Få tidsskrifter gir klar beskjed om at de aksepterer resultater fra studier som gjentar tidligere undersøkelser. Men slike gjentagelsesstudier er svært viktig for vitenskapen.

Vitenskapelige tidsskrifter vil ikke at forskere sjekker gamle resultater

Mange forskningsresultater innenfor psykologien holder ikke vann når andre forskere gjentar studiene. Likevel oppfordrer nesten ingen forskningstidsskrifter til å gjøre slike gjentagelser.

14.4 2017 04:00

Noen mener psykologien er i krise.

Nærmere bestemt en gjentagelseskrise. Flere undersøkelser har nemlig vist at mange viktige forskningsresultater innen fagfeltet ikke lar seg replisere. Når andre forskere prøver å gjøre den samme undersøkelsen, får de ikke det samme resultatet.

En undersøkelse fra 2015 viste for eksempel at under halvparten av psykologistudiene som ble gjort om igjen fikk samme resultat som den opprinnelige studien.

Og dette blir ekstra alvorlig når du tar to andre faktorer med i regnestykket:

For det første er det nesten ingen som gidder å gjennomføre eller publisere slike gjentagelser.

For det andre foretrekker både forskere og vitenskapelige tidsskrifter å offentliggjøre positive resultater – altså resultater som viser at noe henger sammen eller at noe virker. Studiene som ikke finner noen effekt havner i stedet i forskernes skuffer.

Da kan vi altså ende opp i en situasjon hvor vi bare får se studier med positive resultater. Og de får stå uimotsagt, fordi ingen gjentar forsøkene for å se om resultatene faktisk er så gode som de virket i første omgang.

Bare tre prosent skrev at de aksepterte

I en slik situasjon skulle man tro at de vitenskapelige tidsskriftene på ulike fagfelt ville endre praksisen sin. Både ved å publisere gjentagelsesstudier og negative funn, og ved å oppfordre forskerne til å komme med nettopp slike resultater.

Men den gang ei.

Forskerne G. Neil Martin og Richard M. Clarke har tatt for seg 1151 vitenskapelige tidsskrifter på feltet psykologi, og sett på informasjonen de gir til forskere som skal sende inn forskningsartikler til publisering.

Det viste seg at bare tre prosent av tidsskriftene tydelig skrev at de aksepterte gjentagelsesstudier.

63 prosent av tidsskriftene oppga verken at de aksepterte eller at de avviste denne typen undersøkelser.

Derimot hadde 33 prosent av tidsskriftene informasjon som indirekte kunne virke avskrekkende for forskere med resultater fra gjentagelsesstudier. Disse tidsskriftene etterlyste typisk originale studier med nye resultater.

Én prosent av tidsskriftene oppga faktisk at de ikke tok imot gjentagelsesstudier.

Ville ikke ha motstridende resultater

Forskerne sammenlignet svarene til tidsskrifter fra ulike grener innen faget og fra tidsskrifter med ulik status, men de fant ingen forskjeller i holdningene til gjentagelsesstudier.

Martin og Clarke mener det er overraskende at det var så lite bevissthet å spore.

Lignende kritikk har tidligere kommet på andre fagfelt, også fra norske fagfolk. Forsker Christian A. Drevon fra Universitetet i Oslo gjorde en studie for å sjekke et tidligere funn av det revolusjonerende treningshormonet irisin.

Han fikk slett ikke de samme oppsiktsvekkende resultatene som i den originale studien. Men tidsskriftet som hadde publisert den første undersøkelsen var ikke interessert i resultatene som avkreftet funnet. 

– Hadde redaktøren i Nature hatt vitenskapelig ryggrad, ville han tatt inn vår artikkel, sa Drevon til forskning.no i 2015.

Martin og Clarke anbefaler nå at alle tidsskrifter innen psykologi gir klart uttrykk for at de aksepterer gjentagelsesstudier.

Og at de aksepterer slike studier med negative resultater – altså de gjentagelsesstudiene som ikke ender med samme konklusjon som den opprinnelige undersøkelsen.

Referanse:

G. N. Martin & R. M. Clarke, Are Psychology Journals Anti-replication? A Snapshot of Editorial Practices, Frontiers in Psychology, april 2017.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.