Besvimelse er typisk noe vi forbinder med dånende damer som blir utsatt for blod, fare eller ubehageligheter.

I virkelighetens verden skal man ta det mer alvorlig, for en ny dansk studie har nettopp påvist en sammenheng mellom besvimelse og hjertesykdommer.

Studien er gjennomført av forskere fra Gentofte Hospital, med lege Martin Ruwald i spissen. Han er nå forsker ved University of Rochester i USA. Studien sammenligner data fra 37 017 friske personer som har vært innlagt på sykehus etter å ha besvimt i perioden 2001–2009.

– Disse personene tok ikke medisiner og hadde ikke vært lagt inn tidligere, annet enn for slike ting som en brukket fot eller en fødsel, forteller Ruwald.

Forskerne satte sammen en kontrollgruppe med samme fordeling når det gjelder kjønn og alder, og forskerne har fulgt de to gruppene i gjennomsnittlig 4,5 år.

Skumlest for de unge

Forsøkspersonene ble delt opp i grupper: 12–25 år, 26–44 år, 45–74 år og over 75 år. Det er særlig gruppen fra 26 til 44 besvimelsene er et dårlig tegn.

– Her var det dobbelt så stor risiko for død på grunn av hjertesykdom sammenlignet med normalbefolkningen, forklarer Ruwald.

Også i gruppen fra 45 til 74 er besvimelse noe man bør ta alvorlig. Her er det 29 prosent økt risiko for å dø innenfor det første året, mens det over 4,5 år er 23 prosent høyere risiko.

I tillegg øker risikoen for å bli innlagt med hjertesykdom, å få behov for pacemaker eller få en blodpropp i hjernen.

Må tas på alvor

Ettersom dette er en observasjonsstudie, basert på data fra det danske Landspatientregistret, kan ikke forskerne si noe om årsakssammenhengen.

Tidligere har man ofte oppfattet besvimelser hos ellers friske personer som ufarlige, og andre studier har støttet dette.

Men Martin Ruwald understreker at den nye undersøkelsen viser at leger og sykehuspersonale må ta dette alvorlig. Det betyr imidlertid ikke at man skal bekymre seg.

– Studien vår viser bare at besvimelse kan være første symptom på hjertesykdom, og at det er en overdødelighet i noen av gruppene. Men den absolutte risikoen er svært lav, understreker Ruwald.

Hvorfor besvimer man?

På fagspråket kalles en besvimelse for synkope, og skyldes at det kortvarig mangler blod og oksygen til hjernen.

Årsakene er mange, men det finnes tre slags besvimelser: vasovagal, ortostatisk og kardiovaskulær.

Vasovagal er den vanligste formen. Det er det man ser når folk for eksempel skal stikkes med en nål. Det er en slags refleks som medfører lavt blodtrykk og eventuelt langsom hjerterytme.

Ortostatisk besvimelse er vanlig hos eldre. Den skyldes typisk behandling med blodtrykksmedisin, men kan også bare være et aldersfenomen. Det kan også skyldes nevrologiske sykdommer og mange andre tilstander.

Kardiovaskulær besvimelse skyldes oftest hjerterytmeproblemer eller innsnevringer i hjerteklappene.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.