Myndighetene sviktet hepatittsmittede

Over 1 000 nordmenn som mottok blodoverføring før 1993, kan ha blitt smittet av hepatitt C uten å vite om det. - Helsemyndighetene har ikke gjort nok for dem, sier direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial- og helsedirektoratet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette kan komme til å koste dyrt dersom pasientene krever erstatning. Erstatningssummene kan til sammen bli opp mot 200 millioner kroner.

Sosial- og helsedirektoratet ber nå alle som er usikre, og som har fått blodoverføring før 1993, om å teste seg hos legen sin for å finne ut om de er bærere av hepatitt C. Legene bes også om å være spesielt oppmerksomme.

Folkehelsa skal nå intensivere bekjempingen av hepatitt C i Norge.

- Ikke gjort nok

- I etterpåklokskapens lys er det lett å se at helsemyndighetene ikke har gjort nok for de som kan ha blitt smittet med hepatitt C-virus gjennom blodoverføring, sier Bjørn-Inge Larsen i en pressemelding.

Hepatitt C er et virus som smitter via blod, og svært sjelden ved seksuell omgang. Det ble identifisert i 1988, og siden 1990 har blodgivere i Norge blitt testet for viruset. Siden 1993 har testene vært sikre, og i dag sjekkes alle blodgivere.

Sendte oppfordring til blodbankene

- I 1990 skrev Helsedirektoratet til landets blodbanker: “mottakere av blod fra anti-HCV-positive (pasienter med antisoffer mot hepatitt C, red.anm.), bør vurderes undersøkt.” Flere blodbanker gjennomførte en slik oppsporing, men ikke alle, sier divisjonsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe i Sosial- og helsedirektoratet.

- Det nåværende direktoratet kjenner ikke til begrunnelsen for hvorfor ikke alle blodbankene gjennomførte denne oppsporingen. Direktoratet vil nå gjøre alt for å finne ut av disse forholdene, og har gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å komme med forslag til tiltak som må settes i gang for å nå personer som kan ha blitt smittet med hepatitt C ved blodoverføring, fortsetter hun.

Bjørneboe opplyser at samarbeidet med Folkehelseinstituttet kom i gang etter at direktoratets direktør ble kontaktet av NRK Brennpunkt.

Leverbetennelse

Hos 70-80 prosent av de smittede kan sykdommen få et kronisk forløp: mange utvikler en kronisk aktiv hepatitt med risiko for kronisk leverbetennelse.

Rundt 20 prosent av de som er smittet vil utvikle alvorlige leverproblemer 20-30 år etter smittetidspunktet. Mellom to og tre prosent av disse får leversvikt eller leverkreft.

De fleste kroniske bærere mangler klare symptomer, men enkelte kan ha uspesifikke symptomer som tretthet, anoreksi eller kvalme.

Dyr og ineffektiv behandling

Ved symptomgivende sykdom kan den smittede få influensalignende plager, slapphet, mageplager, utslett og leddsmerter, i tillegg til de mulige kliniske symptomene forstørret lever, forhøyede leverenzymer, lys avføring og mørk urin. Noen få pasienter får også gulsott.

Behandlingen av sykdommen er dyr, og bare halvparten av pasientene som gjennomgår behandling blir kvitt viruset. Behandlingen kan også gi alvorlige bivirkninger som influensalignende plager, hudlidelser og alvorlige depresjoner.

Kan trenge levertransplantasjon

Bare ved oppfølging over lengre tid og ved bruk av spesielle blodprøver kan man avgjøre om viruset fortsatt er tilstede i kroppen. De som er kronisk bærere av hepatitt C-viruset har vanligvis lite plager.

Etter mange års bærertilstand vil noen utvikle leverskade. Det er derfor viktig at personer som er kronisk bærere av hepatitt C-viruset regelmessig blir undersøkt med blodprøver.

Noen av de smittede vil på sikt utvikle alvorlig leversykdom, og enkelte vil trenge levertransplantasjon for å overleve.

20 000 smittet i Norge

I Norge er det fra 1989 til 2000 påvist rundt 20 000 mennesker som er smittet med hepatitt C. De fleste bærerne av viruset er injiserende stoffmisbrukere, som har blitt smittet ved deling av sprøyter.

I Oslo er over 70 prosent av de injiserende stoffmisbrukerne smittet med hepatitt C, i følge Folkehelseinstituttet.

Ifølge Verdens helseorganisasjon er nærmere 300 millioner mennesker smittet på verdensbasis.

Erstatningssaker

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har gitt 23 pasienter medhold etter at de reiste erstatningssak på grunn av at de ble smittet med hepatitt C gjennom blodoverføring.

- Til sammen er det blitt utbetalt nærmere 4,8 millioner kroner, i gjennomsnitt over 200 000 kroner til hver av pasientene, sier statistikkonsulent Helen Aure i NPE til Dagens medisin.

Ifølge NRK Brennpunkt kan mellom 1 000 og 1 500 personer ha blitt smittet uten å vite det. Sosial- og helsedirektoratet anslår på sin side at det dreier seg om 100 til 1 000 tilfeller.

1 000 pasienter som hver får innvilget 200 000 kroner i pasientskadeerstatning utgjør en regning på 200 millioner kroner.

Lenker:

Sosial og helsedirektoratet: Hepatitt C fra blodoverføring
Folkehelsa: Hepatitt C
Dagens medisin: Hepatittsmitte kan koste 200 millioner
Statens helsetilsyn: Hepatitt A B og C

Powered by Labrador CMS