tilgang til. Vi søker ikke om tilgang til konkurser, valutatransaksjoner i utlandet eller rulleblad, sier Løland.

Han mener Dagens Næringslivs påstand om at prosjektet er veldig omfattende, er overdrevet.

– At datasett med 100 000 nordmenn blir analysert i avidentifisert form er ikke så uvanlig med all registerforskningen som blir gjort i Norge, sier Løland.

Meldeplikt for bruk av personopplysninger

Internasjonalt brukes metoder for å forutsi kriminalitet allerede i stort omfang. Og Norge er i en særstilling med våre detaljerte og grundige registre om befolkningen.

– Registerdata er en gullgruve for forskningen i Norden, har Bjørn Henrichsen ved Norsk senter for forskningsdata uttalt.

Men hvordan er reglene for bruk av personopplysninger til forskningsprosjekter?

Forskere som skal behandle personopplysninger har plikt til å melde prosjektet til Norsk senter for forskningsdata (NSD), som er personvernombud for slik forskning.

Det krever personopplysningsloven, som regulerer forskning i personregistere.

Meldeplikten gjelder uansett om forskerne skal systematisere sensitive opplysninger manuelt eller databasert, også om dataene anonymiseres til slutt.

NSD kan gi tillatelse hvis forskerne innhenter samtykke fra personene som opplysningene gjelder.

I forskningsprosjekter som dette, som omfatter store registere, må forskerne be om konsesjon fra Datatilsynet.