Annonse

- Skogen gir helsegevinst

I Hedmark er skogen blitt brukt som rehabiliteringssted for arbeidsledige og sosialklienter. Etter 10 måneder er 80 prosent av deltakerne ute i jobb.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

COST

European Cooperation in the field of Scientific and Technical Research.

Startet i 1971 av Europakommisjonen.
34 medlemsland.

COST E39-prosjekt om skog og helse ble startet i 2004, og avsluttes med Hamar-Elverum-konferansen som pågår frem til 30. august.

Mer om konferansen og prosjektet: www.e39.ee

- Vi har oppnådd veldig gode resultater på dette prosjektet, sier Margrete Nøkleby, prosjektleder ved Fylkesmannen i Hedmark.

- Vi tror mye av den effekten skyldes at vi har brukt aktiviteter ute i naturen i prosessen med å få motivert og rehabilitert deltakerne til at de skal ut i jobb, sier hun.

Har skogen positiv effekt på folkehelsen? Dette spørsmålet var sentralt da delegater fra hele Europa var samlet i skogfylket Hedmark til konferansen ”Forests, trees, and human health av well-being” i regi av Det Norske Skogselskap.

Og Nøkleby ga på sett og vis svaret, da hun fortalte om det EU-finansierte Interreg-prosjektet ”Grenseløs grønn Finnskog”.

Fylkesmannen i Hedmark har samarbeidet med Skogsstyrelsen i Sverige, som har hatt tilsvarende prosjekter på gang i flere år.

Arbeidsledige og sykemeldte

Den ene delen av prosjektet, ”Grønn trapp”, er et ti ukers program for langtidssykemeldte, med formål å få dem tilbake i jobb.

Tre grupper á 20 personer har hittil fullført programmet. Av disse er 50 prosent nå i tilrettelagt arbeid.

”Grønn jobb” retter seg mot personer som har vært arbeidsledige og/eller sosialklienter i lang tid. Opplegget går over 1-2 år, og etter 10 måneder har 80 prosent klart å komme seg i jobb.

Noen av disse har aldri tidligere vært i lønnet arbeid.

- Deltakerne har fått delta i ulike aktiviteter ute i naturen, som gradvis har fått dem motiverte til å ønske å komme i jobb. Vi har brukt både helsepersonell og skogfaglige personer, forteller Nøkleby.

Aktivitetene i skogen har vært alt fra fisking og klatring i trær, til å være med og bygge en ny bro over en bekk, samt å merke traseen til Finnskogleden.

De har også lagt vekt på å gi deltakerne kunnskap om naturen, og lagt til rette for gode samtaler.

- Det er mye lettere å ha en god samtale over leirbålet ute i skogen, enn inne på kontoret til en saksbehandler, mener prosjektlederen.

- Er deltakerne folk som i utgangspunktet liker å være ute i naturen?

- Nei, ikke generelt. Vi fant også fort ut at i ”Grønn jobb”-prosjektet måtte det ligge et økonomisk element knyttet til fremmøte. Hvis folk ikke møter opp, blir de trukket i trygd.

- Men etter hvert som de kommer inn i rutinene, er det få som ikke møter opp, sier hun.

Foreløpig har de grønne prosjektene kun blitt tilbudt i indre deler av Hedmark, nærmere bestemt Finnskogen. Det vil trolig bli aktuelt å tilby lignende opplegg også i andre deler av landet.

Skogen og vi

Skogselskapets konferanse er avslutning på et prosjekt i regi av europeiske samarbeidsorganet COST.

160 forskere i 23 land har vært involvert, og konklusjonene tyder på at tilgangen til skog er av stor betydning for folkehelsen.

For eksempel viser en svensk undersøkelse av 42 000 menn bosatt i by, at 42 prosent færre menn som eier hytte vil bli førtidspensjonert enn de som ikke har hytte.

Fylkesmann og tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen åpnet konferansen med en personlig tale om sitt eget forhold til skogen.

- Min far var tømmerhogger. Min farfar var tømmerhogger. I morgen skal jeg selv ut i skogen, på reinsdyrjakt i Stor-Elvdal, sa Johnsen, som også lot tankene fly om hva som hadde skjedd med klimatrusselen, hvis hele resten av verden hadde vært som Hedmark.

For i Norges største skogfylket er halvparten av arealet skogkledd, noe som utgjør 20 prosent av all skogen i Norge. Det er et solid bidrag til Norges lagring av CO2.

- Vi eier skogen på samme måte som et barn eier sin mor, sa Johnsen, og siterte hjemfylkets skogdiktere Rolf Jacobsen og Hans Børli.

Forskning trengs

Sluttrapporten etter E39 konkluderer med at det trengs mer forskning for å kunne slå fast alle sammenhengene mellom skogen og folkehelsen.

Men det som virker klart, er at folks nærhet til trær påvirker deres generelle helse. Det å gå på tur i skogen virker stressdempende og stimulerer til økt fysisk aktivitet, som igjen gir bedre helsetilstand.

Studier av barn viser også at det å bruke skogen som arena for lek og læring gir bedre motoriske ferdigheter, utvikler selvstendighet og demper konflikter.

"Som man roper i skogen får man svar. Gjelder det samme inne i hodet også?"

Blant foredragsholderne som entret podiet hersket det bred enighet om at økt inaktivitet i befolkningen er en viktig årsak til helseproblemer, og at lettere tilgang på skog og grøntarealer i nærmiljøet kan motvirke denne utviklingen.

Oppfordringen fra konferansen går derfor til de som er ansvarlige for byutvikling, om at de legger til rette for grøntarealer som stimulerer til fysisk aktivitet.

Men det er ikke nødvendigvis nok å tilrettelegge, mener Roar Blom fra Nordland fylkeskommune, som viser til at 38 prosent av de som er inaktive oppgir mangel på tid som årsak til at de ikke er mer i fysisk aktivitet.

- 30 minutter er nok til å få helsegevinst. For svært mange blir dette oppfylt med god margin ved å sykle eller gå til jobben, påpeker Blom, som tror inaktivitet i mange tilfeller handler om holdninger.

Lenke:

Sluttrapporten til Grenseløs grønn Finnskog
 

 

Powered by Labrador CMS