Poliovaksine kan ha gitt kreft

Nye forskningsresultater sannsynliggjør forbindelsen mellom et apevirus som fulgte med poliovaksinen på 1950- og 1960-tallet, og enkelte kreftformer i mennesker.
2.4 2004 05:00

DNA fra apeviruset Simian Virus 40 (SV40) har dukket opp i 33 av 55 kreftsvulster hos mennesker som nylig er diagnostisert med en type lymfekreft kalt non-Hodgins lymfom, melder New Scientist.

- Vi har funnet en sterk forbindelse. Nå er spørsmålet om virusets DNA er der som en uskyldig tilstedeværende, eller om det spiller en rolle i å forårsake kreften, sier Felipe Samaniego, forsker ved MD Anderson Cancer Center i Huston i Texas i USA.

Viruset skal ha kommet inn i den menneskelige populasjonen via forurensede poliovaksiner sent på 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet. Infiserte mennesker kan spre viruset til andre via spytt eller andre kroppsvesker.

Forårsaker kreft hos gnagere

I laboratorieforsøk med gnagere har det lenge vært kjent at SV40 forårsaker forskjellige kreftformer, blant annet i hjernen, i bein, lungemembraner og i lymfesystemet. De siste årene har viruset dukket opp i kreftsvulster i mennesker, hos pasienter som lider av de samme krefttypene.

Det har imidlertid vært vanskelig å påvise en årsaksforbindelse mellom dette viruset og kreft hos mennesker, og forskjellige studier har gitt motstridende resultat.

- Sterkt signal

Mer enn halvparten av kreftpasientene i den nye amerikanske studien bar på DNA fra viruset. Et annet viktig moment er at i mange av disse tilfellene var et gen som koder for et protein som er innblandet i disse kreftformene hos dyr, skrudd på.

- Det er et sterkt signal om at virus har forårsaket kreften, sier Regis Vilchez, ekspert på SV40 ved Baylor College of Medicine i Huston. Hans forskning har nylig avslørt at 24 prosent av 115 pasienter med lymfekreft var bærere av viruset, mens ingen i den kreftfrie kontrollgruppen.

Han mener likevel at det er nødvendig med mer bevis for å nagle fast et årsaksforhold mellom viruset og lymfekreft hos mennesker.

100 millioner

Poliovaksinen ble først produsert ved å dyrke poliovirus i kulturer av apenyreceller. De viktigste produsentene var de store farmasøytiske firmaene i USA som leverte vaksiner til en rekke land i verden, inkludert Norge.

I 1960 ble det påvist et til da ukjent virus i cellekulturene som ble brukt til vaksineproduksjon. Det fikk betegnelsen SV40. Mesteparten av cellekulturene som var benyttet siden vaksineproduksjonen startet inneholdt SV40. Det meste av poliovaksinen som var fremstilt til da, inneholdt derfor også SV40.

I 1960 nedla amerikanske myndigheter forbud mot å bruke SV40-holdige cellekulturer ved produksjon av poliovaksine.

I Norge startet poliovaksinasjonen i 1957. Opp mot én million mennesker her i landet kan ha blitt vaksinert i årene 1957-63. Den forurensede vaksinen kan ha blitt gitt til så mange som 100 millioner mennesker verden over. Etter 1963 skal det ikke ha blitt brukt vaksine forurenset med SV40 i Norge.

Tilfellene av non-Hodkins lymfom har blitt nesten fordoblet over en tilsvarende tidsperiode, uten noen forklaring.

Ble “frikjent” i fjor

Det er ikke lenger siden enn 2003 at en studie “frikjente” apeviruset i Journal of the National Cancer Institute ved å se på pasienter med en sjelden kreftform i membranen som dekker lungene.

Nå svinger altså pendelen i andre veien igjen.

Ikke alle med SV40 utvikler lymfekreft, og forskerne bak den nye studien spekulerer i om kroppen holder infeksjonen under kontroll inntil det skjer en “omdannende hendelse”, for eksempel en annen sykdom.

- Da blir kanskje viruset reaktivert og forårsaker kreft, sier Samaniego.

De nye forskningsresultatene ble presentert mandag på et møte i American Association for Cancer Research i Orlando i Florida.

Lenker:

New Scientist: Monkey virus linked to human cancers

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse