Hvor blir det av fettet når vi trener?

Spør en forsker:SPØR EN FORSKER: Du løper hver dag på tredemølla, og etter en stund ser du at både magen og lårene har blitt mindre. Hva skjer når man forbrenner fett under trening?
31.5 2011 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Mange tenker nok de kan svaret på akkurat dette spørsmålet. ”Jo da, fettet brytes ned til energi og forbrennes og så…”

Men vet du hva som egentlig foregår, rent fysisk?

Vi spør Truls Raastad, som er professor ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole.

– Kort fortalt flyttes fettet fra fettcellene og over i muskelcellene, som utnytter energien som frigjøres når fettet brytes ned, forteller han.

Les også: Treningen som fjerner fettet

Den uønskede treerbanden

For å få et nærmere innblikk i hva som foregår, kan du bli med på en tenkt tur på tredemølla:

For ikke å falle av maskinen, beveger du bein og armer fort - og ofte lenge. Da trenger musklene mer energi enn når de får være i fred i sofaen. Med mindre du spiser kontinuerlig mens du løper, tar kroppen energien blant annet fra fettet rundt magen, på lårene og på armene.

Her har du fettceller, som inneholder triglyserider. Et triglyserid er tre fettsyrer og et glyserolmolekyl, hektet sammen.

Og det er denne treerbanden av fettsyrer vi forsøker å bli kvitt.

En av prosessene som settes i gang kroppen mens du halser fremover på løpebåndet, er at det skilles ut mer av hormonene adrenalin og noradrenalin. Adrenalin og noradrenalin hjelper blant annet hjertet til å pumpe mer blod for hver sammentrekning, men det har også en annen funksjon:


R’ene representerer fettsyrer, det grønne er glyserolmolekylet. (Illustrasjon: Foobar/Wikimedia Creative Commons)

– Når adrenalinet eller noradrenalinet når frem til en fettcelle binder det seg til en mottaker i cellemembranen til denne fettcellen.

– Den bindingen sender et signal inn i selve cellen, som aktiviserer lipasene, et enzym som allerede finnes inne i cellen, forteller Raastad.

Dette enzymet gjør så en av de viktigste jobbene i fettforbrenningen: det fungerer som en brekkstang for å bryte opp triglyseridene i fettcellen. Triglycerider kan nemlig ikke bevege seg gjennom cellemembraner.

Ved hjelp av lipasen slipper fettsyrene taket på glyserolmolekylet, og dermed kan de bevege seg ut gjennom cellemembranen og inn i blodstrømmen.

Innhuking til musklene

Du har nå rukket å løpe noen kilometer, og begynner å bli sliten. Musklene skriker etter energi – og i blodet finner vi redningen.

Der har vi nå nemlig de frigjorte fettsyrene, som beveger seg med sirkulasjonen fra magen, der de løsnet, og mot for eksempel lårmusklene.

Raastad forklarer hva som skjer når fettsyrer og lårmuskler møtes:

– I muskelcellene finner vi såkalte fettbindende proteiner (FABP). Når frie fettsyrer seiler forbi i blodet, huker disse proteinene dem inn, og trekker dem inn gjennom cellemembranen, forteller han.


Truls Raastad (Foto: NIH)

Men det dannes ikke energi i hele muskelcellen – den produksjonen er det cellens kraftverk, mitokondriene, som står for.

Dermed må fettsyrene reise enda en etappe, og på denne siste biten av reisen er hjelperytteren enzymet carnitine palmitoyltransferase, eller CPT.

– Fordi CPT er en del av transporten inn i mitokondriene, så finnes det faktisk kosttilskudd som kan gi deg ekstra CPT, og det reklameres for at det kan øke fettforbrenningen, sier Raastad.

– Uten at det så langt har vært spesielt godt dokumentert, legger han til.

Nedbrytning blir energi

Og nå, mens du holder på å forgå av svette og begynner å bli lei av spillelisten du har lagt inn på mp3-spilleren din, er fettsyrene dine endelig på plass der de faktisk kan være til nytte.

I mitokondriene settes det i gang en kjemisk prosess som brekker løs to og to karbonatomer av gangen. Fettsyren har en lengde på 16-20 karbonatomer, så en fettsyre på for eksempel 18 karbonatomer går da åtte runder i mitokondriene før den er fullstendig nedbrutt.

Energien som frigjøres i denne prosessen, sender mitokondriene ut i musklene – og voilà, du får en ekstra energiinnsprøytning som lar deg holde deg på båndet i enda noen meter.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse