Finter ut kneskadene

Smale finter, knær over tær, og landing på tærne. Slik skal håndballjentene unngå korsbåndskader. Landslagstrener Thorir Hergeirsson mener de riktige teknikkene må læres tidlig.
6.12 2013 05:00


Smale finter gjør faren for korsbåndsskader mindre.

– Norsk håndball er en suksesshistorie, mener lege og forsker Eirik Klami Kristianslund.

Da tenker han ikke på resultatene – den suksessen kan alle se. Nei, norske håndballspillere har noen av de friskeste og beste knærne også.

Skadefrie og best

– Elitespillerne klarer å jobbe på den riktige måten for å redusere skader, og samtidig har Norge fortsatt verdens beste håndballag, sier Kristianslund.

I doktoravhandlingen som han nettopp har forsvart, har han undersøkt hvordan kvinnelige elitehåndballspillere gjennomfører hopp og fintebevegelser.

Kvinner har et annet bevegelsesmønster enn menn, og det gjør dem mer utsatt for korsbåndskader. Belastningen på spillernes knær påvirker risikoen for en fremre korsbåndskade. Slike skader kan forebygges med riktig trening.

Norsk topphåndball har klart å halvere forekomsten av korsbåndskader ved å gjøre forebyggende trening. Det vi viser er at den teknikken som brukes i forebyggingsprogrammer, som vi vil at de skal bruke for å redusere belastningen på knærne, den brukes av toppspillerne, sier Kristianslund.

– Det er jo en mulig innvending mot endring av teknikk at du er redd for å tape prestasjon og at teknikken ikke er god i faktisk spill. Men vi ser på toppspillerne at noen av dem klarer å redusere belastningene, konstaterer han.


120 backer og vinger i den norske eliteserien stilte opp på undersøkelsen.

Belastende finter

Studien til Kristianslund har først og fremst sett på hvordan belastningene i finter kan reduseres, med utgangspunkt i én bestemt angrepsfinte.

– Fintene er en av de tingene som slår ut mest, særlig de bevegelsene som gjør at kneet kommer inn under kroppen. Vi pleier å si at vi skal ha «knær over tær», ikke knær på innsiden av tærne, forteller han.

– I tillegg er det bedre å gjennomføre smale finter i stedet for brede finter. Dessuten gir det å lande på tærne, lavere belastning enn å lande på hælene. Det er de tre faktorene som gir størst utslag, forklarer Eirik Klami Kristianslund.

Han mener at trening på de riktige teknikkene bør inn allerede blant de yngste spillerne.

– Det har vært mye fokus på å holde knærne over tærne. Men også dette med smale finter og smale bevegelser så foten ikke kommer for langt ut fra kroppen, bør legges vekt på, mener han.


Slik foregikk testingen. Angriperen skulle lure forsvareren i én retning og gå til den andre siden selv.

Må trenes tidlig

Men hvis håndballspillerne må lære seg å droppe de bredeste fintene, vil ikke det da påvirke spillestilen, gi dem færre muligheter og gjøre det enklere for forsvaret å lese spillet og stoppe angrepet?

Nei, mener mannen som trener de aller beste av dem, landslaget som lørdag møter Spania i den første kampen sin i VM i Serbia.

– Skademekanismer i håndball er noe vi ikke vet alle svarene på, sier en for anledningen ydmyk Thorir Hergeirsson til forskning.no.

– Det er klart at teknikk ofte er undervurdert i forhold til skader, så det er viktig å lære seg gode teknikker tidlig.

- Det er jo noe som tyder på at for eksempel et finte-sett med «kissing knees» kan være en belastning over tid, som til slutt kan føre til en kneskade. Dess tidligere en kommer inn med riktig teknikkutførelse, dess mer betyr det for å redusere skaderisiko, fastslår han.


Thorir Hergeirsson registrerer at andre landslag har en god del skader i perioder.

Hergeirsson mener det er veldig viktig for de beste å utvikle sine egne teknikker, ut fra noen grunnteknikker:

– Det handler om ulike teknikker og ulike kropper. Noen har lange bein og andre har korte. Det er fysiske forskjeller på hva som er en hensiktsmessig finte for de forskjellige spillerne. Men generelt er det viktige å lære seg teknikken tidlig, og så få den styrken som skal til for å gjøre en riktig tyngdeoverføring.

Tyngdeoverføring

– En god håndballspiller trenger minst å ha et godt skudd og en god finte. Dermed blir fintene veldig sentralt. En finte har en del tyngdeoverføring, men samtidig handler det om temposkifte. Det avgjørende er at du får gjort tyngdeoverføringen samtidig som du har et rolig tempo inn og et hurtig tempo ut, sier landslagstreneren.

– Men det er veldig vanskelig å endre en automatisert bevegelse. Dét er kanskje det viktigste for håndballen i fremtiden: Å få innlært gode, hensiktsmessige teknikker, sier han.

Hergeirsson opplever at det riktige treningsopplegget har effekt når det holdes høyt i bevisstheten, men at skadene kommer tilbake igjen når det glemmes.

Samtidig er det en utfordring for håndballen i de yngste klassene at alt er frivillig arbeid. Det er svært positivt for engasjementet, men det er svært varierende kunnskap hos dem som trener de små.

Viktig styrke

– Hvis en landslagsutøver skal overleve som toppspiller i den håndballen som spilles i dag, er det ingen tvil om at styrke blir viktigere og viktigere. Ulike typer styrketrening er kanskje den viktigste skadeforebyggende treningen for håndballspillerne våre, sier Thorir Hergeirsson.


Eirik Klami Kristianslund peker på at de lagene som har færrest skader, gjerne er de samme som får de beste resultatene.

Eirik Klami Kristianslund peker på at mindre skader også betyr bedre prestasjoner:

– Det er litt varierende forskning på dette området, men det begynner å komme noe innen fotball som viser at de lagene som har færrest skader, også er de som gjør det best.

– Hvis vi synser litt, så er det viktig for å gjøre en god karriere som idrettsutøver, å kunne holde seg skadefri og trene jevnt, sier han.

Thorir Hergeirsson vil ikke si noe om hvor store skadeproblemer andre landslag sliter med.

– Men jeg i samarbeidet med kolleger rundt i Europa og verden, og når vi møter andre landslag, registrerer jeg at det er en god del skader i perioder. Jeg tror dette er en internasjonal utfordring, sier han.

Nå ønsker landslagstreneren seg mer kunnskap om to andre problemer: skuldre og «jumper's knee».

– Det er gjort veldig mye bra forskning på idrettsskader i Norge, sier Thorir Hergeirsson.

Referanser

Eirik Klami Kristianslund, Motion analysis of drop jumps and cutting maneuvers, doktoravhandling, Norges idrettshøgskole, 2013

Eirik Kristianslund og Tron Krosshaug, Comparison of Drop Jumps and Sport-Specific Sidestep Cutting, The American Journal of Sports Medicine, 2013, Vol. XX, No. X DOI: 10.1177/0363546512472043 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

1600 opereres hvert år

Norges idrettshøgskole har arbeidet lenge med et større prosjekt om korsbåndskader. Hvert år opereres omtrent 1600 nordmenn for fremre korsbåndskader, og de fleste skader seg i ballidretter.

En korsbåndskade setter utøveren ut av spill i 6-12 måneder, og mange må avslutte idrettskarrieren. På sikt utvikler mange tidlig slitasjegikt som en konsekvens av skaden.

(Kilde: Senter for idrettsskadeforskning)

Dette er fremre korsbånd

Korsbånd er en type leddbånd som finnes inne i kneleddet. Funksjonen er å støtte og stabilisere kneet. Det er to korsbånd, det fremre og det bakre.

Det fremre korsbåndet har som hovedfunksjon å hindre at leggbenet sklir framover i forhold til lårbenet, samt at det hindrer kraftige innoverrotasjoner av leggen i forhold til låret.

(Kilde: Norsk Helseinformatikk)